Når flaksen redder deg mot Færøyene står det dårlig til

Tre poeng var kravet, og sånn sett ble jobben gjort. Alt det andre som skjedde i løpet av 90 minutter mot Færøyene var mest pinlig.

DOBBEL FRA BJØRN MAARS: Bjørn Maars Johnsen scorer 1-0 og gir Norge en viss ro tidlig i andre omgang. Men det var først da han doblet ledelsen sju minutter før slutt, etter at hjemmelaget hadde et gigantisk sjanse på corner, det var mulig å trekke et lettelsens sukk. Så nær var Norge den fulkomne skandalen på Færøyene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
DOBBEL FRA BJØRN MAARS: Bjørn Maars Johnsen scorer 1-0 og gir Norge en viss ro tidlig i andre omgang. Men det var først da han doblet ledelsen sju minutter før slutt, etter at hjemmelaget hadde et gigantisk sjanse på corner, det var mulig å trekke et lettelsens sukk. Så nær var Norge den fulkomne skandalen på Færøyene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer
  • Færøyene-Norge 0–2 (0–0)

TORSHAVN (Dagbladet): Da vi ikke trodde det kunne bli dårligere, så ble det akkurat det. Veldig mye dårligere. 2–0 mot fotballmyggen Færøyene sminker ikke Norges mangler og problemer. For når man reiser fra Torshavn med et lettelsens sukk er ikke EM 2020 det første man tenker.

Det mest positive rundt det norske fotballandslaget akkurat nå er at det er ni og en halv måned til play off i Nations League.

DE SOM REGNER på teoretiske muligheter ser selvfølgelig flere veier til neste sommers sluttspill, spesielt etter at Spania til slutt fikk hull på Sverige (3-0), men vi som følger Norge tett sliter med det. Spiller du deg i alvorlig trøbbel mot Færøyene, og hjemmelaget skapte fem kvalifiserte målsjanser gjennom innlegg og manglende norsk nærvær i egen boks, er det trøbbel i vente mot alle. Så hvordan enkelte fagfolk klarer å si til seg selv at det bare er på reise til Stockholm og Bucuresti og vinne i september og oktober, er over min fatteevne.

Akkurat nå er det ingen verdens ting ved Norge som tyder på at vi kan slå Sverige og Romania borte.

FØR KAMPEN MENTE vi å vite at Norges eneste reelle utfordringen i Torshavn lå på det mentale plan. Vi kunne ikke tatt mer feil. Alt ble vanskelig denne kvelden. Fordi Norge gjorde det vanskelig. Og når forsvarsevnen slår store sprekker på den ene kanten og midt forabn mål, og offensiven ikke inneholder noe av det som er et minimumskrav for å kontrollere, styre og bryte ned en slik type motstander uten altfor mye trøbbel, da er det faktisk fort gjort å ende opp med poengtap.

Til pause hadde Norge flaks som ikke lå under.

Etter 90 minutter var vi heldige som vant.

I RETTFERDIGHETENS NAVN, og nå snakker jeg om Færøyene, må det nevnes at det ikke var San Marino, Andorra eller Malta vi møtte enn mandagskvelden ute i havet. Færøyene er et bedre fotballag enn som så. Færøyene er et veldig mye bedre organisert fotballag enn 97.-plassen på FIFA-rankingen tilsier.

LARS CHRISTIAN OLSEN, lagets danske trener de siste åtte åra, skal ha mye av æren for det. Det er han som har strammet dem opp. Det er han som har gitt forsvarsspillet struktur og balanse. Men uansett hvor bra nummer 97 i verden er til å forsvare seg i seks grader varme, akkompagnert av et enda kjøligere drag fra nord, så skal Norge finne en vei, bryte dem ned og slå dem alle dager uten å måtte ty til nødskrik.

Borte som hjemme.

VI KLARTE DET til slutt. Heldigvis. Og merk deg heldigvis. Kampen på Torsvöllur balanserte nemlig altfor lenge på kanten til det som fort kunne endt med en av tidenes norske skandaler. Norge var nok en gang ekstremt skjøre og usikre i egen boks. Da Færøyene hadde en ball i innsida av stanga på 0-1, var det bare centimeter om å gjøre. Og det overrasker ikke, det rimer dessverre godt med det vi så langt har opplevd i 2019, men denne gangen var det altså Færøyene vi spilte mot.

Det var ikke Spania, Sverige og Romania.

DERFOR VAR DET ikke et lag som så ut som et sluttspillag som vant 2–0. Når sant skal sies vant vi fordi marginene var på vår side. Det var vi som trakk "arrestanten løslates". Det var Norge som slapp å bøte for egne synder. Og når jeg hører Lars Lagerbäck si at poengene tross alt er det viktigste, har han selvfølgelig rett i det.

Resten er bare trist.

MOT DEN DÅRLIGSTE motstanderen så langt spilte Norge årets dårligste landskamp. Det er både til bekymring og ettertanke. Selv Lagerbäck innrømmer det. Når jeg spør sier han til og med ja uten å blunke. Hvilket forteller at alt som ble bygget opp i fjor er blitt borte på fire kamper.

I en nedadgående spiral, og etter en ekstremt tung kamp mot lag nr. 97 i verden, er det ikke mulig å se det på en annen måte.