MAGER TRØST: - Etter Italias, Kroatias og ikke minst Ungarns sensasjonelle EM-suksess satt jeg med en følelse av at det bare var et tidsspørsmål før Team Høgmo ville forsnakke seg og bruke resultatene i Frankrike til å forklare Norges nedtur enda en gang, skriver Morten Pedersen. Her feirer Adam Szalaiett av målene (mot Østerrike) i gruppespillet. Foto: NTB Scanpix/AP/Hassan Ammar
MAGER TRØST: - Etter Italias, Kroatias og ikke minst Ungarns sensasjonelle EM-suksess satt jeg med en følelse av at det bare var et tidsspørsmål før Team Høgmo ville forsnakke seg og bruke resultatene i Frankrike til å forklare Norges nedtur enda en gang, skriver Morten Pedersen. Her feirer Adam Szalaiett av målene (mot Østerrike) i gruppespillet. Foto: NTB Scanpix/AP/Hassan AmmarVis mer

Nei, Ungarns EM-suksess gjør ikke Norge bedre

Det er mange måter å tolke EM på. Men det er meningsløst å bruke enkelte resultater til å framsnakke Norge.

Nei, Ungarns EM-suksess gjør ikke Norge bedre

ETTER ITALIAS, KROATIAS og ikke minst Ungarns sensasjonelle EM-suksess satt jeg med en følelse av at det bare var et tidsspørsmål før Team Høgmo ville forsnakke seg og bruke resultatene i Frankrike til å forklare Norges nedtur enda en gang, nå med dokumentert trøstende ballast. Det skjedde selvfølgelig ved første gitte mulighet.

– DET ER ABSOLUTT slik at resultatene til nå viser at innsatsen vår i kvalifiseringen kunne fortjent en bedre anerkjennelse, sier landslagets assistenttrener Martin Foyston til VG, alt på bakgrunn av at tre av Norges motstandere på vei til ingenting står som tre av seks gruppevinnere i Frankrike. Javel, fikk ikke 3–0-seieren på Malta og 1–0-seieren over Bulgaria i Sofia den anerkjennelsen de fortjente? For ikke å snakke om Ullevaal-festen mot Kroatia da Jo Inge Berget fyrte av begge løpene og senket Luka Modric og gutta 2-0? Og var vi i realiteten bare 17 minutter unna en direkte EM-plass den kvelden i Roma – slik historien stadig blir gjentatt fra Ullevaal Stadion – eller ble vi, når man tar en litt nærmere titt inn bak resultatet, rundspilt til 1–2 i mål og 1–9 i sjanser?

Og om du fortsatt er usikker:

Fortjener virkelig 0–2 mot Italia hjemme uten et eneste skudd på mål, 1–5 i Zagreb, 0-0 hjemme mot Aserbajdsjan, effektiviteten mot Ungarn på Ullevaal – for ikke å snakke om laguttaket i Budapest – anerkjennelse?

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVA ER DET med disse 17 minuttene som gjør at noen mener å vite at vi var så nær en EM-plass? Vi var ikke i nærheten. Det er det som er faktum. Hadde det enda vært 17 sekunder, da kunne vi snakket om at vi hadde maksimal uflaks fordi vi ikke hadde flaks helt inn da Italia herjet med oss. For 17 minutter – og det har denne EM-turneringa fortalt oss med all tydelighet – er ikke bare litt over en tredjedels omgang i kamp nummer ti i en lang kvalifisering, det er evigheten som skiller klinten fra hveten.

Og inntil det motsatte er bevist er vi fortsatt klinten.

JEG FORUNDRES OGSÅ en smule, etter at den samme Foyston har sett Tyskland-Nord-Irland, over hva som skal til for at Norge skal heve seg neste gang ut. Vi åpner som kjent mot verdens kanskje beste landslag. Som spilte 70 sensasjonelle minutter denne kvelden på Parc des Princes. Men det forklarer også landslagets assistenttrener med faglig overbevisning fra Paris:

Maksimal innsats.

DA VI VAR i Belfast og slo Nord-Irland 3–0 vinteren 2012 lanserte Norges Fotballforbund landslagsbibelen «Jeg spiller for Norge». Det er, etter at man fikk barbert bort det pompøse, et strålende tiltak med gode og viktige retningslinjer fra yngst til eldst i landslagspyramiden. Og i bunn og som en av forutsetningene, som for all konkurranseidrett, ligger selvfølgelig maksimal innsats.

Er det ikke mer som skal til for å være konkurransedyktige mot Tyskland?

PÅ MALTA I oktober 2014, dagen før Josh King scoret to og Mats Møller Dæhli ett mål, inviterte toppfotballsjef Nils Johan Semb pressen til faglig påfyll. Tema: Hvordan skal vi utvikle norsk fotball og bli bedre? Og med en PowerPoint som viste to bilder av Cristiano Ronaldo – et fra 2003 og et da han hadde revet av seg skjorta etter 4–1 scoringen mot Atlético Madrid i Champions League-finalen 2014 – var konklusjonen følgende:

Vi må bli sterkere.

Vi må trene mer.

DET ER IKKE noe feil med maksimal innsats og budskap om at vi må trene mer for å bli sterkere. Det er faktisk grunnleggende. Det sier seg sjøl. Det står egentlig mellom alle linjene i «Jeg spiller for Norge». Så når fotballfaglige representanter for flaggskipet uttaler seg om fotballfaglige ting på kort og lang sikt forventer jeg litt mer enn selvfølgeligheter, spesielt når du spiller for Norge.

Alt annet blir bare tøv – galimatias.

Eller Gale-Matias som noen faktisk mener er innafor rettskrivingsnormen.

De mest kritiske også med h.