FULL KONTROLL:Bjørge Stensbøl var selv en svært sterk og tydelig styrende OL-sjef, som her under arbeid på overtid med Gunn Rita Dahle i OL 2004. Nå krever han den samme lederstilen av etterfølger Jarle Aambø og bruker all sin innflytelse for å nå målet. FOTO:ARNT E. FOLVIK. / Dagbladet
FULL KONTROLL:Bjørge Stensbøl var selv en svært sterk og tydelig styrende OL-sjef, som her under arbeid på overtid med Gunn Rita Dahle i OL 2004. Nå krever han den samme lederstilen av etterfølger Jarle Aambø og bruker all sin innflytelse for å nå målet. FOTO:ARNT E. FOLVIK. / DagbladetVis mer

Når eks-sjefen banker på

Bjørge Stensbøl vil nok ikke bli sjef for Olympiatoppen igjen. Han vil bare styre den i sin retning.

||| FRA i kveld tar toppidrettssjef Jarle Aambø en velfortjent VM-pause. Medienes totale fokusering på fotballen i Sør-Afrika blokkerer effektivt all kritikken av hvordan han styrer norsk toppidrett fra Olympiatoppens beskjedne lokaler ved Sogsvann i Oslo.

Det kan være greit nok. Ikke fordi Aambøs forvaltning av de begrensete nasjonale toppidrettsmidlene skal skjermes for en fortløpende fri debatt, men fordi det meste av denne kritikken etter Vancouver-OL ikke er fri.

Den er styrt eller inspirert av Aambøs eks-sjef Bjørge Stensbøl.

I UTGANGSPUNKTET er det en ærlig sak. Stensbøl kom sist vinter med boka "Makten og Æren" der han advarte mot konsekvensene av Jarle Aambøs diplomatiske måte å styre toppidretten på:

_Fra sidelinjen opplever jeg allerede i dag at Olympiatoppen er i ferd med å bli et gissel for de store særforbundene. Da vil nedturen bli lang og tung for norsk toppidrett, skrev Stensbøl bare noen uker før vinter-OL igjen ble en norsk medaljefest og hans etterfølger Jarle Aambø ble hyllet for triumfen.

Da hadde forøvrig Stensbøl forlengst flyttet seg fra sidelinja til både avisspalter, korridorer og bakrom som ivrig forkjemper for en fornyet ledelse av sin gamle arbeidsplass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ETT eller annet sted på veien fra en denne viktige kritikken av Olympiatoppen til de siste dagers hviskekampanje om at nå faller nok Jarle Aambø snart, har noe gått galt:

•• Dette er blitt en høyst personlig sak.

Målet synes å være Aambøs jobb; ikke et nødvendig forsvar av Olympiatoppens suverene grep om norsk toppidrett. Som i de fleste personlige konflikter fører det til overspill.

DET er årsaken til at alt som muligens har sviktet i norske paradegrener nå sauses sammen i de mer eller mindre utspekulerte drittpakkene som sendes til de ulike avisredaksjonene. Essensen i disse blandingene er den ikke alltid så opplagte sannheten at dette er Olympiatoppen og Jarle Aambøs skyld.

Slik blir krøllete økonomiske interesser innenfor det obskure yrket skisliping, tilfeldig dårlig kjemi mellom en hjelpetrener på æresoppdrag og en stresset skøyteyndling, frustrerte underbetalte kombinertløpere og den lett hjelpesløse voksenopplæring av Petter Northug ukritisk brukt i et regnestykke som ikke kan gå opp.

23 norske medaljer i Vancouver-OL blir uansett all spekulativ beregning aldri lik null innsikt i hvordan lage vinnende vinteridrett.

DET ENESTE som nærmer seg nullpunktet, er respekten for de som ikke klarer å begrense den politiske kampen om makten over norsk toppidrett til nettopp en åpen idrettspolitisk debatt.

Når Olympiatoppens tidligere idrettspsykiater Laila Schneider i en kronikk i Adresseavisa denne uka forsøker å få oss til å bli sint på sin gamle arbeidsgiver fordi særforbundene ikke klarer å følge opp alle som mislykkes i toppidretten, er det enda et eksempel på en kampanje på ville veier. Det må være grenser for hva en økonomisk presset Olympiatopp skal ha ansvar for. Håpefulle idrettsutøvere som lider i skjul fordi de ikke ble så gode som de trodde, er godt utenfor dette ansvarsområdet.

EGENTLIG dreier debatten seg nettopp om denne grensesettingen.

Jarle Aambø mener det er mulig å holde kontroll uten å overta den direkte styringen av hver enkelt gren. Nettopp fordi norsk idrett trenger en sterk Olympiatopp skal det synspunktet testes hele tida, men helst med åpne argumenter i stedet for vårens  hviskekampanje.