Nei til danske helter!

Ut med gamle franske helter, men ikke inn med nye danske. Dette danske laget er ikke til å heie på.

Ok; det er bare å innrømme:

  • Det ligger en traumatisk opplevelse bak at jeg nøyer meg med en høflig gratulasjon i anledning en av Danmarks største fotballseire.

    Sist gang det danske fotballandslaget bød på dynamitt før Mexico-VM i 1986 hadde Norge ingen ting å vise til, mens Danmark hadde alt:

  • Stilige Morten Olsen som forsvarsdirigent i verdensklasse.
  • Driblefanten Jesper Olsen med tunnellene og det danske grinet.
  • Spydspissen Preben Elkjærs oksekrefter i straffefeltet.

    Som sportsredaktør tok jeg da den ynkelige beslutningen: Dagbladet skulle gjeninnføre unionen som ble oppløst i 1814.

    Vi produserte unionsflagg og satte i gang en VM-kampanje som skulle løfte stemningen for den kommende turneringen blant våre lesere. Selv tok jeg turen til København som en hvilken som helst bondestudent fra tidligere århundre med oppgaven å få danske stjernespilleres signatur på Dagbladets spesiallagete unionsflagg.

    Det ble en bomtur.

    Danskene forsto ikke vår glede over deres suksess. Min stusselige vandring i den danske landslagsgarderoben med tusjpenn, medbrakt poster og krampaktig optimisme hører til mye annet det gjelder å glemme fra 80-tallet.

    I dag kan vi glemme Frankrike, men ikke verdens beste fotballspiller Zinedine Zidane.

    For gammelt


    Etterpå er det lett å se at resten av de franske spillerne var for gamle - men etterpå lar det meste seg forklare i fotball.

    På forhånd var Frankrikes rutine sett på som en fordel og laget var en av to store VM-favoritter. Den andre - Argentina - får sin skjebnekamp i morgen.

    Kanskje var mange av franskmennene eldre i hodet enn beina. De brukte to kamper til å vente på en skadet Zidane og ga ham nok en omgang til å teste om beinet holdt. Det er defensiv innstilling fra et mannskap som selvsagt fortsatt har mange andre kvaliteter enn Zidanes magiske evne til å åpne de trangeste fotballrom til speilsaler for fransk suksess.

    Mot danskene var magien noe redusert. Etter de forsiktige forsøkene før pause ble tempoet skrudd opp for seint. Zidane rakk bare tre geniale frispillinger fra midten og misset på en mer, før Jon Dahl Thomasson avgjorde alt med det lekre 2 - 0 målet.

    Smart, Olsen!


    Egentlig hadde vel Danmarks trener Morten Olsen avgjort det meste ved å legge om fra 4:4:2 til 4:5:1. På det viset fikk danskene en ekstra midtbanespiller sentralt og klarte å stoppe Zidane nettopp i de korte frispillingen midt på banen.

    Det var her svakhetene lå bak det tøft jobbende midtbaneparet Stig Tøfting og Thomas Gravesen. Med Christian Poulsen som tredjemann i samme område løste danskene tempoproblemet. Bare sjelden kom franskmennene rettvendte i fart mot det danske midtforsvaret.

    Franskmennene selv gjorde Olsens trekk enda smartere ved ikke å utfordre med backene på kantene. Lenge lå den franske forsvarsfireren passivt mot en dansk spiss. Det var mangel på entusiasme og mot igjen.

    Spark og spill


    Danskene lyser av entusiasme. Forspillet, nei unnskyld forsparket, til 1 - 0 var en slik detalj:

  • Thomas Gravesen sparket vilt i løse lufta rett foran Zidane og skremte franskmannen såpass at han dyttet ballen ut mot Stig Tøfting. Vakkert innlegg til en umarkert Dennis Rommedahl og mål.

    For samtlige dansker kan mer enn å skremme. Gravesens gjennomspill av Jesper Grønskjær på venstrekanten før den avgjørende scoringen viser kvalitetene som gjør Danmark til et av turneringens gode, respekterte lag.

    Men derfra til å bli et elsket lag er et for langt stykke.

    Danmarks 86-årgang hadde de kvalitetene. Vi tilbød dem lillebrornasjonens kjærlighet, men fikk som fortalt en kald skulder i København.

    Det i seg selv er vondt å bære.

    At de sendte Zinedine Zidane ut av VM gjør ikke saken bedre.

    Jeg garanterer:

    Dagbladet har definitivt ikke fått noe nye VM-helter!