UAVGJORT: Ronny Deila fikk bare med seg ett poeng fra oppgjøret mot Ranheim.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
UAVGJORT: Ronny Deila fikk bare med seg ett poeng fra oppgjøret mot Ranheim. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Eliteserien 2018: Ranheim-Vålerenga

Når Svein Maalen er litt skuffet, bør Ronny Deila være rasende

Vålerenga har fått målscoreren de har savnet. På veien til Sam Johnsons fem scoringer de mistet veldig mye annet.

DET ER STOR forskjell på tap og uavgjort. Både for Ranheim og Vålerenga. Ranheim-trener Svein Maalen er irritert fordi kreftene tok slutt og selv åtte mann i egen boks ikke var nok til å plukke opp VIF-spiss Sam Johnson fire minutter før slutt (2-2). Ronny Deila, som egentlig burde vært rasende etter en svak kamp, priser seg lykkelig over at det ble et poeng på en dårlig dag.

BALLTEMPO, BEVEGELSER, OFFENSIVT mot og ikke minst dødballtrøkk i motstanders boks. Ronny Deila trodde han hadde seiersresepten da Vålerenga møtte Ranheim for første gang i seriespill. Den defensive strukturen skulle i hvert fall være på stell. Men da Vålerenga enda en gang hadde muligheten til å ta et betydelig steg i riktig retning, ikke minst oppover på tabellen, så glapp det som vanlig.

Denne gangen i begge ender av banen.

FORSVARSSPILLET OG EN passiv Adam Larsen Kwarasey (2-1) ga Ranheim to mål på to avslutninger mellom stengene. Det er ett hundre prosent uttelling. Vålerenga hadde pluss tjue offensive dødballer gjennom cornere og Samuel Fridjonssons mange lange innkast. Den eneste gangen det var farlig var da Ranheim-keeper Even Barli bommet på en utboksing. Og hadde ikke Ranheim blitt fryktelig slitne som en følge av kampen mot Brann midt i uka, er jeg redd Vålerenga ikke hadde fått med seg noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke fordi Ranheim var veldig gode, de skapte ikke så mye.

Men fordi Vålerenga ut over Sam Johnson var både forsvarsløse og tannløse.

RANHEIMS GROVE PASNINGSFEIL ga Vålerenga et par store muligheter. Den første endte i stanga fordi Even Barli, Eliteseriens mestreddende keeper, fikk fingertuppene på Sam Johnsons første avslutning. Den andre, som egentlig var som et sjølmål å regne, sendte Sam Johnson solo til 1-1. Og det er i disse situasjonene du finner naiviteten i Ranheims fotball, det er når de lukker øynene og håper det beste det går galt.

Mot Vålerenga endte det med 2-2 og poengdeling.

Mot et grådigere fotballag hadde de tapt.

DET ER SELVFØLGELIG bortkasta for et lag som ut over den meningsløse risikoen i enkelte situasjoner har så mye for seg. Når Ranheim får ballen bredt i banen bør nemlig alle eliteserielag passe seg. Når de kontrer er det også fart og trøkk. Men det er først og fremst fra sidene de starter angrepene indreløperne Kristoffer Løkberg og Mads Reginiussen bruker som starskudd til å komme seg i posisjon i motstanders boks.

Så langt har indreløper-duoen tre scoringer hver.

Hadde Mads Reginiussen vært litt mer presis denne kvelden ville totalen vært sju.

FØR RANHEIM MENTE Ronny Deila å vite at Vålerengas forsvarsspill hadde satt seg og derfor skulle holde vann. Det var feil. Den strukturen og balansen VIF-treneren ønsker sprakk som vårisen på Extra Arena. Og slik kom hjemmelaget til sjanser, både mot etablert VIF-forsvar og på kontringer.

Det lover ikke godt.