INGEN Å SKYLDE PÅ: John Arne Riise (t.v.) prøver på noe han ikke burde gjort, mister ballen til Vikings Claes Kronberg og noen få sekunder senere har bortelaget utliknet til 1-1. Etterpå ga Riise dommeren skylda for alt. Mens lillebror Riise, Bjørn Helge, framsto som en leder og ga storebrorens vurderingsevne karakteren stryk. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
INGEN Å SKYLDE PÅ: John Arne Riise (t.v.) prøver på noe han ikke burde gjort, mister ballen til Vikings Claes Kronberg og noen få sekunder senere har bortelaget utliknet til 1-1. Etterpå ga Riise dommeren skylda for alt. Mens lillebror Riise, Bjørn Helge, framsto som en leder og ga storebrorens vurderingsevne karakteren stryk. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpixVis mer

Når Bjørn Helge Riise framstår som en statsmann, bør storebror John Arne se seg selv i speilet

John Arne Riise har bare en vei ut av den negative spiralen han har spilt og snakket seg inn i. Han må bli god igjen.

JOHN ARNE RIISE (35) har gjort det igjen. Dessverre. Ute av stand til å se andre sannheter enn sin egen har han nok en gang havnet i problemer gjennom å gjøre temperamentet, som er en god ting når det kanaliseres riktig, og sitt eget sjølbilde, som historien har vist ikke alltid gjør ham tjenester, til en destruktiv miks. For det er når alt er bra og enda et mål er nådd disse to faktorene har en lei tendens til å kortslutte for en av Norges mest meritterte fotballspillere.

Som om det er omverdenens skyld, og ikke hans egen, at forventingene og kravene han stiller til seg selv ikke blir oppfylt.

RASERIUTBRUDDET OG DOMMERSJIKANEN for åpne mikrofoner etter kampslutt mot Viking bør påtales av Norges Fotballforbund. Vi vil ikke ha slike rollemodeller i fotballen. Vi kan ikke ha slike rollemodeller i fotballen. Og når lillebror Bjørn Helge Riise, som også har en smule temperament, framstår med statsmannsaktige og godt utviklede diplomatiske egenskaper i galskapens etterspill, forteller det alt om hvor langt John Arne Riise gikk over streken.

Det er det overtrampet NFF må synliggjøre gjennom å ilegge straff.

PLUSS TI TUSEN tilskuere på Colorline Stadion mot Brann for et par uker siden - John Arne Riises Aalesund-debut og første kamp på det øverste nivået i Norge - ble enda en milepæl i 35-åringens lysende karriere. Etter en lang og hard kamp med norsk toppfotballs lojalitet overfor Norsk Tipping - en kamp fotballen for øvrig vant 10-0, men som også John Arne på sitt vis vant - var han hjemme igjen, klar for å realisere den uttalte drømmen om å spille ball ved siden av lilleror Bjørn Helge, han og Bjørn Helge for AaFK, selveste moderklubben. Men debuten gikk ikke så bra, da Aalesund trengte alt det han en gang hadde av krefter og duellstyrke i sluttminuttene mot Brann, tapte han den matchavgjørende mann mot mann-duellen med Azar Karadas så det sang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppstemt av anledningen og det fulle huset som var der for å ønske den fortapte sønnen velkommen hjem, beit han det i seg.

Det var tross alt en stund siden han hadde spilt konkurransdyktig fotball.

Det hadde sine forklarende grunner.

BALLTAPET TIL VIKINGS Claes Kronberg hadde ikke det. Det fantes ingen formildende omstendigheter da John Arne Riise driblet seg inn i elendigheten og ble fratatt ballen midt på egen banehalvdel. Det var bare svakt. Men det ga Viking utlikningen til 1-1 og snudde kampen som skulle revansjere den tapte duellen som var direkte matchavgjørende i hans første kamp for klubben.

Etter det var det svarte natta.

DET ER IKKE tilfeldig at John Arne Riise gjør et stort nummer av tre (korrekte) dommeravgjørelser og et innkast (!) han burde fått. Selvrettferdighet er også en drift. Det er alltid lettere å kamuflere skuffelse og egne feil gjennom å skylde på en annen part. Men selv om overdreven ydmykhet har aldri vært hans greie må vi tegne en klar grense mellom uenighet rundt dommeravgjørelser i kampens hete, og verbal søppel for åpne mikrofoner når tiden egentlig er inne for håndtrykk og minnelighet.

Gjør vi ikke det passeres en grense.

Og dit vil ingen.

JOHN ARNE RIISE har vært en strålende fotballspiller på det høyeste nivået. Nå er han i beste fall middels på et middels nivå. Det er ingen andres feil enn hans egen. Men det er ingenting som tilsier at JAR ikke kan bli den tilveksten Aalesund og Tippeligaen ønsker seg.

Den korteste veien dit er å slutte å skylde på andre.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Vis mer