FRIIDRETTENS HARDE KRAV FUNGERER: Russland er presset til å møte ledelsen i det internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF). Oppfyller de ikke kravene om full tilgang til dopinglaboratoriet i Moskva, kan Darja Klisjina og de andre stjernene også bli utestengt fra mesterskapene. FOTO: Frank Robichon / EPA / NTB Scanpix
FRIIDRETTENS HARDE KRAV FUNGERER: Russland er presset til å møte ledelsen i det internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF). Oppfyller de ikke kravene om full tilgang til dopinglaboratoriet i Moskva, kan Darja Klisjina og de andre stjernene også bli utestengt fra mesterskapene. FOTO: Frank Robichon / EPA / NTB ScanpixVis mer

Russland fortsatt utestengt fra internasjonal friidrett

Nå truer friidretten med å stenge henne ute. Det gir russerne panikk

Russland anker til CAS. Frykter at friidrettens utestengelse smitter.

NÅR det russiske friidrett (RusAF) denne uka leverer inn anke til Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) fordi de fortsatt er utestengt fra internasjonale konkurranser, er det et hyggelig tegn på panikk:

  • Russland er redd for smitteeffekten av friidrettens harde linje.

Tilsynelatende er ikke det ennå så mye å engste seg for. Etter at de olympiske lederne for en drøy uke siden presset Verdens Antidopingbyrå (WADA) til å lirke Russland inn bakdøra, ser det ut som IOC-president Thomas Bach har gjenvunnet den stramme kontrollen over internasjonal idrett.

Det uforutsigbare er russerne selv. For hvor langt vil den russiske toppledelsen tillate at den gamle svindelen fra Sotsji-jukset blir vist fram til vestlig spott og spe?

DET er her friidretten under IAAF-president Sebastian Coe har valgt en helt annen vei enn Thomas Bach ved å holde fast på de opprinnelige kravene for å slippe Russland tilbake i vanlig konkurranse. Det innebærer en innrømmelse av statssvindel slik dette jukset er rystende beskrevet i McLaren-rapportene, men mest av alt tilgang til alle prøvene av russiske friidrettsutøvere som ligger i det avstengte laboratoriet i Moskva.

Den labben var ment å være et senter for russisk antidoping, men fungerte mellom 2012 og 2015 i stedet som senter for statlig doping. Det er en ikke helt uvesentlig forskjell som flertallet i WADA altså bestemte seg for å se ganske mildt på.

Friidretten har valgt en langt tøffere linje, og kan i beste fall få raske resultater.

FOR den nye russiske CAS-saken viser igjen at Russland reagerer bare det internasjonale presset er hardt nok. I vår truet friidretten med stryke landet som medlem av IAAF om russerne ikke kom med innrømmelser. Det ville ha betydd at yndlingen Darja Klisjina bosatt i USA og absolutt alle andre russiske utøvere ville forsvinne fra mesterskapene. Da ble det plutselig bevegelse i den russiske ledelsen.

Nå kom den paniske anken til CAS nesten direkte etter at Sebastian Coe utfordret vedtaket i WADA. Det er ingen grunn til å tro at CAS finner noen juridisk grunn til å overprøve IAAFs rett til selv å velge kriterier for hvilke land som kan være med i organisasjonen. Tross alt var det friidretten som utestengte Russland før WADA reagerte.

Derimot er det ganske sannsynlig at russerne ganske raskt gir ekspertene fra IAAF muligheten til å sjekke de gamle dopingprøvene de ønsker i Moskva.

WADA har også krevd en slik tilgang. Hvis det ikke skjer før 1.desember vil de etter løftene bety at Russland blir utestengt fra dette internasjonale fellesskapet av dopingjegere på nytt. Problemet er bare at WADA har brutt løfter før.

Derfor har så mange utøvere har mistet tilliten til de olympiske lederne av denne felles dopingkontrollen. Tidligere denne uka kom WADAs egen utøverkomite under opprørsleder Beckie Scott med en knusende uttalelse mot sin egen organisasjon:

- Det veikartet som rene utøvere og WADA fulgte, endte med at WADA-ledelsen guidet russerne om hvordan de likevel kunne bli godkjent for så å redusere betingelser. Alt dette mens hensynet til verdens utøvere ble kuttet ut, lød det i uttalelsen. Så føyde utøverne bitende til:

- En uløselig situasjon kan ikke løses ved at myndighetene som setter reglene , deretter tøyer de for å hjelpe de som har brutt bestemmelsene.

Men dette er altså mulig i den olympiske idretten.

HVA som er mulig for friidretten når de opprettholder kravene, får vi se fram til desember. Denne uka hadde den respekterte nordmannen Rune Andersen og hans spesialutnevnte komite det først møtet for å se hvordan de kan få Russland med igjen. Det endte med at russerne nå blir invitert til en felles samling med komiteen for å finne en løsning.

For selvsagt er akkurat det målet. Seinest i EM i sommer var det flere rene russere som leverte flotte idrettsprestasjoner. De ønsker like sterkt et troverdig kontrollsystem som hindrer juks.

På samme vis har russisk friidrett selv gjort en god jobb for å rette opp gamle synder. Det er ikke RusAF som er problemet lenger; det er de politiske myndighetene over dem som av nasjonalistiske grunner fortsatt holder dopinglaboratoriet stengt.

Da har friidretten all grunn til å kjøre hardt videre.

Nå beskytter de alle utøverne.