INGEN FARE MED FOTBALLEN: Hadde det ikke vært for Norge A herrer ville norsk fotball vært en solskinnshistorie. Men fotballtinget 2017 - her ved fotballpresident Terje Svendsen (tv), dirigent Kjartan Berland og generalsekretær Pål Bjerketvedt - forteller at Norges Fotballforbund er en solid organisasjon og at norsk fotball går så det griner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
INGEN FARE MED FOTBALLEN: Hadde det ikke vært for Norge A herrer ville norsk fotball vært en solskinnshistorie. Men fotballtinget 2017 - her ved fotballpresident Terje Svendsen (tv), dirigent Kjartan Berland og generalsekretær Pål Bjerketvedt - forteller at Norges Fotballforbund er en solid organisasjon og at norsk fotball går så det griner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Fotballtinget 2017

Når butikken går opp og lønningene ned er det stort sett fryd og gammen i norsk fotball

NFF er en robust organisasjon, økonomien er trygg og framtida er fortsatt meget lys. Om det ikke hadde vært for A-landslaget herrer da.

FOR ETT ÅR siden handlet fotballtinget om lønninger, reiseregninger og krav til større åpenhet. I helga, med åpenheten innført og i ferd med å utvikles til en god standard, og med ny generalsekretær som med frynsegoder tjener noen hundre tusen mindre enn forgjengeren, var det knapt en stemme som brummet. Hvilket betyr at fotballen klarer seg alldeles utmerket selv om flaggskipet taper mye mer enn det vinner.

Det forteller alt om en bunnsolid organisasjon hvis framtid er fundamentert på en historisk godTV-avtale.

Og om potensialet som ligger der skulle en nyansatt svenske eller en annen landslagstrener ta Norge herrer A til et internasjonalt sluttspill en gang i framtida.

FOTBALLTINGET VEDTOK å be Norges Idrettsforbund sørge for tiltak som kan sikre nødvendig åpenhet rundt forvaltningen av idrettens ressurser. Det var like viktig som at det opprinnelige forslagets siste setning - Fotballtinget ber konkret om at det åpnes offentlig innsyn i NIFs regnskaper for idrettstingsperioden 2011-2015 - ble fjernet. For selv under åpenhetens viktige fane er det helt avgjørende at demokratiske og organisatoriske spilleregler følges.

Det finnes nedfelte prosesser som håndterer slikt.

LILLESTRØM KVINNER HADDE et forslag om hinsides overføringer på 50 millioner kroner til klubbene i Toppserien og 1. divisjon for 2017, der 45 av millionene skulle fordeles på toppserieklubbene. De var ikke en gang tilstede for å motivere for forslaget. Det er ikke bare pinlig for Norges desidert beste kvinneklubb. Det er skammelig. Og derfor falt forslaget uten kommentarer.

Ønsker LSK Kvinner en reell debatt rundt kvinnefotballens økonomiske rammer er i hvert fall ikke dette måten å gjøre det på.

ARNA BJØRNARS FORSLAG om en budsjettøkning på 6,8 millioner kroner ut over fotballstyrets forslag, der over halvparten skulle dekkes inn gjennom kommersielle inntekter og et ligasponsorat - en tenk på et tall lek så lenge virkeligheten dessverre forteller at det er (nesten) umulig å selge kvinnefotballen - møtte sin skjebne med 61 mot 87 stemmer. Det er også bra mener denne kommentatoren. At ytterligere 1,9 millioner kroner ble foreslått tatt fra alderbestemte landslag er en dårlig ide med tanke på talentutviklingen. For det er landslaget kvinner A som er lokomotivet for de 110 000 jentene og kvinnene som spiller fotball her i landet, og det er der toppfotballen i Norge først og fremst har noe å hente.

Det er landslaget kvinner A som kan få over en million nordmenn til å se kvinnefotball på TV om de blir konkurransedyktige i internasjonale sluttspill.

Derfor må også de alderbestemte landslagene og skoleringen på veien til kvinner A prioroteres, ikke det motsatte.

EN ETISK KOMITÉ ledet av Sven Mollekleiv er endelig på plass. Historien viser at fotballen trenger det. Å bli holdt i øra av klokskap har aldri skadet noen. Og så lenge Rosenborgs Ivar Koteng ikke hevet stemmen en eneste gang, men bare minnet 2017-tinget på at 2018-tinget kan kaste styret om de ikke følger opp alle gode intensjoner, er fotballen godt forlikt.