Ole Gunnar Solskjær

Når Ole Gunnar Solskjær vinner vil statsborgerskapet hans alltid stjele overskriftene fra Liverpool

Liverpool er tre nye poeng nærmere tittelen de ikke har vunnet på 29 år. Hadde det ikke vært for Ole Gunnar Solskjær ville også norske fans vært ekstatiske.

VANT MED B-LAGET: Tre nye poeng til Ole Gunnar Solskjær og Manchester United. Mot Crystal Palace i London hadde han ti mann ute med skader. Men når du har en reserve som Romelu Lukaku er det ingen fare. Det er ingen fare for at han ikke får managerjobben på Old Trafford på fast basis heller. Foto: Olly Greenwood, AFP
VANT MED B-LAGET: Tre nye poeng til Ole Gunnar Solskjær og Manchester United. Mot Crystal Palace i London hadde han ti mann ute med skader. Men når du har en reserve som Romelu Lukaku er det ingen fare. Det er ingen fare for at han ikke får managerjobben på Old Trafford på fast basis heller. Foto: Olly Greenwood, AFPVis mer
  • Liverpool-Watford 5–0 (2–0)
  • Crystal Palace-Manchester United 1–3 (0–1)
  • Manchester City-West Ham 1–0 (0–0)
  • Chelsea-Tottenham 2–0 (0–0)
  • Arsenal-Bournemouth 5–1 (3–1)

LIVERPOOL VANT EN stor seier, Manchester City vant en vrien kamp og Ole Gunnar Solskjærs Manchester United B, vel de fortsetter å gå på vannet. I det bildet, fordi vi er norske i Norge, blir gjerne Liverpool og City parenteser denne kvelden også.

Det høres kanskje rart ut når du ser på tabellen, men sånn er det.

Liverpool kan være så store de bare vil i Norge.

Ole Gunnar Solskjær er mange ganger større.

DE FLESTE SOM bærer Liverpools farger er sinte på den norske mediedekningen av engelsk fotball siden 18. desember. Veldig mange er rasende.

De skjønner ikke hvorfor ikke Liverpool er laget når de spiller den beste fotballen og leder Premier League.

De skjønner ikke hvorfor det skrives så ekstremt mye om Ole Gunnar Solskjær og Manchester United.

SÅ LENGE LIVERPOOL er Norges største fotballklubb, så lenge Liverpool er det bedre laget, og så lenge Liverpool, og ikke Manchester United, er i posisjon til å vinne ligagullet i mai, hevder Liverpool-fansen at det er en skjevdeling fordel Manchester United og Ole Gunnar Solskjær. Det har de helt rett i. Det er ikke bare en skjevdeling. Det er en meget betydelig skjevdeling. Men ingen norsk redaksjon prioriterer United og Solskjær for å irritere Liverpools trofaste.

Vi gjør det fordi det norske folk vil ha det.

Vi gjør det fordi tallene forteller oss at det norske folk knapt kan få nok av eventyret som utspiller seg på Old Trafford.

TIL DE SOM i blind og misforstått klubblojalitet ennå ikke har fått det med seg, vi dekker utviklingen av en sjelden begivenhet i norsk idrettssammenheng. En nasjonal begivenhet langt forbi fotball, tilhørighet og patriotisme. En begivenhet mange ganger større enn alle de VM-gullene det er mulig å vinne i Seefeld. For fotball er ikke skiløping i nordiske grener, en tilnærmet helnorsk fritidssyssel med små internasjonale forgreninger.

Fotball er fotball.

Det vakre spillet.

Verdens største idrett og fellesnevner.

AKKURAT NÅ HAR vi en nordmann på toppen i en av de største klubbene i verdens største idrett og fellesnevner. Da blir det sånn. Det blir skjevt. Da handler det norske folks engasjement om mer enn lag og tilhørighet gjennom generasjoner.

NÅR NORSKE MEDIER skriver, snakker om og viser daglige bilder fra Ole Gunnar Solskjærs eventyrlige suksess i Manchester United, følges det av lesere, lyttere og seere som knapt vet opp ned på en fotball. For dette handler om noe mer enn fotball. Det handler om at Norge vinner. Og da blir den kollektive og nasjonale galskapen litt som de jubelscenene vi maner fram når vi med års mellomrom vinner et VM- eller OL-gull i kombinert.

Ikke for å disse kombinert, men det er jo som Jan Schmid sjøl sa det etter den første sølvmedaljen i Seefeld:

Kombinert er så kjedelig å se på at du må drive med det for å synes det er morsomt.

ELLER DU MÅ vinne. For Norge. Det er litt der alle de som egentlig ikke bryr seg om Manchester United er, men som ikke kan få nok av Ole Gunnar Solskjær. Fordi han er norsk, fordi han vinner et VM- eller OL-gull i kombinert et par ganger i uka, og fordi vi nordmenn elsker å vinne. Og spesielt i fotball der vi er små og egentlig aldri vinner noe som helst, nå vinner vi plutselig hele tida.

I Premier League.

På fotballens øverste nivå.

Fordi Ole Gunnar Solskjær er norsk.

DET ER VEL ikke skråsikkert at de som jublet da Virgil van Dijk scoret to i Liverpools overbevisende seier over Watford kjøper forklaringen, men sånn er det. Premier League vinteren 2019 handler ikke først og fremst om jakten på ligagullet. Det handler om noe veldig mye større, en tidligere Molde-treners vei til fast jobb i Manchester United.

For Premier League-trofeet kan vinnes hvert år selv om det kanskje ikke føles sånn for Liverpool-fansen.

En nordmann med stø kurs mot managerjobben i Manchester United er en utenkelig reise vi aldri får igjen.