Når langrenn ikke er morsomt lenger

SOLDIER HOLLOW (Dagbladet.no): Dette skulle være en hyllest-artikkel til Erling Jevne. Det blir det sikkert også. Men gleden over å skrive den, er borte. I dag var ikke langrenn gøy.

Erling skulle krones som skikonge i dag. Han skulle få belønningen sin, en individuell olympisk gullmedalje. Han hadde fortjent den, etter ti år med slit og andreplasser.

Det ble ikke slik.

Det gikk ikke i det hele tatt.

Ta meg gjerne for etterpåklokskap, men jeg skjønte det allerede etter to kilomter.

Erling ledet, han skummet allerede rundt kjeften. Det så ut som om han hadde to kilometer igjen å gå, ikke 48.

Jeg har sett Erling Jevne gå mange skrirenn de siste 15 årene. Det jeg så etter to kilometer stemte ikke med et toppløp.

Etter sju kilometer var det over. Etter ei mil ble han tatt igjen av Mühlegg.

Det var trist å se på.

Men lite å gjøre med.

For følelser kan ikke påvirke resultatlister.

Erling hadde en dårlig dag ute i småskogen rundt Soldier Hollow. Kroppen ville ikke like mye som hodet.

Det blir ikke gull av slikt.

Bare skuffelse og dårlige resultater.

Erling gikk seks minutter saktere enn Mühlegg og ble nummer 11.

Det er ikke morsomt.

- Jeg var sjanseløs, sier Erling sjøl.

Han vet at vi hadde håpet, han vet at hele Norge krysset fingre.

Han vet han har skuffet dem.

Men mest av alt har han skuffet seg sjøl.

Likevel var han seg sjøl lik etterpå, fleipet litt med seg sjøl, tok det hele med ett smil. Var åpen og ærlig om alt sammen. Ingen unnskyldninger for noe som helst.

Men inni seg var han trist.

Så trist at han der og da åpnet for muligheten av å gå på ski ett år til, satse på femmila i VM i Val di Fiemme neste vinter.

Slik blir det nok ikke. Og Erling vet det selv.

Nok er nok.

Han gjorde et forsøk, men fikk det ikke til.

Det er greit det.

Du blir ikke noe dårligere menneske av å tape et skirenn, Erling.

TRIST:</B> Det var trist da Erling Jevne ble tatt igjen av Johann Mühlegg, skriver Dagbladet.nos kommentator.