VONDT: Therese Johaug gråter under pressekonferansen sist uke, men det er ikke tårene som forteller om uskyld i det norske skimiljøet. Det er historikken og kulturen. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer Vis mer

Therese Johaug dopingtatt

Nei, disse tårer frikjenner ikke Norge. Men hvorfor sende Johaug til Russland?

Norsk og russisk skisport er såvisst ikke basert på de samme verdiene.

NORSK LANGRENN er i en tillitskrise. Hvor dyp den er skjønner du først når du leser Aftenpostens forskningsspalte «Uviten» der gjestespaltist Nina Kristiansen; redaktør i forskning.no, gjør narr av Thereses tårer:

- Er skiløperen norsk, tror vi på henne. Er hun finsk eller russisk, tror vi hun lyver, skriver Kristiansen, og har isolert sett tilnærmet rett i det. Utfordringen ligger i at denne spaltisten samtidig vurderer spørsmålet om Thereses skyld eller uskyld i et vakum.

I spalten «Uviten» forklarer vanligvis spaltistene det de mener er mangelfull forskning, flau formidling, kunnskapsløs politikk eller ren fusk, men i går forklarte Nina Kristiansen at det egentlig ikke er noen annen forskjell på russisk og norsk skisport i dette store dopingspørsmålet enn at begge lands innbyggere tror på sine egne helter.

Ifølge henne betyr det altså ingen ting hvilke holdninger skiløpernes hjemmepublikum ellers har:

  • . Slik sender hun Therese Johaug rett til Russland.

En så naiv framstilling av internasjonal skisport er i seg selv uvitenhet på stikk motsatt vis enn det spalten legger opp til. Men mest av alt skaper denne kulturrelativismen; der hver nasjonal tradisjon er like god eller dårlig i forhold til det å svindle i sport, en mistro som over tid vil gjøre det lettere å dope seg..

For er det ikke slik at alle de andre likevel bruker dop i sporet? Og er det da så farlig med litt egen svindel?

OM skilederne selv har rotet til kommunikasjonen av sine siste ulike doprelaterte saker, fritar ikke det oss som skriver i alle slags journalistiske -og sosiale medier fra ansvaret for at disse sakene blir satt i en mest mulig korrekt sammenheng. Vi i Dagbladet skal bruke alle våre journalistiske ressurser for å finne ut hvorfor Therese førte opp denne leppesalven på kontrollskjemaet sitt under dopingtesten, men vi skal samtidig gi et riktigst mulig bilde av nåsituasjonen i norsk skisport.

Da blir skillet mellom vinternasjonene straks litt mer enn at vi stoler på ulike skihelter. Det er for eksempel klar forskjell på hyppigheten av avslørte skiløpere, hvordan denne svindelen ble organisert og hvilken betydning dopingen fikk for heltenes sosiale status i samfunnet.

DEN forskjellen gir ganske sikker viten. En redaktør i forskning.no kan som alle oss andre sjekke dophistorien etter at steroider og bloddop mer og mer ble fy, fy fra tidlig på 1980-tallet, og slik enkelt lese seg fram til at både Russland og Finland har hatt et spesielt problem i skisport når det gjelder antall grove saker.

Det er mange løpere som har kommet seg unna dopingjegerne de siste 25 årene etter at bloddopet skvalpet inn i sporten for fullt, men det er likevel et mønster i det som er blitt avslørt:

  • Mens tyskspanske Johann Mühlegg i rollen som sportens mesterskurk opererte for seg selv, ble det finske dopet satt i system på landslagsnivå og det russiske på statsnivå.

Da snakker vi straks kultur som påvirker hvem som med større sannsynlighet blir dopere. Det er jo derfor Finland fortjenestefullt tok et rettslig oppgjør med sine falne skihelter så seint som i 2011, slik at det nå går an å tro at de er tilbake som en ren langrennsnasjon.

HVA doping på statsnivå innebærer, kan hvem som helst få en innføring i ved å lese McLaren-rapporten som avslørte hvordan den russiske svindelen før Sotsji-OL ble ledet av sportsminister Vitaly Mutko. Mange bør sjekke denne rapporten siden det nå er blitt så populært å snakke om den såkalte «systemsvikten» i norsk langrenn.

Jo; det er enkelte rutiner som i etterpåklokskapens skråsikkerhet kan strammes inn rundt langrennsløperne våre, men det avgjørende for den egentlige troverdigheten er at norsk skisport som system er basert på at denne idretten skal drives uten doping.

FORELØPIG har norsk -- og forøvrig også svensk -- langrenn klart det med glans. Det finnes ingen eksempler på norske eller svenske skiløpere som er tatt for å bruke dop ut fra ønsket om å prestere bedre. Det har utvilsomt noe å gjøre med den nasjonale skikulturen; altså selve det frivillige, lokalt baserte systemet for langrenn i Sverige og Norge:

  • Begge landene er preget av at sporten er organisert som demokratiske folkebevegelser..

Da kniper det kanskje på noen kontroller underveis, men de grunnleggende sportslige verdiene står seg.

ALVORLIGE norske dopsaker har ellers helst vært begrenset til et USA-basert kulestøtermiljø tidlig på 1990-tallet, Steffen Kjærgaards deltakelse i svindelen til Lance Armstrong og Erik Tysses bruk av EPO. Den sistnevnte er det eneste kjente eksempelet fra de hjemlige utholdenhetsidrettene, selv om friidretten underveis nok har hatt sine slengere som har sluppet unna.

Norsk skisport har ikke det. Det garanterer såvisst ikke at denne svindelen ikke kommer, men foreløpig har den nesten samstemte avskyen for doping beskyttet miljøet.

DERFOR er den pågående undersøkelsen om bruken av astmamedisin blant løpere med luftveisproblemer den mest alvorlige for skisporten. Denne undersøkelsen utfordrer holdningene til hva vi benytter for å bli best. Som for eksempel hvorvidt det er riktig å medisinere løperne mellom heatene i skisprint.

Verdens Antidopingbyrå (WADA) ville ikke være med på Skiforbundets undersøkelse fordi dette dreier seg om rutiner for å gi ut lovlige medisiner. Slik vil ikke granskerne finne brudd på dopingbestemmelsene, men de vil kanskje påpeke at elitesatsingen på ski i noen tilfeller er blitt uakseptabel usunn.

skal vi alle huske at bare det faktum at vi har denne diskusjonen med inviterte dopingeksperter fra Danmark, Finland og Sverige i granskingsgruppen, er et grunnleggende sunnhetstegn for skisporten. Her er det allerede en sterk nasjonal sportskultur som gir oss mulighet til å holde også elitemiljøet dopfritt mens ulikt idrettsdop er blitt utbredt i andre deler av det norske samfunnet..

I hvert fall hvis vi lar være å håne Thereses tårer, og tar inn over oss at det fortsatt er en avgjørende forskjell på norsk og russisk toppidrett.

Les flere Dagblad-kommentarer om Therese Johaug-saken:

Det verste er å høre at de verste ler. For Mühlegg brukte ikke leppekrem.

Hvem tør frikjenne Therese nå?

Trist å slå politisk mynt på Therese.

Nå utvikler saken seg til Thereses fordel.

Nødvendig ærlighet, men dette kan skjerpe straffen.

Advarsel: Thereses leppesalve er en bitte liten bit av et stort spill.

Therese blir nektet å få hjelp av sin beste trener

Johaug og dommerne