MEKTIGE GUTTER: IOC-president Tomas Bach med Gerhard Heiberg. Nordmannen har i årevis vært blant idrettens mektigste menn, og i kveld ble det Herdersprisen under Idrettsgallaen. FOTO:Foto: Geir Olsen / NTB scanpix.
MEKTIGE GUTTER: IOC-president Tomas Bach med Gerhard Heiberg. Nordmannen har i årevis vært blant idrettens mektigste menn, og i kveld ble det Herdersprisen under Idrettsgallaen. FOTO:Foto: Geir Olsen / NTB scanpix.Vis mer

Idrettsgallaen 2017:

Nei, dette er ikke sportsprisen for årets beste ironi

En norsk hederspris til IOCs Gerhard Heiberg overrasker i et år som ikke akkurat har stått i idrettstoppenes tegn.

HAMAR (Dagbladet): Nei, det var ingen ironipris som ble delt ut på Idrettsgallaen i kveld. Det var norsk idretts heder og ære til Gerhard Heiberg et par år etter at han fikk bevegelsen til å jobbe for å få vinter-OL til Oslo, bare for å få resten av Norge mot seg.

Da var den tidligere næringslivstoppen Gerhard Heiberg forlengst stivnet i rollen som norsk idretts Superpamp etter å ha vært den olympiske idrettens ansikt midt iblant oss. Fortsatt er det bare noen måneder siden den samme Heiberg på kommando fra den da allmektige OL-sjefen Thomas Bach stemte for å ta en pause i dopingkampen ved å la Russland med all sin statlige svindel likevel bli med i Rio. Men nå teller visst ikke sånt lenger.

I hvert fall ikke for et fullsatt Hamar OL-Amfi som reise seg og trampeklappet for 77-åringen, og for noen minutter siden tok en pause i den vanlige norske kampen mot både innbilt og virkelig pampevelde.

Det er jo best slik.

FOR det som synes som en noe spesiell tildeling etter et år der landets fremste idrettsledere ikke akkurat har vunnet hver eneste popularitetskåring hos det norske folket, er egentlig ikke så underlig:

Det er først og fremst en påminning om at Norge ikke bestemmer alt alene i sportsverdenen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som en av Ringenes Herrer i Den internasjonale olympiske komité (IOC) har Gerhard Heiberg vært i den verdenen hele tida; eller mer presist siden 1994 da han ble personlig belønnet for «the best winter olympics ever». Altså Lillehammer.

Sider har «belønning» vært et sentralt begrep for ham.

DA Heiberg med sin utstrakte private forretningssvirksomhet kom inn i IOC, kom han til sine egne. Olympisk idrett var i denne perioden et surr av personlige økonomiske interesser med et nett av fordeler spunnet rundt IOC-president Samaranch.

Historien om hvem som tjente hva i den olympiske idrettens tjeneste, er langt fra ferdigskrevet. Da skandalene utover 90-tallet kom så tett at bevegelsen for å overleve ble presset til å rydde opp, var uansett Heiberg blant de rene.

Slik hefter det ikke noe ved Gerhard Heibergs IOC-tid bortsett fra at han med all sin møblerte vestkantbakgrunn på en litt for høflig måte for de fleste nordmenn personifiserer den eliten som kontrollerer verdensidretten.

MEN så var det altså det at Norge ikke alltid får det som vi vil innen idrett.

Heiberg derimot har vært lenge blant makthaverne. Som forvalter av Ringenes markedsrettigheter tilhørte han den innerste sirkel som på kort tid gjorde den olympiske bevegelsen styrtrik. Alt i 2004 ble han av fagmagasinet «Sport Intern» plassert på lista over de ti mektigste idrettslederne i verden, og denne innflytelsen steg da han i årene etterpå jobbet tett med den kinesiske politiske toppledelsen for å gjøre Beijing-OL 2008 til den endelige markeringen av Kinas nye storhet.

Det ble disse lekene. Derimot ble de ikke det vendepunktet mange i Vesten håpet på for ny forståelse av de alminnelige menneskerettighetene i verdens største nasjon.

Slik har Gerhard Heiberg havnet i avgrunnen mellom en olympisk idrett med kommersiell suksess og en lek som tar skade på sin sjel. Derfor har han hos mange nordmenn manglet troverdighet når det gjelder sportens grunnleggende medmenneskelige verdier.

DESTO mer overrasket blir mange når de møter ham personlig. Gerhard Heiberg er en meget vennlig mann som det er lett å bli glad i, og som tar vare på andre rundt seg.

Sånn er det lett å glede seg over at en godt voksen meningsmotstander også får heder og ære for sin unorske innsats innen idretten.

Det er i hvert fall i samsvar med sportens verdier om i blant å senke skuldrene, puste ut og leke med alle.