Nå snur det, Nils Arne

Det var rett og slett litt synd på Rosenborg og Nils Arne Eggen i går. Men Rosenborg viste klare tegn til forbedring.

TABELLSITUASJONEN gjør det enkelt å hente fram krisebegrepet fra sportsterminologien for å beskrive situasjonen i Rosenborg. Resultatet og sjansestatistikken fra Stavanger i går kveld underbygger alvoret. Likevel har Rosenborg mindre grunn til å være deprimerte etter seks tapte poeng enn etter tre. Fordi:

  • I seriepremieren mot Odd Grenland (tap 0-1) var elendigheten i stor grad selvforskyldt. Rosenborg var langt unna forventet standard - og hadde lite å skylde på.
  • Mot Viking handlet det om uflaks og uheldige marginer - og viktigst: Et Rosenborg-lag i positiv utvikling, tross alt.

DET VAR RETT og slett litt synd på Rosenborg i går. Viking framsto i en kraftig forbedret utgave etter serieåpningen, og skal ha all ære av jobbinga. Både konkret i gårsdagens kamp, og mer generelt gjennom uka - og i etterkant av den dårlige seriepremieren. Likevel fikk aldri Viking den motstanden Rosenborg faktisk virket i stand til å gi i går.

Mye uflaks og uheldige marginer - og kanskje en VM-klar norsk dommer - sørget for at Rosenborg ble tappet for avgjørende styrke bare i løpet av det første drøye kvarteret.

  • Etter 3 minutter: 1-0-målet kom da midtstopper Christer Basma sto skadet på sidelinja og venstreback Janne Saarinen mælte en klarering i kroppen på en forfjamset Toni Kuivasto og i mål.
  • Etter 17. minutter: Berre ramlet innenfor 16-meteren, fikk straffe - og dommer Terje Hauge viste i tillegg ut Odd Inge Olsen. Meget tøft dømt, kanskje helt feil.

MORTEN BERRE VAR overbevist om at han ble hektet av Odd Inge Olsen. TV-bildene ga ingen klare svar, men tydet helt klart på det motsatte av hva Berre hevdet. På den annen side: Det var ingen grunn til at han skulle snuble i sin egen legg hvis ikke det hadde vært en fysisk kontakt da han og Olsen passerte hverandre. Berre gjorde slett ikke noe sympatisk inntrykk da han først - tilsynelatende - filmet seg til en straffe, og deretter hylte etter rødt kort til Odd Inge Olsen.

Men vi gir Berre en solid dose velvilje på grunn av alt det konstruktive han bidro med ellers i kampen, og lar tvilen rundt straffesparket komme ham til gode.

Rosenborg-keeper Arason dempet elendigheten en smule ved å redde straffen. Men situasjonen forverret seg ytterligere da Rosenborgs landslagstopper, Erik Hoftun, måtte ut i pausen.

MEN ROSENBORG VISTE likevel klare tegn til forbedring. Fordi førsteelleveren var vesentlig forsterket med Christer Basma tilbake på midtstopperplass og Janne Saarinen tilbake som venstreback. Men mest fordi Rosenborg hadde skrudd opp tempoet og blitt mer direkte. Helt avgjørende suksessfaktorer. Og da er det bare et tidsspørsmål før det gir seg utslag i scoringer og seirer.

HELLER IKKE TABELLEN gir grunn til å snakke om krise i Trondheim: De to mest seriøse utfordrerne til Rosenborg er bare tre poeng foran: Lillestrøm og Viking. Jokeren Molde er fire foran. Så spørs det hvilken rolle Lyn etter hvert vil få i denne diskusjonen. Lyn er i øyeblikket serieleder, med maks pott og uten baklengsmål. Og spiller allerede kommende lørdag på Lerkendal.

Med all respekt for det Lyn har utrettet så langt denne sesongen: Forvent ikke at den kampen kommer til å bekrefte styrkeforholdet mellom det som i øyeblikket er topp og bånn.

LYN IMPONERTE riktig nok forsvarsmessig mot Lillestrøm, og kan fort etablere seg i tetsjiktet med en solid defensiv blokk i midtstopperne Tommy Berntsen og Steven Lustü - og midtbaneankeret Jonny Hanssen. Men framover på banen blir Lyn altfor tandre og omstendelige så lenge Helgi Sigurdsson er skadet. Lyns to scoringer kom på dødballer - og kunne antakelig ikke kommet på annet vis.

Det er en gåte at Lyn fikk tilbud om Morten Berre for noen uker siden - og sa nei. Berre har den gjennombruddsstyrken og frekkheten Lyn mangler.

HVIS DET ER KRISE i en tippeligaklubb i øyeblikket, så må det være i Lillestrøm. Selv om bare tre av foreløpig seks oppnåelige poeng gikk tapt mot Lyn, så var det krisetendenser over det Lillestrøm presterte på Ullevaal.

Laget virket tamt og nesten interesseløst - slik alle lag som ikke fungerer ser ut. Mest alvorlig var tafattheten i duellspillet. Antatt veikere Lyn-spillere var både kjappere og spenstigere - og oppsiktsvekkende ofte først på ballen, både i lufta og langs bakken. Veldig atypisk Lillestrøm.