STOR STJERNE: Andrea Pirlo er noe av det beste italiensk fotball har produsert. I likhet med vinen han brygget selv så han lenge ut til å bare bli bedre med årene, men nå er det snart slutt. Foto: AP Photo/Jason DeCrow/NTB Scanpix
STOR STJERNE: Andrea Pirlo er noe av det beste italiensk fotball har produsert. I likhet med vinen han brygget selv så han lenge ut til å bare bli bedre med årene, men nå er det snart slutt. Foto: AP Photo/Jason DeCrow/NTB ScanpixVis mer

Andrea Pirlo legger opp

«Når jeg ser ballen i føttene hans, spør jeg meg selv om jeg egentlig kan betraktes som en fotballspiller»

Andrea Pirlo (38) bekrefter at han legger opp etter MLS-sesongen. Da takker en av tidenes største i italiensk fotball for seg.

(FourFourTwo): - Når jeg ser Andrea Pirlo spille, når jeg ser ballen i føttene hans, spør jeg meg selv om jeg egentlig kan betraktes som en fotballspiller.

Ordene tilhører Gennaro Gattuso som spilte 14 sesonger i AC Milan før han la opp som spiller i 2013. Det italienske storlaget har fostret noen av de største stjernene i fotballen de siste to tiårene, og Andrea Pirlo er kanskje den aller største.

Etter ti sesonger i Milano dro den elegante playmakeren videre til Juventus. Etter fire sesonger hos «Den gamle dame», bar det videre til New York City og MLS i 2015.

Det blir også endestasjonen.

Pirlo annonserte i helga at han legger opp etter inneværende MLS-sesong. 38-åringen forteller at tiden endelig er inne og at alderen og kneet tynger ham. Han har blant annet vunnet VM med Italia og Champions League (to ganger) og Serie A (seks ganger).

Snart vil han slå en siste presise lissepasning, snart vil han ta en siste grasiøse vending, snart vil den presise skuddfoten hans slå ballen elegant over muren for aller siste gang.

En av fotballens kuleste personligheter gir seg. Mannen med det lekre friserte skjegget, som eier en egen vingård i Italia. Mannen som har blitt avbildet med «No Pirlo No Party» på t-skjorta. Mannen som er vanskelig å mislike, med mindre du er en forsvarsspiller som har blitt finta på baken utallige ganger.

SUKSESSFULL: Andrea Pirlo poserer med en Serie A-pokal som Juventus-spiller. Foto: AFP PHOTO / GIUSEPPE CACACE / NTB Scanpix
SUKSESSFULL: Andrea Pirlo poserer med en Serie A-pokal som Juventus-spiller. Foto: AFP PHOTO / GIUSEPPE CACACE / NTB Scanpix Vis mer

- Vekker avsky

Det som er spesielt med Pirlo er at han er så ekstrem på det han er god til. Han er ikke noen hodespiller, han er ikke noe spesielt god i duellspillet og han løper tregt og gjerne så lite som mulig. Han hater oppvarming før kamper og vil heller kjæle med ballen enn å løpe rundt på gressmatta.

- Det vekker faktisk avsky hos meg. Det er ikke noe annet enn onanering for de fysiske trenerne. Jeg må gjøre noe for å ikke bli depressiv, skrev Pirlo i selvbiografien Penso Quindi Gioco (Jeg Tenker Derfor Spiller Jeg) som ble utgitt i 2014.

- Dersom du har Bar Refaeli (en israelsk supermodell journ.anm.) liggende naken foran deg, kan du ikke bare vinke til henne og si: «Vent der, jeg kommer om 15 minutter». Det er akkurat det samme når du er i ferd med å møte Real Madrid, Barcelona eller andre storklubber, skriver Pirlo.

Pirlo oppfattes gjerne som en arrogant person, både på og utenfor banen. Han er en kunstner som gjerne setter leken foran resultatet. Det handler ikke bare om å vinne, men å vinne på vakkert vis.

Som da han sendte Joe Hart i pølseboden med en panenka-straffe (stoppet rett før han skjøt og lobber ballen kaldt og rolig midt i mål) i kvartfinalen mot England i 2012-EM.

PANENKA: Andrea Pirlo lobber ballen elegant over England-keeper Joe Hart. Foto: AFP PHOTO / CARL DE SOUZA / NTB Scanpix
PANENKA: Andrea Pirlo lobber ballen elegant over England-keeper Joe Hart. Foto: AFP PHOTO / CARL DE SOUZA / NTB Scanpix Vis mer

Går egne veier

Han hadde akkurat samme ansiktsuttrykk som han hadde under Dana cup som 13-åring. Pirlo var kaptein for Voluntas U15, et lag fra Brescia i Nord-Italia. Det var i kvartfinalen han tok en panenka og sendte laget videre.

- Du kunne høre en nål falle. Han gikk mot keeperen med ballen under armen. Han tok løpefart. Han bremset. Han kjærtegnet den. Han sendte ballen rett i mål. Vi kunne ikke tro det. Andrea er slik: Selv da kunne du ikke gi ham instrukser, sier Roberto Clerici som var trener på den tiden.

