RUSSERNES ARGUMENT: OL blir ikke det samme uten Russland. Eller som kampanjen #norussianogames klart sier det med de glade unge russiske tilskuerne på renn i finske Ruka forleden: Uten Russland, ikke noe OL. FOTO: Martti Kainulainen/REUTERS
RUSSERNES ARGUMENT: OL blir ikke det samme uten Russland. Eller som kampanjen #norussianogames klart sier det med de glade unge russiske tilskuerne på renn i finske Ruka forleden: Uten Russland, ikke noe OL. FOTO: Martti Kainulainen/REUTERSVis mer

Stenges Russland ute fra vinter-OL?

Nei til Russland? Dette blir ikke like moro uten å få gå fra Sergej Ustjugov

I dag tar IOC-ledelsen et valg. Og det er mye viktigere enn at Norge vinner enda flere medaljer.

FORRIGE vinter-OL i Sotsji ble Russland beste nasjon. Så ble den ene etter den andre av medaljevinnerne deres avslørt for juks, og plutselig var Norge verdens beste i vinteridrett. Om russerne blir utestengt denne gangen betyr det sannsynligvis en haug med ekstra medaljer til nettopp oss, men det kan vise seg å være billig moro:

  • For hvor artig er det å vinne langrennsgull uten å slå Sergej Ustjugov?
MINDRE VERDT: Stafettgull blir noe eget når du har slått Sergej Usthugov på sisteetappen. Her fratulerer russerne Finn Hågen Krogh i Lahti-VM sist vinter. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
MINDRE VERDT: Stafettgull blir noe eget når du har slått Sergej Usthugov på sisteetappen. Her fratulerer russerne Finn Hågen Krogh i Lahti-VM sist vinter. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Det spørsmålet må ledelsen i den internasjonale olympiske komite (IOC) besvare i dag. Oversatt til storpolitikken gjelder dette hverken norske medaljer eller dårligere underholdning i skisporet. Vel har IOC sponsorpenger nok til å holde Russland borte fra akkurat disse lekene, men hvordan vil en politisk splittelse over tid egentlig påvirke den olympiske bevegelsen?

For har egentlig OL kraft nok i seg selv til å tåle at en av verdens desidert sterkeste sportsnasjoner blir fornærmet og ikke lenger vil være med?

EN skolegutt fra St. Petersburg har satt i gang den nettkampanjen som best speiler alvoret i dagens beslutning. Nå trykker russer etter russer sin støtte til aksjonen #norussianogames; om ikke annet for å minne resten av sportsverdenen om hva som står på spill.

Det har fungert. De siste dagene har ulike internasjonale særforbund som ishockey, aking og curling advart mot å straffe Russland kollektivt.

At dette skjer samtidig som idretten selv klager over manglende bevis for å straffe enkeltutøvere fra Sotsji for de prøveglassene de russiske myndighetene beviselig har manipulert, betyr visst ingen ting.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For mange idrettsledere gjelder ikke denne saken juridisk logikk. Bare ønsket om å få drive toppidretten sin med det samme jukset som før.

AKKURAT det er ikke lenger noe alternativ. I spørsmålet om passende straff for den tvers igjennom statlige svindelen med russernes egne dopingprøver under Sotsji-OL, er internasjonal idrett allerede delt. Mens Verdens Antidopingbyrå (WADA) og alle land med en fri dopingkontroll ønsker utestengelse av Russland som nasjon, prøver de fleste internasjonale særforbundene å komme seg unna.

Det klarte de stort sett i kaoset før siste sommer-OL i Rio for to år siden. Da var forvirringen rundt avsløringene så stor at den feigheten var mulig uten å tape ansikt. Etter at de groteske detaljene rundt svindelen er blitt kjent, er det blitt adskillig verre for flere idretter. Som for eksempel ski.

FORELØPIG har det dopopplegget som det russiske sportsdepartementet organiserte før og under Sotsji-OL før til 36 individuelle straffesaker. 25 utøvere er så langt straffet. De dommene er alle sammen fundert på bevisene om et planlagt statlig juks:

  • Russland selv er altså den store skurken, mens hver enkelt utestengt utøver blir regnet som medskyldige i det IOC karakteriseres som «et av historiens verste anslag mot integriteten og ryktet til OL».

Da har de olympiske lederne ikke så mye spillerom fram mot avgjørelsen. De må straffe Russland hardt.

LIKEVEL går spekulasjonene om hvilke russiske OL-utøvere som fortsatt kan reddes. Der er alternativene den samme løsningen som friidretten valgte i sitt verdensmesterskap; altså at den enkelte idrett kan godkjenne de individuelle russiske utøvere som har gjennomført et troverdig internasjonalt kontrollopplegg.

Det kan bety et helt russisk ishockeylag uten flagg og nasjonalsang, og populære Sergeij Ustjugov i sporet likevel. Hvis de russiske politiske myndighetene da i det hele tatt vil tillate enkelte lag og utøvere å dra på egen hånd til Pyeongchang, og slik svelger ydmykelsen ved at Russland som nasjon blir utestengt.

Med tanke på den nasjonale populariteten til kampanjen «#norussianogames», blir fort alle russerne hjemme uansett.