KJØRTE UT: Henrik Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KJØRTE UT: Henrik Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Favorittskrell i OL-slalåmen

Når gode vinnere er enda bedre tapere, er det bare svensk gull som ødelegger dagen

Verdenscuptap for Marcel Hirscher har vist oss Henrik Kristoffersens bitende konkurranseinnsinkt. OL-gullet som glapp tok han med et smil.

JEG SKAL IKKE påstå at han sto der og gjorde seg til, gjorde gode miner til slett spill og latet som om OL-gullet som glapp bare var en sånn ting som skjer i en skibakke med lunefull og aggressiv snø. Han så jo dønn ærlig ut, gutten. Som om nattas OL-slalåm virkelig bare var et skirenn til. Og det skal han ha, Henrik Kristoffersen, sånne tapere gjør faktisk gamle Norge til en enda bedre idrettsnasjon.

Da gullet glapp var han som skulle vinne det den minst skuffede av oss alle

HAN TRENGTE IKKE gjøre noe magisk for å vinne slalåmgullet han så inderlig ønsket seg, han trengte egentlig bare å være Henrik Kristoffersen. Sikkerheten selv. Han kjører jo ikke ut, Henrik. Han gjør noen feil, det gjør alle, men han kjører ikke ut. Skjønt, det gjør jo ikke Marcel Hirscher heller som forsvant fra dette rennet før halve førsteomgangen var kjørt.

Sist østerrikeren kjørte ut var i 2011.

Det er sju år siden.

HENRIK KRISTOFFERSEN LEDET etter første omgang. I OL er det ensbetydende med press, stress og nerver. Mange har følt på det og feilet. Historien er full av gode skiløpere som er blitt tatt av anledningen. Men det var ikke det som felte vår beste tekniske skikjører, snarere det stikk motsatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det eneste Henrik Kristoffersen var redd for var å havne utenfor pallen.

Derfor tok han kanskje (i overkant) mye risiko.

DE TEKNISKE DISIPLINENE, slalåm og storslalåm, har de siste sesongene mest handlet om Henrik Kristoffersen og Marcel Hirscher. Så også dette rennet. Det var egentlig bare to hester i racet. Marcel og Henrik. Ingen andre. De er best, de er tryggest og de behersker de fleste underlag og forhold.

Når det er sagt, ingen regel uten unntak.

I NATT VAR det den ene gangen som felte gutta. Skirennet mot normalt. Først verdens beste alpinist, Marcel Hirscher. Deretter verdens nest beste tekniske alpinist, Henrik Kristoffersen. At det skjer med begge i et så stort renn er smått utrolig.

Samtidig synliggjør det denne sportens marginer.

MED HIRSCHER UTE før andreomgangen var det egentlig bare Henrik Kristoffersen tilbake. Selv om André Myhrer bare var et par blunk unna på andreplass (0,21 sekunder), i tillegg til at den flate slutten av traseen passet svensken perfekt, var forutsetningene annerledes i finalen. André Myhrer, som Henrik Kristoffersen, fikk plutselig en oppkjørt løype. Det passer ikke svensken like bra. For selv om klokka fortalte en ting fortalte forutsetningene og vinteren så langt at det for Henrik Kristoffersens del mest handlet om å gjøre jobben en gang til.

Gjorde han det, ville han vinne.

I SLIKE SITUASJONER er det ikke nok å være en briljant teknisk skiløper. Du må være hard i hodet også. Evne å legge bort presset. Makte å fortelle deg sjøl at det bare er en omgang slalåm selv om det er fire år til neste gang du skal kjøre et renn av tilsvarende historisk betydning. For selv om det er mer trøkk, ståhei og galskap rundt en slalåmkonkurranse i Wengen, Kitzbühel eller Schladming så er det først og fremst OL som skriver de viktigste kapitlene i skihistorien.

I verdenscupen vinner du klassikerne.

I OL blir du mester.

HENRIK KRISTOFFERSEN HAR et sånt hode. Han vet du ikke kan safe til noe som helst. Det var derfor han tok det valget han tok. Han ville vinne, han ville på pallen. Og så satset han maksimalt og bommet en smule på timingen i de første portene.

Hadde han sluppet unna med feilen som forplantet seg et par porter kunne det blitt bra til slutt.

Det gjorde han ikke.

MED ANDRE MYHRERS triumf har Sverige vunnet begge slalåmgullene i Pyeongchang. Det er om mulig enda mer sensasjonelt enn at Marcel Hirscher og Henrik Kristoffersen mislykkes samtidig i årets viktigste konkurranse. Og det er ingen trøst selv om jeg vet at mange synes det er hyggelig at Sverige vinner.

Vi skal slå svenskene.

Alltid.