BLE HØRT: Maiken Caspersen Falla har fått flere sprintere med seg på langrennslandslaget for kvinner. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BLE HØRT: Maiken Caspersen Falla har fått flere sprintere med seg på langrennslandslaget for kvinner. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Større sprintlag og mer sprintfokus for Maiken Caspersen Falla

– Naivt å ikke trene på det og tro man skal gjøre det bra

I over ett år ga Maiken Caspersen Falla klar beskjed om at sprint måtte vektlegges mer hos det norske landslaget. Nå har sprintstjernen fått viljen sin.

SOGNEFJELLET (Dagbladet): Maiken Caspersen Falla gjennomførte nok en strålende vinter. Seier sammenlagt i verdenscupen i sprint, OL-sølv og bronse i Pyeongchang var høydepunktene for 27-åringen.

Likevel var ikke Falla helt fornøyd da sesongen skulle oppsummeres. Falla har lenge savnet mer sprintspesifikk trening på langrennslandslagets samlinger. Allerede under verdenscupavslutningen i Canada forrige vinter sa hun til Dagbladet at laget måtte øve mer på sprint.

Falla ble ikke hørt før OL-sesongen og måtte seg slått av Stina Nilsson på oppløpet i Pyeongchang. Nå har tilbakemeldingene til det norske sprintesset fått gehør. I tillegg til Falla og Kathrine Harsem har Mari Eide og Tiril Udnes Weng fått plass i denne sesongens landslag.

– Da jeg hørte de skulle være med ble jeg veldig glad, det må jeg få lov til å si. Jeg synes det er kjempekult at vi tør å satse litt på sprint, sier Falla om avgjørelsen.

I 2013 ble det som hadde vært et sprintlag innad i kvinnelandslaget fullt og helt lagt inn under distanselaget. For første gang siden da er det fire typiske sprintere og en tydeligere satsing på sprint.

– Jeg håper at de kan være med og løfte sprintsatsinga på laget. Det er snakk om å trene på dueller og hurtighet og sånt. Det må man gjøre sammen, det er vanskelig å gjøre alene, sier Falla.

Den nybakte landslagssjefen Ole Morten Iversen er godt fornøyd med sin nye gruppe av utøvere. Han er sikker på at Falla vil ha positiv effekt av å få flere sprinttyper inn i laget.

– Det er opplagt det at det er en fordel for Maiken å ha med flere på laget med gode fartsegenskaper, det tror jeg vi kan dra nytte av alle sammen, sier Iversen.

Naivt

For flere av de norske kvinnene slet med sine utenlandske konkurrenter i sprint i sesongen som gikk. Verken Marit Bjørgen, Ingvild Flugstad Østberg eller Heidi Weng leverte i nærheten av sitt vante nivå. Med én pallplass dem imellom er det tydelig at grep må gjøres. Heidi Weng var bare i én sprintfinale forrige sesong, da hun ble nummer seks i Planica.

– Jeg fikk ikke til sprint så bra som jeg ville i år, men jeg hadde en kjempebra sprintsesong med flere pallplasser og én seier for to år siden. Jeg har veldig lyst til å komme tilbake til det nivået at man er med i finaler. I stedet for å ta fem skritt tilbake vil jeg ta ett skritt fram fra der jeg har vært, så det er veldig fint å ha med folk som er raske. Nå har det bare vært Maiken som har levert, vi andre har ikke prestert i sprint, sier Weng.

En av de store frustrasjonene til Falla har vært at det ikke har vært nok økter beregnet for sprint i løpet av landslagets samlinger de siste åra. Gjerdrum-løperen kaller det naivt å forvente at de norske jentene skal være best uten å trene mer spesifikt.

– Jeg tror det er ganske naivt å ikke skulle trene på sprint og kunne regne med å gjøre det bra. Det har kommet mange nasjoner som gjør det bra der, det er der det er størst konkurranse, så det at vi skal gå en hel treningssesong og nesten ikke trene på sprint og komme på vinteren og være overrasket over at vi blir slått det jo er litt naivt, sier Falla til Dagbladet.

Ole Morten Iversen lover ingen sprintrevolusjon etter å ha tatt over det norske landslaget, men resultatene fra hans svenske disipler de siste åra viser at trønderen har hatt stor suksess med å dyrke fram resultater på øvelsen.

