SUPERTALENT: Anders Vik Jenssen har tredje flest ungdomslandskamper for Norge på 15- og 16-årsnivå. Her på vei inn til en landskamp mot England i 1992. Flere år senere ble han rammet av en alvorlig angstlidelse.
SUPERTALENT: Anders Vik Jenssen har tredje flest ungdomslandskamper for Norge på 15- og 16-årsnivå. Her på vei inn til en landskamp mot England i 1992. Flere år senere ble han rammet av en alvorlig angstlidelse.Vis mer

Den rystende historien om fotballtalentet Anders Vik Jenssen

- Nei! Dette visste jeg ikke. Jeg får frysninger

Sterke reaksjoner blant Anders Vik Jenssens lagkamerater fra ungdomslandslaget.

Sist helg fortalte Dagbladet om livet til Anders Vik Jenssen, mannen med tredje flest ungdomslandskamper for Norge i fotball.

Han gikk bort i 2012 etter å ha tatt sitt liv, 36 år gammel.

DOKUMENTAR: Dagbladet skrev i helga om fotballtalentet Anders Vik Jenssen.
DOKUMENTAR: Dagbladet skrev i helga om fotballtalentet Anders Vik Jenssen. Vis mer

Flere som Anders spilte på ungdomslandslaget med på 90-tallet, sliter med å forstå hvordan det gikk med deres kjære lagkamerat.

- Nei! Dette visste jeg ikke. Fy faen. Jeg får frysninger, er Hans Erik Rambergs første reaksjon når vi forteller om Anders’ historie.

Den tidligere Fredrikstad-profilen, som var en av landets største barne- og ungdomsstjerner og spilte for Ajax under Louis van Gaal, var den som oftest bodde på rom med Anders på landslaget.

UNGE HÅP: Anders Vik Jenssen (nr. tre fra venstre bak), og Hans Erik Ramberg (nr. tre fra venstre foran) delte rom og drømmer på ungdomslandslaget på 90-tallet. Åge Hareide (bak til høyre) var trener. Foto: Privat
UNGE HÅP: Anders Vik Jenssen (nr. tre fra venstre bak), og Hans Erik Ramberg (nr. tre fra venstre foran) delte rom og drømmer på ungdomslandslaget på 90-tallet. Åge Hareide (bak til høyre) var trener. Foto: Privat Vis mer

- Jeg ble helt satt ut jeg nå. Nei, det var trist å høre. Uff. Minnene kommer strømmende på nå, sier han til Dagbladet.

Tårene triller

Han ser flere av scenene fra en gylden ungdomstid foran seg.

- Jeg bodde på rom med Anders flere ganger. Jeg får disse spørsmålene i hodet mitt; jeg tenker på om jeg kunne sett om noe var spesielt den gang. Men nei, jeg gjør ikke det. Han var likeglad, sosial, munter. Det er uvirkelig for meg at Anders slet så mye. Jeg kjente ham som en kvikk og artig fyr med glimt i øyet. Men vi vokste selvsagt i ulike retninger. Jeg tror ikke jeg har sett ham i det voksne liv, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SPILTE SAMMEN: Hans Erik Ramberg, her fra en kamp for Fredrikstad i 2012, var en av Anders Vik Jenssens nærmeste på U-landslaget i sin tid. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
SPILTE SAMMEN: Hans Erik Ramberg, her fra en kamp for Fredrikstad i 2012, var en av Anders Vik Jenssens nærmeste på U-landslaget i sin tid. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

Ramberg husker Anders som en del av en sterk generasjon unge fotballspillere, trent av blant andre Åge Hareide. De reiste Europa rundt på oppdrag for Norge.

- Jeg minnes lærerike, sterke opplevelser, og en gjeng ivrige barnestjerner, men likevel usikker ungdom på tur, sier Ramberg.

Før han avslutter:

- I kveld skal jeg la tårene trille for en god ungdomsvenn.

Er selv psykolog

Leif Gunnar Smerud, nåværende U21-landslagstrener og selv utdannet psykolog, spilte på landslaget med Anders da de var 15-16 år gamle.

- Jeg visste ikke at Anders hadde gått bort. At han har hatt det tøft visste jeg heller ikke. Det er veldig trist. Han er ikke den første og ikke den siste innen fotballen som har strevd. På utsiden er det gjerne få tegn, med unntak av de som kjenner personene godt. Med min bakgrunn som psykolog vet jeg at det er stor forskjell på livet på innsiden og det utenpå hos et menneske, sier Smerud.

SJEF FOR TALENTENE: Leif Gunnar Smerud, dagens U21-landslagstrener, spilte på ungdomslandslaget med Anders Vik Jenssen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
SJEF FOR TALENTENE: Leif Gunnar Smerud, dagens U21-landslagstrener, spilte på ungdomslandslaget med Anders Vik Jenssen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

Også han minnes Anders’ store hjerte og egenskaper innad i landslaget. Han var snar med å ta de nye spillerne inn under sine vinger.

- Jeg pratet en del med Anders den gangen. Han var en reflektert, oppegående kar. Og med mye godt humør, alltid med et smil på lur. Han sto fram som en kjempeflott type, sier han.

På fotballbanen husker Smerud ham som «en klassisk nummer 7, med en vanvittig kapasitet, veldig drivende i løpene sine, og den roen med ball.»

- En god, spesiell fotballspiller. Og en fin fyr. Jeg tror jeg traff ham siste gang i 2011. Vi hadde interessante samtaler om vi møttes. Både om den tidlige fotballtida og det som skjedde nå, forteller Smerud.

