TAP: Vålerenga og Kjetil Rekdal tapte i kveld 1-2 for Aalesund hjemme på Ullevaal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
TAP: Vålerenga og Kjetil Rekdal tapte i kveld 1-2 for Aalesund hjemme på Ullevaal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpixVis mer

Når Vålerenga leder blir Rekdal forsiktig og taktisk feig

Noe av det verste Kjetil Rekdal kan tenke seg er å tape for Aalesund. Vålerengas 1-2 i serierunde fem bør vurdere å ta på egen kappe.

Vålerenga-Aalesund 1-2 (1-0).

ULLEVAAL (Dagbladet): Vilje og energi tar deg langt i fotball. I hvert fall i Tippeligaen. Aalesund beviste det mot Vålerenga. Og når motstanderen i tillegg synes å spille med den overbevisning at det er mulig å slakke av litt på et allerede alt for dårlig tempo, under forståelsen av at man ønsker å forsvare seg til seier, blir arbeidsforholdene relativt greie for laget som slår nedenfra.

Igjen, det er jo Tippeligaen vi snakker om.

Serien der forskjellene som synes store på tabellen er veldig mye mindre ute på banen.

DET ER IKKE første gang i år Vålerenga leder, blir feige og mister initiativet i en fotballkamp. Vi så det mot Haugesund etter 2-0 til pause, vi så det til dels da laget var målet opp i Kristiansand (kom under 1-2 før en kraftanstrengelse snudde det til 3-2), og vi så det igjen mot Aalesund. Som om Kjetil Rekdal setter den taktiske foten på bremsen når laget hans leder. Som om forutsetningene forandres når laget oppnår det fotball handler om - å komme foran i målprotokollen og optimalisere mulighetene for seier og tre poeng.

VÅLERENGA FORTJENTE IKKE mer enn det de fikk mot Aalesund. Altså ingenting. Andreomgangen tatt i betraktning, og måten Aalesund løftet seg på da Vålerenga ga dem et lite bein da de la om til 4-5-1, var det helt greit at tabelljumboen slo laget som ledet Tippeligaen med tre poeng da timen var spilt på Ullevaal. Men jeg sitter med en følelse av at større mot og vilje til å drepe kampen på 1-0 ville holdt Vålerenga ubeiseret inn mot søndagens derby mot Lillestrøm.

Istedet, selv om jeg selvfølgelig ikke kjenner alle forutsetningene for de taktiske disposisjonene, sitter jeg med en følelse av at Kjetil Rekdals ønske om å låse av kampen var det som åpnet den for Aalesund.

OG DET ER overraskende. Ikke det at en trener ønsker å låse av en kamp han mener laget hans har kontroll på, men fordi erfaringene med Vålereng denne sesongen har vist at Kjetil Rekdals mannskap inntil videre ikke behersker den øvelsen. De er best når Christian Grindheim får bestemme kampene og Ghayas Zahid blir involvert så mye som mulig. Ikke når midtbanen skal pakkes i bredden og alt skal handle om kontringspill med ikke alt for mange spillere på heljerta løp framover. Selv Haugesund, som var ingenting før pause på Ullevaal, kom til to kjempesjanser da Vålerenga sluttet å være Vålerenga i serierunde tre.

Da de sluttet å være Vålerenga i serierunde fem kom også Aalesund til de mulighetene som ga dem seieren.

AALESUND FIKK UMIDDELBAR betaling for treneravskjeden som sjokkerte fotballfamilien tidligere i uka. Rett eller galt - og det er vanskelig å mene noe kategorisk om sparkingen av Harald Aabrekk så lenge vi ikke kjenner faktum - vil laget løfte seg på dette. For det er ikke bare vilje og energi i denne nye Aalesund-utgaven, det er noen fine kvaliteter der også.

Som må utvikles.

Sammen med forsvarspillet som i perioder var suspekt mot Vålerenga også.