STORFORM: Etter en magrere periode for norsk skøytesport er Håvard Lorentzen en av mange norske medaljekandidater i OL på vei opp og fram i det norske laget. De nye blå draktene er en del av suksessoppskriften og vekker oppsikt i Nederland. Foto: AP Photo/Peter Dejong
STORFORM: Etter en magrere periode for norsk skøytesport er Håvard Lorentzen en av mange norske medaljekandidater i OL på vei opp og fram i det norske laget. De nye blå draktene er en del av suksessoppskriften og vekker oppsikt i Nederland. Foto: AP Photo/Peter DejongVis mer

Norges blå skøytedrakter skaper forundring

Nederland fortviler over Norges blå drakter: - Hva er det dere driver med?

Norsk skøytesport gjennomførte en av sine beste verdenscuphelger på mange år i Heerenveen. Nå stiller nederlenderne spørsmål rundt de nye blå draktene til Norge. Er blått virkelig raskere enn rødt?

(Dagbladet): Det begynner å bli lenge siden skøyter var en norsk nasjonalsport, og det er lenge siden tiden da Norge vant skøytegull på bestilling på isen.

Etter at Johann Olav Koss gjorde rent bord under OL på Lillehammer med tre gull og fikk med seg Kjell Storelid på sølvplass på 5 og 10 000 meter, etterfulgt av Ådne Søndråls OL-gull på 1500 meter i Nagano i 1998, har det blitt lite olympisk jubel for norsk skøytesport.

Nå stiger håpet om etterlengtet norsk OL-jubel på skøyter igjen i Pyeongchang, etter at Nederland vant som de ville under OL i Sotsji i 2014. I vinterens OL i Sør-Korea seiler spesielt Håvard Holmefjord Lorentzen (25) opp som en norsk gullkandidat etter sølv i sprint-VM forrige vinter og en formidabel sesongåpning i Heerenveen.

- Jeg har vist at jeg kan vinne. Målet er å ta medalje i Pyeonchang, sier den norske skøytekometen til Dagbladet.

OLs største attraksjon

Lorentzen har den norske skøytelegenden Ådne Søndrål som et forbilde. Til Dagbladet sier Søndrål at han har enorm tro på Norges nye komet.

- Det har vært et løft for veldig mange, spesielt for Håvard. Nå har vi en som kan vinne gull i et OL hvor skøyter er den største attraksjonen. Sør-Korea er mer opptatt av is enn snø, så det blir fantastisk gøy, sier Søndrål til Dagbladet.

GRUBLER: Sven Kramer og resten av Nederland ser ut til å få en helt annen motstand fra Norge denne OL-sesongen. Foto: NTB Scanpix
GRUBLER: Sven Kramer og resten av Nederland ser ut til å få en helt annen motstand fra Norge denne OL-sesongen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Generalsekretær i Norges Skøyteforbund, Halvor Lauvstad, er fra seg av begeistring.

- Det er sykt artig. Vi hadde en tøff evaluering etter fjorårssesongen, som var et steg tilbake. Vi har gjort flere endringer, blant annet lagt opp til færre store reiser og vært mer samlet på lange samlinger hjemme i Norge, forklarer Lauvstad til Dagbladet.

- Vi har hatt en sommer og høst som har vært veldig god for utøverne, hvor vi har ventet lenger med å kjøre raske økter på is. Det er en del mentalt også her: Når en først begynner å ta store steg, øker sjansen for at flere også gjør det. I tillegg er den nye drakta i hvert fall ingen ulempe, sier han.

Drømmeåpningen

Det er denne nye norske skøytedrakta som de utenlandske konkurrentene har fått på hjernen. Hva har den å si for Norges fremgang?

Håvard Holmefjord Lorentzen vant fredagens 500 meter foran Nico Ihle og Kai Verbij. Søndag fulgte 25-åringen opp med 3. plass på 1000 meter bak Pavel Kulizjnikov og nevnte Verbeij.

- Bedre enn dette kunne det ikke ha gått. Det var sykt gøy, sier Lorentzen til Dagbladet.

SUKSESS: Sindre Henriksen, Håvard Bøkk og Sverre Lunde Pedersen tok 2. plassen på lagtempoen i Heerenveen, en av totalt seks norske pallplasser. Foto: NTB Scanpix
SUKSESS: Sindre Henriksen, Håvard Bøkk og Sverre Lunde Pedersen tok 2. plassen på lagtempoen i Heerenveen, en av totalt seks norske pallplasser. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I tillegg kapret Sverre Lunde Pedersen en sterk 3. plass på 5000 meter, mens Norge slo til med 2.-plasser både på lagsprinten og lagtempoen for herrer og en ny 2. plass på lagsprinten for kvinnene, da Ida Njåtun, Hege Bøkko og Anne Gulbrandsen viste seg fram.

