Når enden er god

Følgende noteres 10 minutter ut i første ekstraomgang: «Erik Pedersen alene i midtsirkelen med all verdens tid. Midtbanekampen er vunnet». Fem minutter seinere løfter Christian Flindt Bjerg inn 2- 1 til Odd. Odd fikk sølvpokalen, Viking fikk bare på blanke messingen.

Det er lett å mene noe om fotballspillere som har ring i øret, farge i håret og tangaframvisning i beste NRK-tid.

Det vil kanskje også Erik Pedersen merke de neste dagene - enten meningsbærerne er fra lukkede vestlandsbygder eller mer åpne herremiljøer.

Men vi som er mest opptatt av det som skjer på en fotballbane i løpet av 90 minutter, gjerne med ekstraomganger til, fikk i går et glimrende grunnlag for å mene noe om Erik Pedersen - selv uten Odd-farger oventil og tigerfarger nedentil.

Ekstra poeng

Pedersen en en spillertype som ofte ikke blir lagt merke til av andre enn sin egen trener og motspillerne.

En lagspiller. Arbeid-som, lojal og disiplinert - og uten det publikumsvennlige ferdighetsregisteret som gir ham konfidensielle telefoner fra agenter og noen ekstra poeng på spillerbørsene.

Men i går var han cupfinalens viktigste spiller. En slags skjult matchvinner i halvannen time. Men umulig å overse da seiersdansen startet etter drøye to.

Kall det gjerne en tanga.

Fysisk styrke

Det var verken ufortjent eller tilfeldig at Odd vant cupfinalen. Riktig nok fordelte målsjansene seg ganske jevnt mellom lagene, så slik sett kunne det like godt blitt omkamp eller Viking-seier. Men Odds seier handlet denne gang om noe mer enn de tilfeldighetene som ofte avgjør fotballkamper.

Odd var ganske enkelt det beste laget ut fra lagenes forutsetninger for å lykkes. Og Odds beste forutsetning slik Dagbladet så det - og som vi lanserte i forkant av finalen - var lagets fysiske styrke.

Dette ble også helt avgjørende. Fortrinnsvis gjennom det arbeidet som ble nedlagt i midtbaneleddet - anført av Pedersen.

At han ikke framsto som midtbanekongen før etter halvannen times spill, skyldes en tappert kjempende Bjarte Lunde Aarsheim.

Han har en del av de kreative ferdighetene Pedersen mangler, samtidig som han savner flere av de kvalitetene Pedersen har tilegnet seg gjennom et langt fotballiv med både landskamper under Drillo og skotsk toppfotball.

  • Innstillingen.
  • Tøffheten.
  • Utholdenheten.

Jevnt tam

Lunde Aarsheim hadde fått nok da ekstraomgangene startet.

Han var det siste hinderet for Pedersen, Sami Mahlio, Morten Fevang, Alexander Aas, Bård Borgersen og Erik Holtan. Odds sterkeste menn.

Resten av Vikings midtbane var allerede duellert ut av kampen og inn i en gryende frustrasjon: Bjørn Berland hadde gått ut, Gunnar Aase kom aldri skikkelig i gang, Morten Berre ble flyttet opp som spiss, og Erik Fuglestad var jevnt tam.

Odd har ventet i 40 år på kongepokalen. I går fikk ventetida en ende.