– Det stemmer jo det, men spørsmålet er om det var tilfeldig eller på grunn av meg. Jeg tror ikke det var på grunn av meg, i hvert fall ikke bare det. Vi hadde ikke noe sprintfokus, vi hadde ikke noe sprintlag, vi trente ikke mye av det folk oppfatter som sprintøkter. Det er på en måte litt merkelig, sier Iversen.

Therese Johaug stråler av glede og pågangsmot etter to tøffe år i kulda. Video: Lars Eivind Bones og Fredrik Stuve / Dagbladet Vis mer Vis mer

Fokus på hurtighet og teknikk

Iversen går fra å være trener for en av verdens beste sprintere til den andre da han bytter ut Stina Nilsson med Falla og Norge. Det var ikke bare Nilsson som skinte under Iversens ledelse. I sesongfinalen i Falun, hvor svenskenes ener sto over, hadde de tre andre jenter i finalen. Hanna Falk vant, mens Jonna Sundling ble nummer to og Anna Dyvik endte på fjerdeplass. Det imponerer Falla.

– Det som nesten er mest interessant er hvordan de har blitt så gode i sprint for de har et ungt lag hvor mange har vært i finaler og semifinaler. De har gjort det bedre enn oss, og de er jo fem år yngre, så hva de har gjort for å få fram den styrken på sprint som vi ikke har er veldig interessant. Det virker som han har noen ganske klare tanker om det. Vi har hatt noen økter her som har vært litt nye, så det er spennende, sier Falla.

Det er særlig fokus på hurtighet og teknikk i stressa situasjoner som Iversen ønsker å ta med seg inn i det norske treningsopplegget.

– Det som jeg kanskje kommer inn med som er litt nytt er at jeg alltid har hatt litt mer fokus på det jeg kaller fartsegenskaper. Det å være litt tøffere på å trene hurtighet i varierte former som kanskje kan bidra. For meg handler det om å bli bedre som skiløper, ikke først og fremst bedre i sprint, men kanskje det hjelper på sprint også, sier Iversen til Dagbladet.

Iversen understreker at han ikke ønsker å kjøre typiske sprintøkter hvor utøverne trener med stor oppsamling av melkesyre. I stedet handler det om å gjøre gode teknikkvalg i stor hastighet og trene på det som skjer på oppløpet.

– Jeg er ikke den som er mest opptatt av syretrening med melkesyre oppunder øra veldig ofte. Det går mer på fartsegenskaper og da handler det mye om teknikk, egentlig. Det er mye taktikk, mye det å klare å gå fort i stressede situasjoner, det er mer det enn melkesyretrening. Sprint er en langrennskonkurranse som varer i 2–3 timer og det er ikke nødvendigvis den med høyest toppfart eller best prolog som vinner, det handler om å gjøre gode tekniske og taktiske valg og spesielt i finalen og på oppløpet hvor det blir avgjort, forklarer Iversen.

Hjalp Nilsson

Den oppskriften har fungert suverent i Sverige. Stina Nilsson viste allerede tidlig at hun var et sprinttalent av de sjeldne, men med Iversen som trener har hun passert Falla til å bli den beste allroundsprinteren i feltet.

– Hun har alltid vært god i felt, og så ble hun en god prologløper, det var kanskje noe jeg bidro med for to år siden, fra å være en litt rufsete prologløper ble hun mer enn god nok, også har hun vært veldig god til og elsker å gå i felt og i heat. Hun er veldig trygg på seg selv, så når hun fikk styre feltet og gjøre ting på sin måte var hun vanskelig å slå, sier Iversen.

Særlig har 24-åringen fra Malung hatt et klart overtak på konkurrentene inne på oppløpet. Det forspranget håper det norske landslaget nå å utjevne.

– Stina var og av dem som jobbet mye med finishen og det som skjer de siste hundre meterne. Det blir jo avgjort enten med dobbeltdans eller staking, vi vet jo det. Du er litt pressa fra konkurrenter så da får man bare trene litt på det, sier Iversen.

Til tross for sykdom og en pågående antibiotikakur som har plaget Falla i den første måneden av sesongoppkjøringen stortrives Falla med det nye systemet.

– Det er veldig morsomt å få litt nytt syn på ting. Det er veldig lite som skal til for at man føler at noe er nytt, det kan være to økter i måneder man gjør annerledes og så gir det en ny giv, sier Falla.