EN AV MANGE MISSER:   Ada Hegerberg sløser bort en av Norges seks store sjanser før pause. Men enda verre enn noen tapte målsjanser er spillet som nådde nytt bunnivå tross seieren mot Elfenbenskysten. Foto: NTB Scanpix
EN AV MANGE MISSER: Ada Hegerberg sløser bort en av Norges seks store sjanser før pause. Men enda verre enn noen tapte målsjanser er spillet som nådde nytt bunnivå tross seieren mot Elfenbenskysten. Foto: NTB ScanpixVis mer

Når det laveste nivået stadig synker er det fare på ferde for fotballjentene

Norge har gjort det til en regel å spille meget svake førsteomganger i VM. Det må Even Pellerud bruke den neste uka til å få slutt på.

• Elfenbenskysten-Norge 1-3 (0-1)

FOTBALLJENTENES BUNNIVÅ SANK til foruroligende dybde i førsteomgangen mot Tyskland. Mot Elfenbenskysten sank det ytterligere. Hvilket betyr at det som skulle være en selvtillitsoppbyggende gjennomkjøring før sluttspillet starter mandag til uka er blitt et lite problem.

At laget sliter en omgang mot Tyskland får så være.

Det kan feies under teppet som en trøkkfeil.

Men at vi ikke feier VM-debutantene fra Elfenbenskysten av banen før det er gått en time er kritisk.

Og et faresignal.
 
AT VI SKULLE åttendedelsfinalen var ikke poenget ved fotballjentenes siste gruppespillkamp. Det var klart før avspark. Derfor handlet kampen mot Elfenbenskysten mer om øving og en treners ønske om å få i gang flest mulig spillere. Og det er greit det når det funker.

Når det ikke gjør det skaper det bare tvil.

ETTER ADA HEGERBERGS tidlige scoring (6) skulle det vært game over i Moncton. At Norge lot Elfenbenskysten leve i håpet var nok et massivt svakhetstegn fra de norske jentene. For vi spilte ikke mot et forsvar slik vi kjenner forsvar på dette nivået, vi spilte egentlig mot ingenting.

Og da er det ikke bare svakt å score ett mål på seks store målsjanser før pause.

Det er i grenseland til elendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN DET VAR ikke bare sløsing foran mål som var Norges problem. Liten aggressivitet i forsvarspillet da det handlet om gjenvinninger, dårlig balltempo og mange feilvalg ødela det norske angrepsspillet, de mange målsjansene tatt i betraktning. Og det underbygger bare det vi visste på forhånd, at det ikke var et fotballag vi møtte.

Men et defensivt kaos med noen gode individualister på topp.

OG ET DEFENSIVT kaos som står høyt uten press på ballfører er alle fotballags drøm. Bortsett fra det norske. Det er også litt skremmende på toppen av alle andre mangler. For enklere angrepsfotball enn en langball på topp, en støttepasning tilbake til midtbanen samtidig som to eller tre løp går rett i bakrom når gjennommbruddspasningen spilles inn bak motstanderens forsvarsrekke, finnes ikke.

Og i et land hvor det er opplest og vedtatt at det enkle som oftest er det beste finner jeg det underlig at veien ikke ble brukt.

DET BLE LITT bedre med Ada Hegerbergs andre scoring. Litt. Og Solveig Gulbrandsens 3-0. Det skal jentene ha. Men nok til å gi jentene godkjent, overhodet ikke. Til det var det alt for mye gjennomgående slurv og dårlig håndverk. Og selv om det ikke er noen stor keepertabbe setter jeg et lite spørsmål ved Elfenbenskystens redusering fra usedvanlig langt holdt.

Ja, det var et deilig skudd, høyt oppe i Ingrid Hjelmseths venstre hjørne.

Men fordi ballen kom fra god distanse hang den veldig lenge i lufta.

Og derfor tagbar.

EVEN PELLERUD ØNSKET flere valg inn mot kampen(e) som kommer. Derfor gjorde han fem bytter fra start. Men så lenge resultatet ble som det ble tror jeg utvalget hans begrenset seg. Norge har ikke den stallbredden vi har snakket om.

Men vi har en konkurransedyktig førsteellever når alle er skadefrie.

Det er der håpet ligger.