FRANKRIKES HELT: Dimitri Payet var banens beste aktør i EM-åpninga mot Romania. Foto: Scanpix
FRANKRIKES HELT: Dimitri Payet var banens beste aktør i EM-åpninga mot Romania. Foto: ScanpixVis mer

Når Payet leverer fra den øverste skuffen, er det like greit at Pogba sparer på konfekten

Dimitri Payet (29) har hatt en vanvittig sesong i Premier League. Kampen og seiersmålet mot Romania rammer inn suksessen.

Frankrike-Romania 2-1 (0-0)

FØR KAMPEN VAR spørsmålet om Dimitri Payet (West Ham) eller Anthony Martial (Manchester United) skulle få tillitt i Frankrikes startoppstilling. Didier Deschamps valgte Payet på grunn av evnen til å crosse ballen, finne motstandere med godt skjermede gjennombruddspasninger og ikke minst, hans evne til skyte ballen i mål fra alle vinkler innenfor 25 meter. Og da Frankrike trengte noe ekstra fra banens beste spiller da kampen nærmet seg overtid og hadde 1-1 skrevet over hele seg, så gjorde han akkurat det.

Han dæljet ballen i krysset til 2-1.

DET HAR VÆRT mye snakk om Paul Pogba før EM. Og mer vil det bli. Juventus-spilleren er i bane for å bli Frankrikes neste store navn på stjernehimmelen. Det er han som skal lede Les Bleus til den tredje EM-tittelen 10. juli. Men på veien dit er det helt avgjørende at alle andre eksellente franske spillere står fram med alt de har av kvaliteter.

Slik Dimitri Payet tok grep mot Romania.

DET ER 30 dager mellom åpningskampen og finalen. Du kan ikke være god hele tida. Et lag kan ikke skinne fra start til mål. Et internasjonalt sluttspill er ikke sprint. Og når fartsdumpene er der for å ta vekk momentum og flyt fra de store favorittene, slik Romanias midtbane jobbet som bikkjer for å frata Paul Pogba og Blaise Matuidi tid og rom til å styre kampen, er det beste du kan gjøre å være tro mot planen og bevare tålmodigheten.

Fordi gode fotballag som oftest evner å produsere det som til slutt utgjør forskjellen.

Men:

MARSEILLAISEN PLEIER Å runge når Les Bleus spiller sine kamper for blått, hvitt og rødt. Spesielt på Stade de France, arenaen som ble bygd for suksess og VM-gullet i 1998. Men mot Romania kom den bare en gang før pause. Og til slutt, etter Payets prosjektil i krysset.

DET SISTE FOTBALLSUPPORTERE tenker på når de sitter ytterst på stolsetene er nemlig nasjonalsangen. Og det var der de satt denne fredagskvelden i St. Denis utenfor Paris, helt ytterst på stolsetene. For Romania var ingen lett motstander selv om fire baklengsmål i en sparringskamp mot Ukraina kunne tyde på at defensiven fra kvalifiseringen - bare to baklengsmål på ti kamper - hadde gått opp i liminga.

De var bare veldige modige og kloke.

FOR DU KAN ikke henge i tauene i 90 minutter selv om historien har vist at du kan oppnå resultater på den måten også. Fotballen er blitt for god til det. Individualistene er nå så mange og gode at det (nesten) alltid vil være en som henter fram den mathcavgjørende detalj fra den øverste. Derfor er sansynligheten for å lykkes er større når du prøver. Og etter to meget store sjanser i åpningsminuttene til begge omgangene, pluss straffesparket som ga 1-1, var Romania bare et par minutter unna å høste poeng på sin herlige inngang til kampen.

Nærmere er det knapt mulig å komme.

FRANKRIKE SLAPP IKKE unna med skrekken. Uavgjort ville nemlig ikke vært noen katastrofe for Didier Deschamps mannskap. En skuffelse ja, men ikke kritisk. Og i det perspektivet, og ikke minst gjennom måten det kom på, vil jeg påstå at Frankrikes favorittstempel fikk vinger denne kvelden.

Når du holder det sammen og spiller ålreit under massivt press på en vanskelig kveld er oppsiden enorm.

 

Lik Dagbladet Sport på Facebook