20 år seinere gjorde han altså det samme mot England i EM. Og landslaget har vært den viktigste motivasjonen til Andrea Pirlo opp gjennom karrièren. Han spilte sin siste kamp for De asurblå i 2015.

- Å være en del av et lag som tilhører alle får meg til å føle meg bra. Ofte er det bedre enn sex: Det varer lenger og dersom det ikke fungerer, kan det bare være din feil, skriver Pirlo i selvbiografien.

- Ta en som Antonio Cassano (italiensk angriper journ.anm.). Han sier han har ligget med 700 kvinner, men han blir ikke tatt ut på landslaget mer. Kan han virkelig være glad? Jeg ville ikke vært det, mente han i 2014.

Gamletreneren fra ungdomsårene forteller at Pirlo hele tiden visste hvor god han var, og at han måtte straffe ham når han ble for glad i ballen og sitt eget pasning-repertoar.

- Han lagde nesten aldri frispark, fordi han ønsket å spille fotball og han ville ikke stanse de andre fra å spille fotball heller. Han gjorde de vanskeligste ting uten å gjøre feil, sier Clerici.

ITALIA-HELT: Andrea Pirlo la opp på landslaget i 2015. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI / NTB Scanpix
ITALIA-HELT: Andrea Pirlo la opp på landslaget i 2015. Foto: AFP PHOTO / FABRICE COFFRINI / NTB Scanpix Vis mer

Tenkte bare fotball

Fotballen var en viktig del av barndommen til Pirlo. Moren Lidia forteller at han hadde en bror som han spilte mye sammen med.

- Han spilte kamper på sanden med broren Ivan og vennene deres, som var minst to år eldre, sier Lidia.

Brødrene trente i nærheten av huset med baller laget av innpakkede strømper.

- Folk stoppe for å se på ham og sa: «Den gutten er fantastisk». Han tenkte bare på fotball. Han var en rolig, stille gutt, men ikke introvert. Han hang aldri med feil folk, mye fordi han spilte i bakgården med Ivan fram til middag. Det var litt rivalisering mellom dem, men ikke noe sjalusi, sier Lidia.

Ivan hadde selv en grei semi-profesjonell karrière, men ikke noe som kan måle seg med Andrea Pirlo, som raskt skapte interesse. Atalanta, Brescias rivaler, var den første klubben tok kontakt med den da 14 år gamle Pirlo.

- Han gjorde at jeg ble målløs; jeg hadde ikke sett noe liknende, sier Cesare Prandelli, som var ungdomstrener i Atalanta på tidspunktet.

- Jeg fikk følelsen av at alle så på ham og bare ham, og tenkte akkurat det samme: «Dette er den ene. Dette er det nye talentet».

Hovedpersonen selv skjønte tidlig at han ikke var som alle andre. Men det skape også sjalusi innad i laget, hvor lagkamerater ikke lenger ville sentre til ham.

- Jeg visste tidlig at jeg var bedre enn de andre, og på grunn av det var det mange som snakket. Alle snakket om meg, for mye faktisk, og ikke alltid på en fin måte, skriver Pirlo selv i selvbiografien.

IMPONERT: Cesare Prandelli var veldig imponert over Andrea Pirlo da han var ung. Seinere trente han Andrea Pirlo på landslaget. Foto: AP Photo/Marco Vasini/NTB Scanpix
IMPONERT: Cesare Prandelli var veldig imponert over Andrea Pirlo da han var ung. Seinere trente han Andrea Pirlo på landslaget. Foto: AP Photo/Marco Vasini/NTB Scanpix Vis mer

Tidlig på A-laget

Rivaliseringen mellom Brescia og Atalanta gjorde at Pirlo endte opp i førstnevnte. Allerede etter ett år i klubben begynte Pirlo å trene med seniorlaget som 17-åring.

Treneren Mircea Lucescu måtte styre sine mest etablerte spillere, som på ingen måter likte at en cocky tenåring runddriblet dem igjen og igjen på trening. Pirlo hevder selv at det var «Ti drapsforsk på trening» hver dag.

- Noen var sjalu på ham og redd for å miste plassen på laget. Han var veldig rolig, selv om han spilte i en vanskelig rolle som offensiv midtbanespiller. han var veldig introvert, men han var profesjonell, et eksempel til etterfølgelse. Jeg skulle ønske flere spillere var som ham, ikke bare teknisk sett, men også som person, sier Adelio Moro, assistenttreneren som ga Pirlo seniordebuten i 1995.

Pirlo fant seg raskt til rette i Brescia, som rykket opp i Serie A i 1996/97-sesongen. Klubben ville beholde Pirlo, men det var ingen enkel oppgave. Det var ingen i Italia som slo pasninger som ham, og Inter vant kampen om tenårings-sensasjonen. Der spilte han med spillere som Ronaldo, Youri Djorkaeff og barndomshelten Roberto Baggio.

