VILL GLEDE: De russiske spillerne feirer den sensasjonelle seieren over Spania. FOTO: AFP/ Mladen Antonov.
VILL GLEDE: De russiske spillerne feirer den sensasjonelle seieren over Spania. FOTO: AFP/ Mladen Antonov.Vis mer

Spania Fotball-VM 2018

Nei, denne gangen vant nok IKKE Russland på svindel og dop

Den mirakuløse fotballsporten på sitt beste og verste.

RUSSLANDS seier over Spania på straffespark har alt som følger med en en skikkelig sensasjon:

  • Russerne var regnet som fullstendig sjanseløse i sitt eget VM, de kom fort under mot et imponerende spansk lag, de fikk en heldig utligning og de ble presset og rystet kampen igjennom.

Men Russland vant likevel.

Da er det noe som tilsynelatende ikke stemmer.

DET var det allerede etter at russerne feide gjennom sine to første kamper i gruppespillet med mer futt i beina enn noen andre lag i VM. Dette laget var meldt å være det motsatte. Det skulle etter forhåndvurderingene være et litt for gammel, delvis treigt mannskap med fare for å sprekke når tempoet ble skrudd opp.

Så var det i stedet hjemmelaget som skrudde opp; og det så mye at alle de røde lampene blinket fare. Om ikke internasjonal idrett har fått gjort så mye etter drøye tre år med sammenhengende avsløringer av hvordan Russland vinner sine ikke direkte sportslige triumfer, har i hvert fall store deler av publikum lært seg å være skeptiske.

STOR KVELD: Fansen kan knapt tro det som skjedde i møtet med storfavoritten Spania. FOTO: AFP / Maxim Zmeyev.
STOR KVELD: Fansen kan knapt tro det som skjedde i møtet med storfavoritten Spania. FOTO: AFP / Maxim Zmeyev. Vis mer

Og her stinket det.

Eller?

JODA; det var ingen andre VM-lag som løp like mye som Russland i to de første gruppespillskampene. Det var nok til en serie oppslag i norske og internasjonale medier om hvor mistenkelig dette var.

Likevel har det vært løpt mye på andre lag før, og løpskraften stoppet opp for Russland også. Allerede i den siste kampen i seriespillet var laget nede på et mer normalt nivå i 0 - 3 tapet mot Uruguay, og i kveld var det egentlig helt slutt.

DE siste tiårene har de fleste av oss sett flere tydelige dopingrelaterte sportsprestasjoner som vi helst ville hatt usett. Denne 1/8 dels finalen hadde knapt noe tegn på sånt.

Det er lov til å la seg imponere av det russiske stjerneskuddet Aleksandr Golovin som forleden presset seg til utrolige 69 spurter i en VM-kamp. Han var ekstremt rask og arbeidssom igjen, men ikke særlig mer enn sportens andre dødelige.

Gjennom andreomgangen nærmet samtlige russiske utespillere seg fotballdøden. I sluttminuttene var det såvidt det bar, og i ekstraomgangene burde de ha tapt.

Dette var ingen russisk doptriumf.

Det var en tilfeldig spansk sportslig tragedie.

FOR her hadde Spania en mulig verdensmester på gang. En stund så det ut som en riktig god mester også.

VM-2018 utgaven av Spania var høyt selv på den spanske skalaen for ballholdende spill. Etter at de startet kampen med en lang pasning rett framover til Diego Costa der oppe på topp, gikk det sju minutter før noe så direkte ble prøvd på nytt. Og så så vi knapt varianten mer før pause.

I stedet satt spanjolene opp trekantene sine rundt midtbanen, og holdt ballen tilsynelatende akkurat som de ville. Det var ballkontroll på et ekstremt høyt nivå. Raskt var Spania oppe i en pasningsfrekvens fire ganger høyere enn hjemmelaget.

Da var stillingen forlengst blitt 1 - 0, og kampen virket ganskje kjørt.

DEN overlegenheten skyldtes selvsagt langt mer enn imponerende ballhold. I denne perioden var forskjellen mellom lagene tydelig. For eksempel i kynismen til Sergio Ramos i forspillet til ledermålet der han lot seg bli dratt ned av den russiske stopperveteranen Sergei Ignashevich bare for å skape seg plass nok ved siste stolpe.

Og om du syntes det er en vel spekulativ tolkning av en av mange brytekamper i straffefeltet, skal du sjekke en lignende situasjon bare minutter seinere. Der var Ramos i rollen som forsvarer mot Artem Dzuba; en annen russisk koloss, og var ekstremt påpasselig så han ikke viklet seg inn i det samme problemet.

I stedet for å holde kroppskontakt med fare for at Dzuba ville benytte denne kontakten til å vende bokstavelig talt på kroppen til Ramos, dro spanjolen seg i stedet åtti, nitti centimeter tilbake. Da fikk han oversikt, og slapp å bli dratt inn i ulykka.

Smart kar.

Og en stor forsvarsspiller. Sergio Ramos var seg selv igjen i denne kampen. Der de spanske stopperne tidligere i VM virket sløve, var det en tilfeldig høy arm fra makker Garard Pique som slapp Russland rent resultatmessig inn igjen i kampen. På banen forble det klasseforskjell kampen ut.

En stund var det mulig å se svakheten i det spanske laget på misforholdet mellom ballinnhav og antall skudd og sjanser. Også det rettet seg opp fordi russerne stadig ble mer slitne og sårbare.

At det ikke endte med en spansk scoring før straffesparkkonkurransen var en tilfeldighet.

AKKURAT det er dessverre også dopingkontrollen i internasjonal fotball. Om du eller jeg tviler på at dette russiske laget var like ekkelt forberedt som den russiske OL-troppen i Sotsji bare fordi de virket for slitne i kveld, er det en mening uten annen verdi enn å anerkjenne den russiske gleden over å beseire overmakten.

Det er en glede det er lett å dele midt i festen på hjemmebane, men den store bekymringer er selvsagt en ekstremt rik sport som ikke har lyst til å bruke store ressurser på et omfattende testprogram av de viktigste spillerne i måneder før VM-start.

Innen slik testing blir innført, vil det henge mistanke ved fotballaget til en nasjon som fortsatt nekter internasjonal kontroll av prøvematerialet ved det sentrale dopinglaboratoriet noen kilometer unna finalestadion i Moskva.

VM-SENSASJONEN Russland er en kamp nærmere finalen der. Jeg velger å tro at de kom seg videre på ærlig vis.

Men akkurat det betyr ingen ting så lenge fotballen ikke tror på seg selv og sørger for at flere slike flotte russiske kvelder kommer helt uten spørsmålstegn.