Nei til luksus

Sviktende sponsormarked gjør at alpinsjef Per Lund nå åpner for egenbetaling fra v-cupløperne.

ST. MORITZ (Dagbladet): Kjetil Aamodt er ikke uvillig, men mener at løperne først må godta å kutte ut all luksus, kjøre sine egne biler og bo i billige hytter.

Alpintsatsingen til Skiforbundet koster 22 millioner kroner i året. Mellom 2,5 og 5 prosent kommer fra offentlige tilskudd og Olympiatoppen, men toppidretten er ifølge Per Lund hundre prosent sponsorfinansiert. V-cupguttas hovedsponsoravtale med Norsk Hydro utgår i vår. De fire andre store sponsoravtalene varer én sesong til. Lund tror det blir knallhardt å beholde sponsorinntektene på samme nivå.

- Ingen tvil om at det bare blir tøffere og tøffere. Akkurat nå er sponsing internasjonalt inne i en... ja, jeg vil kalle det en omstillingsfase.

- Du holdt på å si krise?

- Enkelte nasjoner opplever det nok som ei krise. Finsk alpint sliter for eksempel voldsomt.

Bruker for mye

Alpinnasjonene Østerrike og Sveits har budsjetter på 60- 80 millioner kroner. De har dessuten villige sponsorer, gode statlige og regionale tilskuddsordinger til rekruttering og naturlig nok betydelig lavere utgifter til fly, leiebil og hoteller, siden de fleste rennene arrangeres rett rundt hjørnet.

- Kostnadsnivået vårt er mye høyere, samtidig som vi har mye mindre penger. Vi får sånn sett mer ut av kronene, men inntektene våre øker ikke i takt med kostnadssiden. Der ligger vår store utfordring. Vi ta tak i kostnadssiden. Vi kan for eksempel gjøre endringer på transportsiden. Kjøre med færre biler og skaffe bedre flyavtaler enn nå, sier Lund.

Da Skiforbundet var konkurstruet midt på 90-tallet, ble egenfinansiering fra de beste løperne en het potet. Med talsmann Finn Christian Jagge i spissen nektet de tvert, og fastslo at det var deres resultater som faktisk genererte alt av forbundets inntekter. Per Lund våger likevel nå å ta opp temaet på nytt.

- Utviklingen som kommer nå, kan tvinge oss til å innføre egenandeler på alle nivåer, sier Lund.

Han understreker at en beslutning om dette må tas politisk, og ikke administrativt.

Betaler gjerne

Kjetil Aamodt har langt flere millioner på bok enn midt på 90-tallet. Han er heller ikke negativ til å yte fra egen lomme - for egen del.

- For meg er jo ikke dette noe problem. Jeg har råd til det. Men det er så innmari stor forskjell innad i lagene. Enten tjener du penger, eller så tjener du ikke penger, sier han.

Aamodt mener at det er andre måter å spare på.

- Jeg er helt overbevist om at vi kan drive lagene mer økonomisk. Vi kan spare på hotellutgifter og flyreiser. Det går an å bo i hytter. Løperne kan også stå for mer av transporten selv. Vi har dessuten tre breer i Norge vi kan trene på året rundt.

- Men lønningene til trenerne tror jeg ikke vi kan kutte i. De er lave nok som de er, sier han.

Penger overvurdert

Aamodt mener at penger ikke er avgjørende for å oppnå resultater.

- Hver enkelt utøvers innstilling til idretten avgjør om resultatene blir bra eller ikke. Da jeg og Lasse vokste opp, var det ikke noe juniorprogram. De eneste som ble satset penger på var tre slalåmløpere. Budsjettet var på 900000 kroner da jeg kom inn, og den gangen betalte jeg alt sjøl, sier han.

Aamodt mener at talentene har det mye bedre nå.

- Det er mye mer penger inn til de yngre løperne nå. Slik har det vært i ti år, men det kommer jo egentlig veldig få opp på toppnivå. Penger er ikke likhetstegn med suksess.

Null luksus

Ifølge Aamodt finnes nok penger.

- Med mye sponsormidler som Norges Skiforbund har nå i forhold til på 80-tallet, så skal det ikke være noe problem å få til en veldig god satsing. Klarer vi ikke det, så handler om dårlig økonomisk styring. I 1994 var jo Skiforbundet 40 millioner i underskudd. Det henger jo ikke på greip. Sponsorinntektene gikk rett i taket, men likevel gikk de i underskudd. Alt handler om nøkternhet hos de ansvarlige, sier han.

- Min erfaring er at de som oppnår resultater, er de som er nøkterne og jobber med sjela inn mot idretten uten å sløse. Slike utøvere driver på et ærlig motivasjonsgrunnlag. De utøverne som bare skal leve luksuslivet og ha god hygienefaktor, har ikke den rette innstillingen, og vil sannsynligvis aldri nå toppresultater, sier Kjetil.

Vil bidra aktivt

Stinn som han er av toppidrettskompetanse, tar han gjerne et tak sjøl også. Men han vil jobbe aktivt og bruke av seg sjøl. Han tror ikke på etablering av noe Aamodt-fond eller blafring med feite sjekker.

- Jeg har mye mer respekt for folk som reiser til Afrika, hjelper folk og bruker av sin tid, enn folk som har tonnevis av kroner og står avbildet i avisa med store sjekker, og liksom sier «se her hva jeg gjør».

Kjetil krever å bli trodd på at penger aldri har vært en drivkraft.

- Man blir ikke verdensmester av å ha mye penger. Jeg kommer fra en fattig familie sjøl, men vi brukte hver krone til å drive med alpint, som er en dyr idrett, og vi lyktes. Jeg er fortsatt en nøktern person, sier han.

DYR I DRIFT: Det koster minst 600000 kroner pr. sesong å holde en alpinløper i gang i verdenscupen. Nå er Kjetil Aamodt villig til å betale for seg, og foreslår omfattende sparetiltak.