LAGSPILLERDet er i hvert fall ikke manglende evne til lagspill som kommer til å stoppe Petter Northugs samarbeid med Skiforbundet. Her fra  5. divisjonskamp for Mosvik. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
LAGSPILLERDet er i hvert fall ikke manglende evne til lagspill som kommer til å stoppe Petter Northugs samarbeid med Skiforbundet. Her fra 5. divisjonskamp for Mosvik. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Nå trenger Petter klokere ledere

Alt for tett mellom de dårlige opplevelsene.

||| I KVELD er det invitert til Kongetreff i Mosvika når bygda hyller sin tvers igjennom egen Petter Northug. DDE kommer og det blir fors på brygga, men egentlig trenger du hverken det regionale legendebandet eller forspielet for å forstå det helt åpenbare:

•• Petter er ingen smågutt lenger.

Det er derfor Skiforbundet allerede er på vei opp til Mosvika med sine representanter i forkant av bygdefesten for å snakke ned nok en uheldig episode rundt norsk idretts desidert hotteste navn.

SPENNET mellom smågutt og skikonge er blitt i lengste laget det siste halvåret. Petter ser tilsynelatende ut som en reisende i gull og skandaler, men skraper du bare bitte litt i skandalene er de knapt noe å skrike om:

•• En fremmed leskedrikk, litt uenighet om lagstruktur i langrenn, et kortvarig anfall av dårlig OL-humør og et slag sponsret poker; det er ikke akkurat kraftig kost fra en 24-åring fra Mosvika.

Ikke fra noe annet sted heller; forresten.

Og der begynner idrettsledernes pedagogiske problemer.

EN ELLER ANNEN av dem må snart skjære igjennom for å ta vare på helheten i Petter Northug idrettskarriere. Han er det desidert største som er skjedd i moderne vinteridrett.

Nettopp den hverdagslige tilnærmingen til toppidretten gir han mye større kulturell gjennomslagskraft enn naturkraften Vegard Ulvang eller medaljeautomaten Bjørn Dæhlie. Utenfor sporet kan Petter vært hvem som helst, og det må han faktisk få lov til å være.

EGENTLIG har det lenge vært rom for individuell behandling av de beste langrennsløperne. Tidvis har det være vanskelig å se hvem som var løpere og hvem som var trenere. I så måte er det tradisjon for at sportens suverene pengeinnsamler lett kunne ha sklidd unna den første landslagssamlingen i Oslo uten å stå igjen med nye overskrifter om skandale.

Samtidig har norsk toppidrett på sitt beste helst vært et felles prosjekt. Det var det Petter Northug selv understreket ved inngangen til den flotte OL-sesongen sin, og det er slik jeg tror han helst vil ha det. I utgangspunktet er han en typisk kompisutøver. Det er jo derfor han på den omstridte tirsdagskvelden havnet passe snufsende på fotballkamp med Mosvik i stedet for på landslagssamling i Oslo. 

AT det likevel skar seg igjen, er selvsagt mer enn et eksempel på en ledelse som ikke klarer å formidle de nødvendige reglene for fellesskapet på en måte som gjør at Petter naturlig følger dem.

For erkjennelsen av at Petter Northug ikke er noen smågutt lenger, innebærer mer enn at han må slippe å stå skolerett for de andre landslagsutøverne. Den gjelder også hans egne valg.

Om akkurat dette forfallet var helt greit, vet han bare selv. Jeg føler ingen grunn til å kontrollere, og tror altså at skiledelsen også med fordel kan dempe den følelsen.

Sett fra utsida er Petter Northug en voksen utøver med mer enn nok sosial klokskap til å ta konsekvensen av at han som de fleste andre av oss får mer igjen ved å gi enn å ta.

DET er grunnen til at han neppe velger å bryte med landslaget bare fordi han føler seg urettferdig behandlet. Det blir en for tilfeldig begrunnelse. Med det nye Northug-tilpassete lønnssystemet har Norges Skiforbund egentlig gjort det innledende arbeidet for å tilpasse organisasjonen en virkelighet der en løper alene henter inn de fleste millionene.

Men samtidig som Petter fortjener millionene sine, fortjener han også ledere rundt seg som er kloke nok til å bygge gode fellesskap. Det kravet rekker også utover Skiforbundet; det er ærlig talt ikke så mye helhet over utspillene fra de som sammenhengende trekker Northug mot sine mer eller mindre private langrennsforetak.

gjelder det å være voksen både her og der.

Eller som Martin Johnsrud Sundby skjønte det i etterkant av den misforståtte skoleretten mot Petter:

- Jeg opplevde forhøret av Petter foran 25 andre løpere som ekkelt. Jeg var ikke forberedt på det, og burde sagt ifra, sa Martin til TV2.

Det er sunn etterpåklokskap. Så gjenstår det bare å tenke litt mer i forkant. Topplangrenn er ikke for småunger lenger.