HERJER: Sverre Lunde Pedersen og Sindre Henriksen, her sammen med Joey Mantia, var begge på pallen på 1500 meter i Stavanger. I går vant i tillegg Fana-kompisen Håvad Holmefjord Lorentzen to verdenscupseirer. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
HERJER: Sverre Lunde Pedersen og Sindre Henriksen, her sammen med Joey Mantia, var begge på pallen på 1500 meter i Stavanger. I går vant i tillegg Fana-kompisen Håvad Holmefjord Lorentzen to verdenscupseirer. Foto: Carina Johansen / NTB ScanpixVis mer

Verdenscup i Stavanger: Norge herjer på skøyteisen

Nederlands varsko til de tre Fana-guttene:
- Nå er det nok!

«De fire S-ene» kan endelig ha fått sine etterfølgere, nemlig de tre 25-åringene fra Fana og Hordaland som herjer i verdenscupen. Nå har Kai Verbij og de nederlanske skøytestjernene fått nok.

(Dagbladet): Norge har knapt nok vunnet verdenscuprenn på skøyteisen de siste årene, men denne sesongen vinner plutselig skøytegutta på bestilling.

Det er nesten som de ikke tror det selv.

I løpet av denne sesongens to første verdenscupshelger, har de norske skøytegutta vunnet omtrent like mye som i de siste ti årene til sammen.

Stjerneskuddet Håvard Holmefjord Lorentzen (25) har allerede vunnet tre verdenscupseire denne sesongen - de tre første i karrieren. I dag vant i tillegg Sverre Lunde Pedersen (25) 1500 meteren i Stavanger og fikk med seg Sindre Henriksen (25) opp på pallen.

- Det er en utrolig god følelse. Jeg er så glad nå. Det blir ikke bedre enn dette, sier Sverre Lunde Pedersen til Dagbladet på telefon fra Stavanger etter verdenscupseieren.

- Alle vi er like gamle og fra samme klubb. Det er moro. Det er helt sykt og uvirkelig. Jeg håper dette bidrar til at rekrutteringen og skøyteinteressen blir enda bedre, både i Bergen og i Norge, sier dagens 1500-metervinner, som opprinnelig er fra Os.

Fana-trioen

Alle disse tre er født i 1992, er 25 år gamle og representerer Fana IL. En ny supertrio blomstrer bare mer og mer for hver dag som går.

BRAGD: Sverre Lunde Pedersen vant med Sverre Sindre Herniksen på 3. plass og junioren Allan Dahl Johansson på 6. plass. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
BRAGD: Sverre Lunde Pedersen vant med Sverre Sindre Herniksen på 3. plass og junioren Allan Dahl Johansson på 6. plass. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer

Storhetstida til «de fire S-ene» - altså Amund Sjøbrend, Sten Stensen, Kay Arne Stenshjemmet og Jan Egil Storholt - er for lengst forbi, men de tre hordalingene er i ferd med å dominere internasjonal skøytesport.

- Hvilket kallenavn bør dere tre Fana-guttene få?

- Hehe, det må være opp til andre å avgjøre, sier Lunde Pedersen til Dagbladet.

- Hvordan er det mulig at regnfulle Bergen preger verdenseliten i skøyter i så stor grad?

- Vi har alltid hatt et veldig godt miljø, selv om vi har trent ute i snø, regn og dritt. Det er bare utendørsarenaer i Bergen, men det snakkes om at vi kan få den neste nasjonalarenaen her, sier Håvard Lorentzen til Dagbladet.

- Verdenscup på skøyer i Bergen neste?

- Ja, det hadde vært vanvittig kult om vi fikk et innendørsanlegg der. Rekrutteringen i Slåtthaug og Fana er veldig bra, men det er ikke alltid like trivelig å trene i regn, så et tak ville ha hjulpet.

- Nederlenderne er bekymret

Skøyter var lenge en nasjonalsport i Norge, men i takt med sviktende resultater, har spesielt langrennssporten glidd ifra.

Nå har pila snudd.

I SKYGGEN: Thomas Krol og Kai Verbij liker ikke at nordmannen Håvard Lorentzen har inntatt sprinttronen. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
I SKYGGEN: Thomas Krol og Kai Verbij liker ikke at nordmannen Håvard Lorentzen har inntatt sprinttronen. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer

- Nederlenderne synes det er uvant at vi vinner så mye og er nok litt bekymret. Samtidig er det bra for skøytesporten at vi kan bryte opp dominansen deres litt. Skøyter er stort i mange ulike kontinenter, så det er helt rått at tre av oss fra Fana kan være på pallen i verdenscupen samme helg, sier Lunde Pedersen til Dagbladet.

