Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Nå vil jeg bli verdensmester

I Oberstdorf ble han knocket ut før finaleomgangen. I går fløy han fra alle i hoppukeavslutningen i Bischofshofen og tok den første seieren siden Espen Bredesen vant i 1994. - Et gledessjokk, sier Romøren til Dagbladet.

BISCHOFSHOFEN (Dagbladet): Nå legger han lista enda høyere.

- Nå vil jeg bli verdensmester i Val di Fiemme. Fram til i går har jeg ikke sagt det høyt, bare tenkt det innerst inne.

Etter førstehoppet lå han på åttendeplass.

- Da jeg landet på 130,5 meter i finaleomgangen, skjønte jeg at jeg hadde beholdt plassen min. Etter hvert håpet jeg på tredjeplass, bak Roar Ljøkelsøy og Sigurd Pettersen. Seieren var guttedrømmen som gikk i oppfyllelse, sier Romøren.

Før gledessjokket i går hadde han vunnet klubbmesterskapet i Hosle et dusin ganger, to norgesmesterskap, COC-renn og norgescuprenn.

Sta og egen

- Seieren i går har gitt mersmak. Forhåpentlig er den bare starten på noe mer og større. Jeg er sta og egen, jobber hardt med tekniske detaljer og gir aldri opp. Nå fikk jeg skikkelig betaling for strevet.

Etter rennet kvitterte han ut 150000 kroner i premiepenger

Pengene kommer han til å sette på bok, inntil videre.

Ærlig som han er, innrømmer Romøren at han hadde gode forhold da han hoppet.

- Sammenliknet med hopperne som kom bak meg, hadde jeg flaks med vindforholdene. Men det er som Mika Kojonkoski sier: - Gode hoppere har alltid flaks.

Klinket til

Etter førstehoppet på 126,5 meter tenkte han ikke på seier.

- Da kastet jeg meg for mye framover, og ble alt for lav utover i svevet. I finalen var jeg mer tålmodig, og tråkket skikkelig ned i hoppkanten. Jeg visste at oppdriften tilsa noe rundt åttendeplass og klinket til, sier Romøren.

Også tidligere har han hoppet seg kraftig opp i finaleomgangen.

- En gang avanserte jeg fra 26.- til sjetteplass, i sommer hoppet jeg meg opp fra 31.- til tolvteplass i et plastrenn. Konkurransen er ikke ferdig etter ett hopp. Det gjelder å stå på hele veien, sier Romøren.

Takker kompisene

- En av de de største suksessgrunnene er det sterke kameratskapet på landslaget. Ingen er mer kompiser enn oss. Vi støtter hverandre i motgang, og drar hverandre framover. Å ha kompiser har mye å si, også i hoppsporten, sier Romøren.

Etter rennet i går måtte han først på pressekonferanse, deretter på dopingsjekk. Flyet hjem gikk uten ham.

En mer hektisk dag har han aldri opplevd.

Heller ikke noen morsommere og mer innbringende.

ENDELIG BEST: Bjørn Einar Rømøren opplevde sin morsomste dag som idrettsmann i går. Den mest innbringende også. Og nå gleder han seg vilt til VM.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media