SLITEN SVENSK GUTT :  Carl Quicklund og resten av de svenske herreløperne måtte gi tapt for Therese Johaug opp Monsterbakken i Tour de Ski. Moro for oss, men bare hvis vi skjønner hvorfor Therese har blitt så god på ski. FOTO: Anders Wiklund / TT.
SLITEN SVENSK GUTT : Carl Quicklund og resten av de svenske herreløperne måtte gi tapt for Therese Johaug opp Monsterbakken i Tour de Ski. Moro for oss, men bare hvis vi skjønner hvorfor Therese har blitt så god på ski. FOTO: Anders Wiklund / TT.Vis mer

Når Therese klatrer fra svenske gutter, blir felles gymtime viktig i Norge

Glem nabofeiden; denne Tour de Ski-bragden gjelder mest vår egen likestilling.

THERESE JOHAUG gikk raskere enn alle de svenske gutta opp selve slalåmbakken på siste etappe i Tour de Ski. I dette partiet av løypa ble hun klokket inn to sekunder kjappere enn beste svenske Jens Burmann, mens resten av det svenske herrelaget fulgte fra tre sekunder til nesten ett minutt bak. Da hadde Therese også stoppet opp før mållinja, og tatt seg god tid til å gjennomføre det meste av seremonien i Norske Flaggans Dag.

I den vante nabofeiden er denne utklassingen et pek til svensk langrenn om at det sannsynligvis må trenes litt annerledes for å konkurrere jevnt med Norge. Forøvrig er det bare å glemme svenskevitsene:

•• Thereses klatrebragd måles best hverken i sekunder eller minutter foran svenske gutter.

Dette gjelder år med jobbing for norsk likestilling, og den kampen er nok ikke avsluttet selv om Therese går fortere enn det skulle være mulig for en jente.

FOR nå gjelder det å skjønne hvorfor de norske skijentene har nådd et så høyt nivå. Det er ikke lenger enn 50 år siden det ble alminnelig akseptert i Norge at jenter kunne konkurrere på ski. Da gikk det fortsatt en drøy stund før de beste av dem ble kvitt B-stempelet. Pionerene forteller at det var vrient med felles treningssted med gutta fordi noen av herreløperne var redde for at jentene falt så mye at løypene ble ødelagt.

Det var jo på den tida Grete Waitz ikke fikk lov til å løpe lenger enn 1500 meter i konkurranse, fordi utholdenhetsidrett visstnok kunne være farlig for jenter. Litt seinere ble sånt mest helseskadelig for de gutta som i mandig overmot forsøkte å følge Grete i New York Marathon

LEKENDE LETT :  Therese med massevis av glede og krefter igjen etter klatringen. Hun er med i bakkene enn noen gang, og tar norsk utholdenhetsidrett for jenter til et nytt nivå. FOTO:  EPA/Claudio Onorati.
LEKENDE LETT : Therese med massevis av glede og krefter igjen etter klatringen. Hun er med i bakkene enn noen gang, og tar norsk utholdenhetsidrett for jenter til et nytt nivå. FOTO: EPA/Claudio Onorati. Vis mer

Nå høres dette ut som gamle, snåle historier, men det blir ikke så artig framover om vi ikke ser sammenhengen mellom kjønn og idrett i perspektiv:

•• Skijentenes framgang er resultatet av en ønsket utvikling i norsk samfunn.

Det er den vi må ta vare på.

DER går det en tydelig linje mellom Therese Johaugs bragd og den felles utfordringen for å få flere minoritetsjenter til å være fysisk aktive:

•• Dette gjelder enhver norsk jentes naturlig rett til å få være med i lek så mye hun selv vil.

Den nyere historien viser at slike rettigheter må kjempes igjennom av fellesskapet. For eksempel ble felles gymtime for gutter og jenter innført i Mønsterplanen så seint som i 1974. Denne ordningen var med rette sett på som et likestillingstiltak, og den fungerte. På 1970-tallet eksploderte deltakelsen i organisert idrett ganske enkelt fordi det ble kulturelt akseptert at også jentene fikk være med.

ALLE MÅ FÅ SJANSEN:  I Norge må det være likest muligheter for alle til å få være med på leken. Det gjør felles gym viktig. Bård Løken / NN / Samfoto.
ALLE MÅ FÅ SJANSEN: I Norge må det være likest muligheter for alle til å få være med på leken. Det gjør felles gym viktig. Bård Løken / NN / Samfoto. Vis mer

ALLE som har jobbet lenge som frivillig i en idrettsklubb vet at det har tatt tid å få til et likt lokalt tilbud for jenter og gutter. En etter en er guttas sportslige bastioner erobret over hele landet; til slutt falt også skihopp i Holmenkollen. Nå vurderes endelig jentenes toppidrett nesten på lik linje med guttas både resultatmessig og kommersielt.

Den nye utfordringen kommer i breddeidretten der deler av minoritetskulturen holder jentene sine unna. Der gir en skjev rekruttering i idrettsklubbene, men mest av alt svakere sosialisering og dårligere helse for den enkelte jente. Over tid blir sånt et samfunnsproblem.
Der kommer den felles gymtimen inn som et verktøy for å beholde et mest mulig likestilt Norge.

MED nye kulturer som setter skille mellom hvordan jenter og gutter kan leke sammen, blir lokale skoler mer og mer presset til å innvilge slike kjønnsmessige unntak som  Utdanningsloven åpner for. Over tid kan det gi ulike varianter av delt gymtime.

Rent pedagogisk finnes det flere ok grunner til å skille mellom jenter og gutter i kroppsøvning, men her gjelder det å se gym i et større bilde.

Ønsker vi et samfunn med naturlig plass til at alle jenter skal få leke som de vil, trenger vi den felles gymtimen til noe mer enn å lære Therese å gå fra svenske gutter.

LES OGSÅ: «Alle de blendahvite jentelagene svekker Norge»

SAMME IDRETTSGLEDE:  Det finnes ingen god nok grunn til å holde jenter fra enkelte minoritetsmiljøer borte fra idretten. Her lek i Ankerhallen i Oslo. FOTO: Karina Jensen / Aftenposten.
SAMME IDRETTSGLEDE: Det finnes ingen god nok grunn til å holde jenter fra enkelte minoritetsmiljøer borte fra idretten. Her lek i Ankerhallen i Oslo. FOTO: Karina Jensen / Aftenposten. Vis mer