Da også Håvard Bøkko gjennomførte et svært vellykket comeback etter pausen, gikk sin beste 5000 på flere sesonger og rykket opp i A-gruppa på første forsøk, var skøyteåpningen i Heerenveen perfekt med norske øyner og en av de beste på lang tid.

Skøtyegiganten Nederland, som bare noterte seg for to seirer på hjemmebane, lurer nå på hva Norge har gjort siden forrige sesong og har blitt svært nysgjerrige på de nye blå draktene til det norske skøytelandslaget.

Nederlands fortvilelse over Norges drakter

Mange lurer på hvorfor Norge har skiftet fra røde til blå drakter og hva de norske skøyteessene har gjort både på trenings- og draktfronten siden forrige sesong.

- Drakta kjennes veldig bra ut. Utlendingene har hengt seg helt opp i blåfargen og tror at det er en superfarge som gjør at du går raskere. De blir psyket ut, sier Håvard Lorentzen til Dagbladet.

- Snakker konkurrentene mye om de nye draktene deres?

- Ja, de tror den er ekstremt god og at vi har verdens beste drakter. Utlendingene er helt fra seg, spesielt nederlenderne er nysgjerrige. Vi bare «jatter» med og koser oss over å ha en psykologisk fordel, sier det norske sprintesset.

Halvor Lauvstad, generalsekretær i Norges Skøyteforbund, har også fått mange spørsmål om de nye blå, norske draktene.

20 ÅR: I 1998 vant Ådne Søndreål OL-gull på 1500 meter foran Ids Postma og Rintje Ritsma. 20 år senere har Norge endelig gullkandidater på vei opp igjen før Pyeongchang-OL. Scan-Foto: Tor Richardsen
20 ÅR: I 1998 vant Ådne Søndreål OL-gull på 1500 meter foran Ids Postma og Rintje Ritsma. 20 år senere har Norge endelig gullkandidater på vei opp igjen før Pyeongchang-OL. Scan-Foto: Tor Richardsen Vis mer

- Vi har fått mange tilbakemeldinger fra andre nasjoner. «Hva i alle dager er det Norge driver med? Hva er det som skjer?» spør de. Konkurrentene våre blir stresset, både når det gjelder hva vi gjør på is og hva vi konkurrerer i. Den nye skøytedressen vår vekker oppsikt, sier Lauvstad til Dagbladet.

- Konkurrentene våre blir nysgjerrige og lurer på hva det er vi gjør. Tidligere har vi hatt en dress som ikke har vært blant de beste. Nå har vi skaffet oss selv et konkurransefortrinn med en drakt som i hvert fall ikke er noe dårligere enn de andre. I tillegg skal vi forbedre den ytterligere til OL med noen justeringer.

Ådne Søndrål vet godt at draktene kan bli utslagsgivende i en hundredelssport som skøyter.

- Det kom en revolusjon under OL i Salt Lake City. Hvis resultatene i vindtunnelen gjenspeiler virkeligheten, utgjorde de nye draktene da forskjellen på medalje og ikke medalje. Det er viktig å ha gode drakter. I 2002 skjedde det veldig mye på den fronten, sier OL-gullvinneren fra 1998.

Er blått virkelig raskere enn rødt?

Så er spørsmålet: Hva er det egentlig med disse nye draktene? Oppnår virkelig Norge en fordel ved sine nye blå drakter?

Ja, svarer forsker og leder i Skøyteforbundets «Prosjekt Toppfart», Håvard Myklebust. Draktene er utarbeidet av de samme folkene i NTNU som Team Sky brukte da de utformet sine nye suksesstrøyer.

Viktigheten av blåfargen er kanskje litt oppskrytt i miljøet, men fargen kan faktisk ha betydning for utøverne. Årsaken er at alle farger som tilføres et stoff, påvirker stoffets egenskap i en eller annen retning. Skøytelandslagets blåfarge skal være mer gunstig enn den rødfargen de hadde tidligere.

- Det er for enkelt å si at fargen utgjør hele forskjellen her. Først og fremst må jeg berømme utøverne. Det er de som gjør jobben. Draktene er bare litt av prikken over i-en, men testene tyder på at blåfargen i hvert fall ikke er ugunstig. Draktas farge har betydning, sier Myklebust til Dagbladet.

