AVGJØRELSE FØRST: Idrettens rettsoppgjør mot Therese Johaug må avsluttes før hun får norske priser. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
AVGJØRELSE FØRST: Idrettens rettsoppgjør mot Therese Johaug må avsluttes før hun får norske priser. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Idrettsgallaen 2017:

Nei, dette er ikke tida for å invitere Therese Johaug på galla

Nå må Norge vise alminnelig anstendighet i forhold til den felles kampen mot doping.

DET er liten tvil om at Therese Johaug nå hadde fått alle priser som gir nordmenn flest sjansen til å bestemme vinner. Så sterk er den sympatibølgen som skyller over landet.

Før tiltalen foreligger, framstår dopingsaken mot henne som fullstendig unødvendig. Men saken er der uansett.

Derfor er ikke dette tida hverken for å ta henne med på stemmelista til Folkets Idrettspris her i avisa eller invitere henne til Idrettsgallaen på Hamar.

DISSE avgjørelsene er hverken dømmende eller stigmatiserende. De er derimot et naturlig resultat av vårt felles ønske om å ha en renest mulig idrett. Da gjelder det noen spilleregler.

Den viktigste av disse reglene er det å ta inn over oss virkeligheten. Det vil si at leken ikke bare kan fortsette som før. Som om ingen av idrettsutøverne noen gang har svindlet hverandre eller oss.

Jeg tror ikke Therese Johaug har gjort noen av delene, men samtidig tror jeg like mye på et rettsystem som beskytter nettopp rene utøvere som henne gjennom et sett av regler mot manipulering av leken.

DET er disse reglene Johaug beviselig har brutt fordi hun er tatt med et anabolt stoff i kroppen. Hvordan stoffet er kommet der; eller eventuelt hvilken grad av uaktsomhet hun har vist, avgjør idrettens reaksjon på dette ene regelbruddet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den reaksjonen vil trolig mer speile hensynet til de generelle dopingbestemmelsene enn størrelsen av Johaugs eget regelbrudd. Det er jo nettopp den følelsen av misforhold mellom forseelse og konsekvens som nå har gjort henne til Norges desidert mest populære idrettsutøver.

Men akkurat det gjør det ikke stort klokere å følge følelsene:

  • I en tid hvor resultatlistene fra gamle mesterskap blir plukket fra hverandre med nye testmetoder og den internasjonale idretten slåss om kontrollen over selve dopingjakten, skal vi først kontrollere våre egne følelser.

Det gjør at rettsoppgjøret skal få fortsette uten folkelige markeringer av at vår skihelt forlengst er frifunnet hos oss.

NÅR de juridiske reaksjonene nå etter hvert kommer med først en uttalelse fra tiltalenemda og så en avgjørelse i idrettens frittstående domsorgan, kan kløften mellom idrettsjussen og folkets dom bli enda tydeligere.

Nødvendige rettslige oppgjør med de største idrettsidolene er mer enn grusomme personlige opplevelser for de disse sakene rammer. Det er slik vi tar vare på en renest mulig norsk og internasjonal sportskultur.

må vi etter disse rettsoppgjørene evne å se nyansene i de ulike dommene for brudd på dopingreglene.

Det gjør for eksempel at det ikke hefter noe som helst ved Martin Johnsrud Sundby etter høstens to måneder lange utestengelse for å ha overtrådt medisineringsbestemmelsene for astma. I den saken var det en forutsetning for alle partene at bruddet ikke skyldtes et forsøk på å oppnå en prestasjonsmessig fordel; altså selve kjennetegnet for det å bevisst dope seg.

Blir det samme stående som rettslig konklusjon på Therese Johaug sin sak, er det bare å gå like fort på ski igjen for å komme tilbake til Folkets Idrettspris eller seinere idrettsgallaer.

FOR om vi skal klare å holde idretten reinest mulig, må vi også innse den menneskelige forskjellen mellom et tilfeldig bruk av en anabol leppesalve for å bli frisk og bevisst bloddoping for å vinne.

Og det er denne menneskelige forskjellen det til slutt bør bli priser av.