MEST POPULÆRT:  Therese og de andre skistjernene dominerer mediene uansett årstid. Her fra den siste NM-distansen på Beitostølen lørdag. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
MEST POPULÆRT: Therese og de andre skistjernene dominerer mediene uansett årstid. Her fra den siste NM-distansen på Beitostølen lørdag. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Nå utkonkurrerer Therese og vennene hennes alle året rundt

Nasjonalsporten kan velge sesong som den vil.

MED en NM-avslutning med rekordoppslutning helt inn i april, viste langrennsporten sin unike posisjon i norsk idrett:

•• Therese Johaug og vennene henne har tatt grepet på publikum og TV-seere året rundt. 

Det gjør at norsk langrenn kan utfordre hvilken som helst annen idrett når som helst. Den nasjonale oppmerksomheten vinner sporten uansett. Der når ikke resten av norsk idrett opp med et mulig unntak av håndballjentene i sitt EM eller VM noen dager før jul hvert år,  samt forhåpentligvis i OL i august.

Ellers trumfer Therese og de andre langrennsløperne alle.

DET er et interessant utgangspunkt for den aktuelle debatten om når det er best å spille seriefotball i Norge. Selv den ellers så mektige fotballen blir mediemessig utkonkurrert så fort hvem som helst av skiheltene finner en svenske eller russer å konkurrere med i sporet.

De daglige tallene fra netttrafikken forteller tydelig om endrete sportsvaner det siste tiåret. Der sportsidene i papiravisene lenge var totalt dominert av fotball ut fra forventningene om at det var dette leserne ønsket, gir nettet en helt annen mulighet til å kontrollere den reelle interessen. Da må redaksjonene prioritere annerledes:

•• Mens leserundersøkelser fra 1980 -og 90-tallet kunne forsvare en sterk overvekt av fotball i sportsdekningen, er det nå umulig å komme utenom langrenn som sport nummer en.

Det er dette de fleste vil lese om.

Og det året rundt.

EN stund ble disse nye leservanene forklart med Petter Northugs helt spesielle posisjon. I selve gjennombruddet for langrenn som medievinner, var det riktig. Det var Petter med sin annerledes måte å konkurrere på som åpnet denne sporten for et bredere publikum, godt hjulpet av de regel -og konkurranseendringene som har kommet med Vegard Ulvang som ny internasjonal sjef.

Nå er også dette bildet forandret:

•• Der skihelten for sju, åtte år siden måtte være Petter, kan det nå være nesten hvem som helst av de beste løperne.

For leserne er det like spennende med de nye stjernene som Heidi Weng, Ingvild Flugstad Østberg eller Emil Iversen. Og er det Charlotte Kalla eller en finne og en russer som mener noe om Therese og alle vennene hennes, koker det på alle platene på nettet

OVER tid vil denne dominansen presse de andre idrettsgrenene til å ta hensyn til langrenn før de planlegger sin egen sesong. Konkurranse mellom ulike typer norsk eliteidrett er såvisst ikke noe mål i seg selv. Likevel er det nødvendig å kunne dette markedet for å utvikle sin egen topp -og breddeidrett på en klokest mulig måte.

Her må også skilederne ta noen valg. Årets andre del av NM på snøsikre Beitostølen i april, ble en suksess med et miljø som bare blir enda sterkere fordi nesten alle får være med. Det tette forholdet mellom de beste og de nestbeste i langrenn, er til å lære av. Om noen lurer på hvorfor norsk langrenn utkonkurrerer alle internasjonalt for tida, er det bare å sjekke startlistene fra NM. På 5 og 10 km  var det 200 løpere i kvinneklassen og 400 blant mennene; de fleste av dem med langrenn som yrke.

LØNNINGENE i feltet varierer sterkt, men nå er interessen spredt så jevnt utover landet at det på ulikt vis er mulig å finansiere lokale og regionale satsinger. Det kan bety at hensynet til rekruttering og snøsikkerheten forskyver sesongen noen uker utover våren.

I så fall kan langrenn trygt tenke på det som best utvikler sporten selv.

Alle de andre må bare tilpasse seg.  

Lik Dagbladet Sport på Facebook