Den røffe behandlingen på banen opp gjennom årene hadde herdet ham, og samtidig tvunget fram et overordnet mål på fotballbanen: Å servere den avgjørende pasningen som førte til scoring.

- Jeg er litt som en vandrende sigøyner på banen. En midtbanespiller som hele tiden ser etter en mulighet til å bevege meg fritt, bare i et øyeblikk. Alt jeg er ute etter er noen kvadratmeter for meg selv. Rom hvor jeg kan fortsette med det jeg liker best: Ta ballen, gi den til en lagkamerat, lagkameraten scorer. Det heter en assist og det er slik jeg sprer lykke, sier Pirlo.

GA PIRLO SJANSEN: Trener Mircea Lucescu. Foto: REUTERS/Gleb Garanich/NTB Scanpix
GA PIRLO SJANSEN: Trener Mircea Lucescu. Foto: REUTERS/Gleb Garanich/NTB Scanpix Vis mer

På utlån

Det gikk ikke på skinner i Inter, hvor Pirlo opplevde å ha fire forskjellige trenere på én sesong. Roy Hodgson var en av dem, og Pirlo hevder manageren uttalte navnet hans «Pirla», som er italiensk for «dickhead».

Marcello Lippi sendte Pirlo på lån til Reggina i 1999/2000-sesongen, og det var først her han begynte å imponerte Serie A-publikummet.

- Da vi var ferdige med treningen, måtte jeg kutte strømmen for å få Andrea hjem, ellers ville han trent hele natta! uttalte daværende Reggina-trener Franco Colomba.

Treneren har også et eksempel på at Pirlo ikke var redd for å vise fram at det å spille i Serie A fører til høyere lønninger og en ny livsstil.

- Første gang jeg møtte ham var før sesongens tredje kamp, mot Bologna. Han ankom i en porsche og jeg sa til ham: «For det første, veiene her oppe er ikke så gode. For det andre, det er ikke noen god idé for en 20-åring å kjøre rundt i en slik bil.» Neste dag sendte han bilen hjem!

Pirlo er ikke kjent for å smile mye, men Reggina-treneren forteller at det til tider skjedde.

- Første gang jeg så ham smile, og det var bare et lite smil, var da vi var sikret å unngå nedrykk. Vi tenkte: «Så han er et menneske han også, han har følelser!»

Pirlo returnerte til Inter hvor han fikk lite spilletid. Det ble i stedet nytt utlån, denne gangen til gamleklubben Brescia, hvor han fikk fri utfoldelse på banen i en playmaker-rolle. Trener Carlo Mazzone mente Pirlo fikk «ballen til å synge».

INNOM REGGINA: Her kjemper Andrea Pirlo med spissen Andrej Sjetvsjenko. Foto: AP Photo/Carlo Fumagalli/NTB Scanpix
INNOM REGGINA: Her kjemper Andrea Pirlo med spissen Andrej Sjetvsjenko. Foto: AP Photo/Carlo Fumagalli/NTB Scanpix Vis mer

Milan-spiller

Mangel på spilletid i Inter gjorde at Pirlo dro til rivalen AC Milan i 2001, og det var her han virkelig skapte seg et navn i internasjonal fotball. Det var her han ble døpt «Arkitekten» av lagkameratene på landslaget.

Hovedpersonen selv takker manager Carlo Ancelotti for at han ble den spilleren han er i dag. Italieneren brukte Pirlo som en dyptliggende midtbanespiller (i likhet med Carlo Mazzone før ham), hvor han dikterte spiller og strødde pasninger om seg.

- Han endret karrièren min, da han plasserte meg foran forsvaret. Vi delte noen uforglemmelige øyeblikk. Vi har en fantastisk fortid sammen, uttalte Pirlo om Ancelotti før en Champions League-kamp mellom Juventus og Real Madrid i 2015.

I Milan var han blant annet med på å vinne Champions League to ganger (2003 og 2007) og Serie A to ganger (2004 og 2011). Han vant også Coppa Italia og Supercoppa Italiana og UEFA-cupen to ganger.

Lite spilletid under manager Massimiliano Allegri gjorde at han ikke fornyet kontrakten med klubben og dro videre til Juventus i 2011. Han var med på å vinne fire Serie A-titler, en Coppa Italia og to Supercoppa Italiana.

Kjært barn har mange navn og Pirlo har blitt blant annet blitt kalt il professore (professoren), Maestro og Mozart. Han har blendet en hel fotballverden med sin elegante stil og lekne pasninger, men nå er det snart slutt.

Da vil fotballen miste en av de aller, aller største.

Kilder: FourFourTwo, Boka «Penso Quindi Gioco», ESPN

KLUBBIKON: Andrea Pirlo tilbrakte ti sesonger i AC Milan. Foto: AFP PHOTO / PACO SERINELLI / NTB Scanpix
KLUBBIKON: Andrea Pirlo tilbrakte ti sesonger i AC Milan. Foto: AFP PHOTO / PACO SERINELLI / NTB Scanpix Vis mer