- Vanskelig å akseptere

Smerud har større forutsetninger enn de fleste for å snakke om temaet psykisk helse innen ungdomsfotballen, både som U21-landslagstrener og tidligere praktiserende psykolog.

Han vet at ingenting er gitt i fotballen.

- Mange unge, talentfulle fotballspillere strever. Med prestasjonskrav, og med å oppfylle egne og andres forventninger. Man står på terskelen av livet og karrieren, og er midt i en sårbar ungdomstid. Jeg har tenkt mye på det: Det er små tilfeldigheter som avgjør hvem som når helt opp, erfarer han – og utdyper:

- Nå ser jeg dette fra andre sida, som landslagstrener. I tillegg til at jeg er utdannet psykolog. Blant mange talenter og drømmere, skal noen bli lei seg, andre glad. Men egentlig er forskjellene små. Trenere kan se flere like store talenter. Men så tar ting ulik retning. Jeg tror det er viktig å se den siden av fotballen: Det er veldig små marginer som skiller de beste. Men det kan være vanskelig å akseptere at det er en viss grad av tilfeldigheter og veldig små forskjeller som avgjør om du blir stjerne eller ender opp med lite fra fotballen.

TRENERTRØST: En skuffet Mohamed Elyounoussi får en klem av landslagets trener Leif Gunnar Smerud etter en EM-kvalifiseringskampen i fotball for U21-landslag. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
TRENERTRØST: En skuffet Mohamed Elyounoussi får en klem av landslagets trener Leif Gunnar Smerud etter en EM-kvalifiseringskampen i fotball for U21-landslag. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Livet uten toppfotballen

I dokumentaren om Anders Vik Jenssen er nettopp dette ett av poengene som trekkes fram:

«Leif Gunnar Smerud skulle bedre enn noen annen, mange år seinere, som psykolog og U-landslagstrener selv, vite at ingenting er gitt. At livet til de folka på den bussen med U-landslapsspillere på vei til kamp, skulle ta så mange veier.

Maks tre-fire av de 18 ungdomsstjernene skulle bli store spillere, tjene fett, bli millionærer. Men det ville definitivt være flest av de vanlige tilfellene. Selv om de var landets beste nå, skulle de forsvinne, komme bort i glemselen og periferien, leve liv uten toppfotballen.

En skulle bli snekker, et par skulle bli selgere, en del skulle bli lærere, én skulle bli psykolog, et par andre skulle få hjelp hos psykologen.»

Men den gang, forteller Smerud, «så vi ingen begrensninger»:

- Det var en tid der det lyste av øynene våre, og vi hadde drømmene langt framme i pannen, sier han.

Men de ble raskt innhentet av realitetene:

-Det var et bra kjør, å mestre alt vi skulle være med på, av skole, klubblag, kretslag og landslag, husker han.

- Hinsides trist

Flere av Anders’ tidligere lagkamerater på ulike ungdomslandslag har latt seg berøre av historien om sin tidligere medspiller.

Noen av spillerne på landslaget så på ham som «en ledestjerne». En de kunne se opp til.

DE BESTE I SITT KULL: Anders Vik Jenssen (nr. fem på venstre rekke) fra en av de mange turene som spiller på ungdomslandslagene til Norge. Foto: Privat
DE BESTE I SITT KULL: Anders Vik Jenssen (nr. fem på venstre rekke) fra en av de mange turene som spiller på ungdomslandslagene til Norge. Foto: Privat Vis mer

Kenneth Giske er en av de andre Anders spilte på landslag med som 15-16-åringer i 1991 til 1993. Den tidligere Lillestrøm-spilleren er sjokkert over fortellingen om Anders.

- Nei, men så hinsides trist. Det er så fotbannet synd hele greia. Jeg er dypt berørt av denne historien. Jeg vil tro at det er mange andre som har drevet idrett på passe høyt nivå, som kan kjenne seg igjen. Jeg synes det er en viktig historie. Angst og psykiske problemer er mer framme i dagen enn tidligere, men jeg kjenner på at det fremdeles ligger et slags tabu der i idretten; Å vise svakhet er en svakhet, observerer Giske.

Skrev autografer

Giske er full av lovord om sin kamerat på landslaget:

- Det er seieren mot Finland i en turnering i Polen i 1991 jeg husker best. Det var en del publikum og de mer eller mindre flokket seg rundt oss. Vi skrev autografer for første gang i livet. Gutten i sentrum, husker jeg, var målscoreren, den høye og tynne rødluggen, Anders, minnes Giske.

STORE TALENTER: Kenneth Giske (bakerst til venstre) og Anders Vik Jenssen (nr fem fra venstre bak). Foto: Privat
STORE TALENTER: Kenneth Giske (bakerst til venstre) og Anders Vik Jenssen (nr fem fra venstre bak). Foto: Privat Vis mer

- I tillegg til å spille på vårt aldersnivå, ble han også flyttet opp et hakk, husker Giske.

Så god var Anders. Slik fikk han også flere landskamper enn de fleste.

Jonas Kolstad, den tidligere Bodø/Glimt-keeperen, har sterke minner om Anders fra tida på landslaget:

- Anders var en utrolig snill gutt. Så inkluderende han virket. Spurte alltid hvordan folk hadde det. Det hendte at et par spillere havnet utenfor troppen etter å ha gjort feil eller prestert litt svakt. Andre spillere var redde for at det samme skulle skje med dem. Da var Anders der med oppmuntrende ord, minnes han.