BARE KOS? Hygge mellom ungene fra Skiold og Strømsgodset. Er det denne kosen som ødelegger for det norske herrelandslaget?
BARE KOS? Hygge mellom ungene fra Skiold og Strømsgodset. Er det denne kosen som ødelegger for det norske herrelandslaget?Vis mer

Nei, gutten din skal nok ikke bli en fotballstjerne

Det er fint å bli god i fotball, men først må vi gjøre litt hoderegning for å finne ut hvor mange som skal bli virkelig gode.

SELVSAGT trigges den aller største pappadebatten idet herrelandslaget vårt i fotball åpnet EM-kvaliken på hjemmebane uten et eneste skudd på mål. For det er helst fedre og sønner det er snakk om når det er barneidrettsbestemmelser og talentutvikling som skal diskuteres. At fotballjentene noen dager seinere gikk rett til VM-sluttspillet, betyr tilsynelatende ingen ting for den degenereringen som visstnok er i ferd med å skje vår oppvoksende slekt bare fordi de beste ikke får lov til å bli best.

Eller som Dagbladets spaltist Kjetil Rolness bekymret uttrykte det forleden i kommentaren "Norsk talentavvikling":

- Likhetsmodellen er som skapt for å hindre barn i å bli gode spillere.

I ROLNESS sin triste fotballhverdag er det klasselag, foreldretrenerne og manglende differensiering som har skylda for at vi ikke får fram flere spillere på nivå med Mats Møller Dæhlie eller Martin Ødegaard. Med artistnavnet "Jens Pikenes" får Rollness også påpasselig med Caroline Graham Hansen blant stjernene som har lyktes mot alle odds, men der stemmer jo ikke kvinnelandslagets resultater med teorien om at likhet i barneleken fører til forfall blant de aller beste.

 Så la oss være ærlige:

•• Det er sønnene våre dette er snakk om.

Det er mange som er bekymret for dem om dagen. Også Aftenposten debattredaktør Erik Tornes som med lang og trofaste tjeneste som målmann i de lavere divisjonene  mener å se en sammenheng mellom spesialregler for å gjøre barnefotballen jevn og den svake internasjonale sesongen for norsk elitefotball.

Ifølge Tornes er det "firemålsregelen" som er hindringen for at de flinkeste ikke får det helt til. Den regelen gir det barnelaget som ligger under med fire mål, rett til å sette inn en ekstra spiller. Tornes synes det roter til sporten for alle, og dessuten stopper utviklingen for de beste.

For nå gjelder å ta vare på de små sønnene våre som altså ikke får lov til å bli gode nok i fotball fordi de en eller to ganger i uka er nødt til å være på lag med de talentløse. Du vet de ukonsentrerte små guttepjokkene som ikke ennå helt skjønner hva pappa forventer seg av dem på banen; de Kjetil Rollness i sin argumentasjon for å stoppe alt dette likhetstullet kaller "blomsterplukkerne".

blomstrer det på alle vis dårlig på kunstgresset Norge rundt, men illustrasjonen fungerer uansett. Siden det er blitt en tilnærmet sosial nødvendighet for ungene våre å spille fotball, blir sporten sådd med barn som naturlig kommer til å vokse fra den.

Norske fotballklubber har ca 112 000 gutter mellom 6 og 12 år. Det betyr at rundt 55% av alle gutter i hvert eneste årskull er med på et fotballag. Av disse ca. 16 000 guttene i hver årsklasse, ender litt under ti som betalte spillere i Tippeligaen:

•• Det talentarbeidet som med et snev av logikk kan kobles til nederlaget i EM-starten, gjelder altså under 1 promille av guttene i hver årsklasse.

Da er i hvert fall klubbenes valg enkelt. Det klart viktigste for hvert eneste fotballag er den sosiale jobben i lokalmiljøet.

SLIK er det bare for alle å fortsette med klasselag og foreldretrenere, fordi tilhørighet og frivillighet er det som over tid gir idrettsarbeidet  mening og kraft Norge rundt. På treningene er det ok å dele jevne lag etter nivå så lenge det skjer med omtanke for den enkelte. I tillegg er det klokt å gi de yngste de kvalifiserte trenerne siden gode, helhetlige fellestreninger bidrar til at flere fortsetter både i klubbmiljøet og på de lokale junior -og seniorlagene. Men gjør denne tydelige sosiale rammen det egentlig vondt og vanskelig for de ytterst få skal løfte nivået på norsk landslagsfotball?

Med tanke på at ferdighetsutvikling i fotball krever lek med ballen flere timer hver eneste dag pluss massevis av annen fysisk egentrening, er det vanskelig å se den ødeleggelsen som skulle oppstå for de aller beste, om de et par timer i uka også leker ball med klassekameratene.

Så smittefarlige er selv ikke blomsterplukkerne.

DET som derimot er en ekkel smitte, er forestillingen om at du som pappa kan sutre deg til et toppet barnelag eller kjøpe deg tid på en omreisende privatskole for at sønnen din skal bli fotballstjerne. For det skal han jo med 99,9% sikkerhet ikke bli.

Denne fedrepesten kom til landet da Norge plutselig ble en fotballstormakt tidlig på 90-tallet samtidig som de store pengene forandret sporten internasjonalt, og har siden hatt gode vekstvilkår i sure omgivelser langs sidelinja.

Den angår altså en promille av sønnene våre i hvert årskull, og gjør for øvrig hverken landslaget eller livet spesielt bedre.

Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.


LYKKEN?:  Det aller største er å få en sønn som bli fotballstjerne; eller? Her Manchester Uniteds  manager Alex Ferguson i velmaktsdagene med den 11 uker gamle gutten Beckham. Bedre kan det vel ikke starte i en sønns liv? FOTO: NTB Scanpix/Espen Hartvig.
LYKKEN?: Det aller største er å få en sønn som bli fotballstjerne; eller? Her Manchester Uniteds manager Alex Ferguson i velmaktsdagene med den 11 uker gamle gutten Beckham. Bedre kan det vel ikke starte i en sønns liv? FOTO: NTB Scanpix/Espen Hartvig. Vis mer