Verdensener Nederland, som tok 23 skøytemedaljer mer enn Norge i OL i Sotsji, ser nå at Norge er i ferd med å komme tilbake som en gigantnasjon på isen.

- Dette kan ikke gjenta seg for ofte. Vi kan ikke la Norge vinne så mye, sier den nederlandske sprintstjerna Kai Verbij til De Telegraaf.

- Nå er det nok. Vi må ta tilbake tronen, varsler han.

Lorentzen håper imidlertid å ha inntatt tronen på permanent basis.

- For snart 20 år siden hadde Norge sin forrige mester. Ådne Søndrål ble olympisk mester foran Ids Postna i Nagano. Nå er Norge i ferd med å få fram en ny ener og kanskje finne tilbake til tiden da Norge var en skøytegigant, skriver avisa de Volkskrant.

Draktmysteriet

Nederlenderne lurer på hva som ligger bak den norske forvandlingen, ikke minst har de nye blå draktene skapt stor nysgjerrighet, som Dagbladet skrev tidligere i uka.

- Utlendingene har hengt seg helt opp i blåfargen og tror at det er en superfarge som gjør at du går raskere. De blir psyket ut, sier Håvard Lorentzen.

- Snakker konkurrentene mye om de nye draktene deres?

- Ja, de tror den er ekstremt god og at vi har verdens beste drakter. Utlendingene er helt fra seg, spesielt nederlenderne er nysgjerrige. Vi bare «jatter» med og koser oss over å ha en psykologisk fordel, sier det norske sprintesset.

Hva er det som skjer?

Halvor Lauvstad, generalsekretær i Norges Skøyteforbund, har også fått mange spørsmål om de nye blå, norske draktene.

- Konkurrentene våre blir stresset, både når det gjelder hva vi gjør på is og hva vi konkurrerer i. Den nye skøytedressen vår vekker oppsikt, sa Lauvstad til Dagbladet tidligere i uka.

- Konkurrentene våre blir nysgjerrige og lurer på hva det er vi gjør. Tidligere har vi hatt en dress som ikke har vært blant de beste. Nå har vi skaffet oss selv et konkurransefortrinn med en drakt som i hvert fall ikke er noe dårligere enn de andre. I tillegg skal vi forbedre den ytterligere til OL med noen justeringer.

Ådne Søndrål vet godt at draktene kan bli utslagsgivende i en hundredelssport som skøyter.

- Det kom en revolusjon under OL i Salt Lake City. Hvis resultatene i vindtunnelen gjenspeiler virkeligheten, utgjorde de nye draktene da forskjellen på medalje og ikke medalje. Det er viktig å ha gode drakter. I 2002 skjedde det veldig mye på den fronten, sier OL-gullvinneren fra 1998.

Er blått virkelig raskere enn rødt?

Så er spørsmålet: Hva er det egentlig med disse nye draktene? Oppnår virkelig Norge en fordel ved sine nye blå drakter?

Ja, svarer forsker og leder i Skøyteforbundets «Prosjekt Toppfart», Håvard Myklebust. Draktene er utarbeidet av de samme folkene i NTNU som Team Sky brukte da de utformet sine nye suksesstrøyer.


Viktigheten av blåfargen er kanskje litt oppskrytt i miljøet, men fargen kan faktisk ha betydning for utøverne. Årsaken er at alle farger som tilføres et stoff, påvirker stoffets egenskap i en eller annen retning. Skøytelandslagets blåfarge skal være mer gunstig enn den rødfargen de hadde tidligere.

- Det er for enkelt å si at fargen utgjør hele forskjellen her. Først og fremst må jeg berømme utøverne. Det er de som gjør jobben. Draktene er bare litt av prikken over i-en, men testene tyder på at blåfargen i hvert fall ikke er ugunstig. Draktas farge har betydning, sier Myklebust til Dagbladet.

- Hvordan da?

- Det finnes mange ulike metoder for å farge stoff, og fargepartikler i seg selv kan til en hvis grad påvirke stoffet og dets aerodynamiske egenskaper. Dette var likevel ikke den eneste grunnen til at vi valgte blått. Generalsponsorens ønsker ble også vurdert, og da vi fikk gode testresultater med blåfargen, så gikk vi for den, forklarer han.

Men enda viktigere enn draktene er treningsjobben til skøytegutta.

- Vi får betalt etter god jobbing over mange år. 25 år er en veldig god alder. Nå blomstrer vi samtidig, sier Sverre Lunde Pedersen til Dagbladet.