Nå venter vi forgjeves

Petter Northug kommer nok igjen, men neppe resten av norsk herrelangrenn.

KJEMPER FORGJEVES ALENE: Petter Northug har ikke noe lag med seg i Tour de Ski. Det vises tydelig nå som han blir stadig mer sårbar.
FOTO: Gorm Kallestad / Scanpix
KJEMPER FORGJEVES ALENE: Petter Northug har ikke noe lag med seg i Tour de Ski. Det vises tydelig nå som han blir stadig mer sårbar. FOTO: Gorm Kallestad / ScanpixVis mer

RENT MATERIELT har norsk langrenn aldri stått sterkere enn i dag. Skiforbundet er en markedsvinner med inntekter og ressurser sporten knapt har opplevd før. Målt mot alle konkurrentene er Norge en stormakt i denne idretten. Det bare ser ikke slik ut når gutta er i sporet.

For i det Petter Northug viser stadig flere svakheter, blir bildet enda tydeligere:

•• De norske herreløperne er distansert på alle andre øvelser enn sprint.

Det passer dårlig mens hjemmepublikummet gjør klar til skifest i Holmenkollen.

UNDERVEIS i en stadig svakere sesong har jeg vært opptatt av at de skuffende resultatene er et felles ansvar for hele skimiljøet. Det blir for enkelt å gi den sentrale ledelsen og landslagsmiljøet all skylden. Tross alt hentes våre beste løpere fortsatt fra dette laget selv om stagnasjonen på guttas distanserenn har vært synlig i flere sesonger på rad.

Hadde enkelte trenere eller noen andre treningsmiljøer hatt bedre opplegg enn landslaget, ville det allerede ha gitt resultater. Men det er jo fortsatt det som mangler.

PÅ SAMME måte er det forlengst blitt satt i gang studier for å finne ut hvordan treningsopplegget kan forbedres uten at disse undersøkelsene har gitt klare svar. Det skulle bare mangle. Langrenn på dette nivået er fortsatt en høyst individuell idrett med sannheter som helst forblir det riktige bare for de enkelte løperne det gjelder.

Dette er også noe av grunnen til at Petter Northug gjennom sine suksessvintre har fått lov til å være seg selv. Hans framgang kan ikke uten videre kopieres.

MEN når han nå trenger hjelp for å holde følge med de aller beste konkurrentene, er det nettopp et manglende fellesskap som avsløres. Da det imponerende Tour de Ski-feltet jaget bonussekunder fra start på dagens 20 kilometer, var det egentlig ingen norske løpere med på jakten. Det landslaget som seinest i fjor smykket seg med tittelen "verdens beste" var nærmest utradert i feltet.

Mens svenskene jobbet målbevisst for å løfte fram Marcus Hellner i sammendraget og de fleste andre konkurrentene uten særlig hell forsøkte å bremse Dario Cologna, kom ikke Norge nærmere taktisk enn Petters egen svingende padling på vei opp bakken til en kort jukseseier i den fjerde innlagte spurten.

Det var forøvrig ikke noe vakkert syn. Dette var bonussekunder Petter Northug var nødt til å miste.

OM en priviligert norsk skiidrett er nødt til å miste det meste i herrelangrenn, avgjør miljøet og landslagsledelsen selv. Foreløpig virker det snålt for sportens mest ressursrike lag å stille med en sterkt redusert tropp i Tour de Ski.

Mangelen på bredde i troppen var tydelig på den klassiske delen av denne fellesstarten. Der var det ingen spesialister som tok jobben med å beskytte Petters posisjon i sammendraget. Såpass burde vært en selvfølge for et landslag, selv om selve resultatet av innsatsen ikke hadde kommet like automatisk.

FOR i klassisk herrelangrenn er Norge på defensiven. Det i seg selv er et stort kulturelt tap.

Det er ikke lenge siden et samlet Ski-Norge skrek seg til å ha med klassisk langrenn videre mens resten av sporten helst bare ville drive med den nye skøyteteknikken.

Nå vet vi visst ikke engang hva vi vil drive med. Flere går på ski enn noen gang; det er flust med langrennstalenter som dels dominerer de internasjonale juniorklassene, men det holder likevel ikke helt fram når det blir alvor i voksen alder.

To måneder før VM på hjemmebane har vi mistet grepet på gutteklassen i nasjonalidretten vår, og det finner vi ikke igjen ved å prøve å hindre de raske konkurrentene i å gå forbi.

For det har allerede skjedd.