(Dagbladet:) Tung norsk fotballhistorie var samlet i Lyns klubbhus på Kringsjå i går.

Her satt folk som har vært landslagskaptein (Hallvar Thoresen), Bayern München-klippe (Erland Johnsen), landslagssjef (Nils Johan Semb), Premier League-stjerne (Stig Inge Bjørnebye) og Champions League-gjenganger (Christer Basma).

Alle var de kommet for å lytte til, og lære av, norsk fotballs fremste samlingspunkt for tida: Landslagssjef Per-Mathias Høgmo.

- Svær prosess For nå er jobben med å etablere en ny, felles stil for de norske fotballandslagene i gang. Den røde tråden skal spinne seg fra seniorgutta og helt ned til 15-årslandslaget. 

- Vi ser på hvilke krav som skal stilles til spillestilen, rolledefinisjoner, metoder, progresjon og fokus, sier utviklingssjef i Norges Fotballforbund, Stig Inge Bjørnebye.

- Kort og godt må vi se på om det vi gjør, er godt nok. Det er en svær prosess, for det er mange landslag som må evalueres, fortsetter han.

Vil danne mal De rundt 50 tilhørerne som fikk et timeslangt foredrag fra Høgmo og hans analytiker Martin Foyston i går, besto hovedsakelig av spillerutviklerne i hver av landets 18 fotballkretser, pluss trenerne for de aldersbestemte landslagene. Etter presentasjonen demonstrerte Høgmo og Foyston sine prinsipper på feltet, gjennom ei økt med Lyns interkretslag i 16-årsklassen.

Etter hvert er håpet at standarden A-landslaget setter, også skal danne en mal for kretslagene i aldersbestemte rekker.

- Da får vi et gjennomsyret system, og vi får bygget en identitet, slik Nederland gjorde på 70-tallet - eller som Belgia har klart de siste åra, sier Bjørnebye.

- I dette arbeidet er Per-Mathias viktig, fordi han er så engasjert når det kommer til sånne prosesser.

- Finnes det ulemper ved å vedta en felles spillestil for alle landslagene?

- Det kommer an på hvor rigid du er. Nederland har definert en spillestil på A-landslaget. Et element er at de vil ha to midtstoppere som skal være gode nok til å klare seg alene på kontringer imot, uten hjelp fra backer. For å utvikle denne stilen har de spilt med tre midtstoppere på G15-landslaget - uten backer. Da gjør de tilpasninger, for å utvikle rollene. Vi er opptatt av riktig progresjon, sier Bjørnebye.

Vil styre kampene Per-Mathias Høgmo refererte både til John Stuart Mill, Torkild Brakstad, Tommy Svensson og Drillo da han skulle nevne sine inspirasjonskilder for tilhørerne i går.

- De siste 10-15 åra har jeg vært opptatt av å studere de beste internasjonalt, og utvikle min egen strategi ut fra det. Hele tida prøver vi å være i forkant av utviklingen, slik at når vi får bedre spillere opp, skal vi kunne utnytte de gode ferdighetene til å diktere spillet, sier Høgmo til Dagbladet.

- Det er sånn vi ønsker å gjøre det i Norge, og vi skal bli gode nok til å klare det - og styre kampene. For vi må slutte å fastslå at vi ikke er gode nok, mener landslagssjefen.

- Det er selvsagt fullt mulig å velge forskjellige strategier. Det er ikke sånn at jeg har rett. Men jeg har veldig tro på det vi gjør, fordi det er utført i praksis over lang, lang tid internasjonalt, både med landslag og klubblag.

Høgmo-stilen Høgmos landslag kommer til å ha 4-4-2 som utgangsformasjon, men viktigere enn tallene er samhandlingen offensivt, forteller landslagssjefen. Han vil ha spillere som har ballferdigheter, klokskap og bevegelighet god nok til å kunne diktere kampene, han vil true mellomrommet - gjerne ved å ha kantspillere som vandrer innover i banen - og han vil utnytte ubalanse hos motstanderen.

Defensivt skal det jobbes i soner, og han snakker ofte om blokka - som er de to stopperne og de to sentrale midtbanespillerne.

I tillegg er han opptatt av at gutta oppfører seg bra utenfor banen. Et punkt han nevnte i går, handlet om garderobekulturen:

- Når vi forlater Stade de France 27. mai, skal det ikke ligge igjen en teipbit etter oss. Sånn skal vi markedsføre Norge, sa Høgmo.

Høgmo vil legge trykk Han håper disse prinsippene han kan danne grunnlaget for resten av systemet, for i gjenoppbyggingen av norsk fotball er det avgjørende med en rød tråd, mener Høgmo:

- Det er veldig viktig at vi har en felles identitet, og at vi skaper den gjennom hvordan vi framstår både på og utenfor banen, sier landslagssjefen.

- Hvordan kan du bidra?

- Jeg kan bidra med å utvikle et fotballag, og dermed prege måten vi tenker på - og ønsker å spille fotball på. Og så kan jeg forhåpentlig bidra til å legge trykk på prosessene, og jeg kan utøve et aktivt lederskap. Som her i dag.