MEDALJEKANDIDAT: Sverre Lunde Pedersen er en av flere norske medaljerkandidater på skøyteisen i OL. Foto: AP Photo/Peter Dejong
MEDALJEKANDIDAT: Sverre Lunde Pedersen er en av flere norske medaljerkandidater på skøyteisen i OL. Foto: AP Photo/Peter Dejong Vis mer

- Hvordan da?

- Det finnes mange ulike metoder for å farge stoff, og fargepartikler i seg selv kan til en hvis grad påvirke stoffet og dets aerodynamiske egenskaper. Dette var likevel ikke den eneste grunnen til at vi valgte blått. Generalsponsorens ønsker ble også vurdert, og da vi fikk gode testresultater med blåfargen, så gikk vi for den, forklarer han.

Marginene som avgjør OL

Dette er samtidig komplekst.

- Det er mange faktorer som har betydning. Vi har gjort noe av det det vi mener Nederland hadde suksess med i Sotsji, men også noe nytt. Og vi kommer til å gjøre ytterligere endringer fram mot OL. Hvis ikke hadde vi ikke turt å vise fram draktene så tidlig som vi nå har gjort. Går det etter planen, har vi noen flere marginer i vår favør i OL.

Små marginer er viktige i en hundredelssport som skøyter og kan utgjøre forskjellen på gull og sølv eller kanskje gull og 4. plass på en 500 meter hvor Lorentzen er et norsk gullhåp i Pyeongchang.

- Hvor store utslag kan de nye draktene ha?

- Jeg vil ikke gå inn på noe eksakt tall, siden det ofte blir tatt for bokstavelig, men jeg kan si at selv åtte hundredeler per runde har en markant effekt på skøyter. Det kan endre resultatlistene betydelig. Hvis vi ser på Nederland i Sotsji-OL, så tok de utrolige 21 individuelle medaljer. Men hvis alle deres utøvere hadde gått åtte hundredeler saktere per runde, ville de mistet seks medaljer, forteller Myklebuist.

- Vi har jobbet med å forstå hvordan luftmotstand påvirker skøyteløperen. Vi mener vi har funnet ut hva Nederland gjorde da de hadde stor suksess i OL i 2014, blant annet med et suksessfullt draktprosjekt.

- Et tidel per runde

Halvor Lauvstad er svært fornøyd med de nye draktene.

- Drakta skreddersys til hver enkelt utøver, én til Håvards fysikk og en annen til Sverres fysikk, der de tidligere var masseproduserte standarddresser i større grad. Nå har vi byttet ut en nederlandsk produsent til vår egen norsk draktprodusent som jobber spesifikt mot våre ønsker og våre utøvere, sier han.

- Jeg tror det kan utgjøre et tidel per runde. Det gir også en mental fordel. Vi får en trygghet, mens flere av de utenlandske konkurrentene blir kanskje stresset av at vi har bedre utstyr. Da får den noe å gruble på. Det er bare bra.

Han mener Norge nå plutselig har hele sju medaljemuligheter i OL. På OL-isen kan det kanskje komme nye verdensrekorder, om alt klaffer for de beste.

- OL-isen i Pyeongchang er raskere enn i Heerenveen, men ikke like rask som Calgary og Salt Lake, som er i høyden. Jeg vil tro denne OL-isen er den tredje raskeste i verden. Det blir vanskelig å sette verdensrekorder, men det er ikke helt utenkelig, sier Lauvstad.

Norsk skøytefest i Stavanger

Til helga skal verdens beste skøyteløpere konkurrere i Stavanger. En norsk folkefest er i vente for det fremadstormende norske laget. Nå er også rutinerte Håvard Bøkko tilbake og på vei mot gammel storhet.

- Håvard Bøkkos comeback er helt rått. Han går raskere nå enn på samme tid for både to og fire år siden. Det er heftig å se på. Håvard er ekstra skjerpet nå. Det er noe med ham. Håvard er i en spesiell modus, og vi vet at talentet hans er ekstremt, sier Lauvstad.

Vi var samlet så lenge som fem uker i Stavanger nå nylig, hvor utøverne har fått bo i leiligheter i stedet for hoteller.

- I tillegg har vi gått mer på rulleskiøkter i Asker når vi har hatt samlinger i Oslo enn hva tilfellet har vært tidligere. Vi har også ventet lenger med å gå raske økter på is, til utøverne har vært i bedre fysisk form enn på samme tid i fjor.