BLE PRESSET: Her er tidligere generalsekretær Karen Espelund og fotballpresident Sondre Kåfjord på tribunen under landskampen mot Makedonia i juni, bare noen får dager ble kjent at det var misnøye mot Espelund i NFF. Foto: Erlend Aas / SCANPIX
BLE PRESSET: Her er tidligere generalsekretær Karen Espelund og fotballpresident Sondre Kåfjord på tribunen under landskampen mot Makedonia i juni, bare noen får dager ble kjent at det var misnøye mot Espelund i NFF. Foto: Erlend Aas / SCANPIXVis mer

Nektet å selge melkekua

Slik startet Espelund-saken.

KAREN ESPELUND sa i fjor høst tvert nei da markedsavdelingen i Fotballforbundet ønsket å danne et eget aksjeselskap på utsiden av forbundet, og selge sine tjenester på kommersiell basis.

Der og da startet Espelund-saken.

MARKEDSSJEF RONNY AASLAND
var en av forfatterne av det konfidensielle notatet. I korthet gikk forslaget ut på at markedsavdelingen - som årlig sørger for hundretalls millioner i inntekt og er forbundets gullkalv - ble omgjort til et aksjeselskap som skulle selge sine tjenester inn til forbundet for ti millioner kroner årlig.

I notatet, datert 16. september 2008, understrekes det for øvrig hvor flott en arbeidsplass Fotballforbundet er. Det pekes også på et godt arbeidsmiljø.

BARE NOEN MÅNEDER etter at Espelund avslo forslaget, sto samme Aasland (sammen med flere) for varslingen av de påståtte
samarbeidsproblemene med generalsekretæren. Flere har reagert til dels meget sterkt på at Aasland, som i notatet peker på det gode arbeidsmiljøet, plutselig ikke kan samarbeide med generalsekretæren bare noen få måneder senere.

Hva endret seg så brått over natten?

EPISODEN ER BARE en av flere «pussigheter» i Espelund-saken.

Det skjedde så mye i den prosessen, både kjent og ukjent, at flere redaksjoner for tida holder på å pløye gjennom materien for
å lage sine TV-dokumentarer. Sondre Kåfjord og hans forbundsstyre har en het høst i vente.

BLANT ANNET ER det ganske sterkt at styret, med president Sondre Kåfjord i spissen, fratok Karen Espelund retten til å si opp
folk samme dag som han overfor kretslederne uttrykte tillit til henne. Det skjedde 18. juni i år.

Samme dag som Kåfjord uttrykte tillit til Espelund, fryktet han tilsynelatende at hun kunne tenke seg å si opp Aasland og andre
varslere på grunn av illojalitet, og sørget for at hun mistet adgangen til å gjøre det. Ikke rare tilliten med andre ord.

DET ER GODE grunner til å sette søkelys både på spillet rundt Espelunds avgang, og ikke minst den generelle kulturen i
Fotballforbundets ledelse. Den som graver seg litt ned i materien vil veldig raskt oppdage at grasrotbevegelen i fotball-Norge,
de som har sine røtter i breddefotballen, er bekymret for utviklingen.

Uroen ble atskillig større da Espelund gikk av. Grasrota oppfattet henne som limet som bygget bro mellom topp og bredde. Kåfjord og hans konstituerte generalsekretær Erik Loe anses som rene toppfotballmenn.

JEG HAR SNAKKET med flere som har observert Espelund-prosessen fra innsiden. Få kjenner seg igjen i beskrivelsen av de påståtte samarbeidsproblemene Kåfjord orienterte pressen om.

Men flere aner konturene av et spill - et spill for å bli kvitt en generalsekretær som ble for sterk, og dermed en trussel mot
andres agendaer og ambisjoner.

CATO HAUG ER en av dem. Inntil onsdag var han leder i Østfold Fotballkrets, og har også lang fartstid som breddesjef i forbundet
sentralt. Han trakk seg i skuffelse over prosessen som førte til Espelunds avgang. Han mener forbundet har sviktet sitt eget verdigrunnlag i behandlingen av Espelund-saken.

Haug hevder at organisasjonen ble overkjørt, ikke fikk nødvendig informasjon og slett ikke ble involvert i en prosess som var av
stor betydning for hele fotball-Norge.

HAUG VIL IKKE
påstå at «noen» hadde som hensikt å få Karen Espelund bort ved å plante ei drittpakke på henne, men han vil heller ikke utelate det. Jeg har snakket med flere som har samme oppfatning. Særlig pekes det på at Espelunds kontante avslag - hun tok ikke en gang saken til styret, så opplagt mente hun den var - av markedsavdelingens ønske om å danne sitt eget AS, kan ha forandret stemningen innad i forbundet radikalt.

I alle fall kom det varsler om store samarbeidsproblemer med generalsekretæren. Forsmådde Aasland var en av varslerne.

PRESIDENT KÅFJORD forsikret da han ble valgt sist, at dette skulle være hans siste presidentperiode.

Likevel har han antydet at han kunne vurdere en periode til. Andre grupperinger, særlig med tilknytning til kvinnefotballen, så en presidentkandidat i Espelund.

Med sterk backing av henne, var det en smal sak for Kåfjord å se at hans eget kandidatur - som ikke lenger er aktuelt - ville sitte langt inne.

Også visepresident Erik Loe, for tida konstituert generalsekretær, kan tenkes å ha en president i magen. Som visepresident er det ganske naturlig.

SAMME LOES konstituering er for øvrig en av «pussighetene» i sommerens føljetong i Fotballforbundet.

Dagbladet har sett et notat fra forbundets lovkomité der Kåfjord og styret frarådes i å konstituere visepresident Loe i stillingen. Det kunne bli «problematisk». Om styret likevel insiterte på Loe, ble de bedt om å ta kretsene med på råd for å
forankre avgjørelsen. I følge notatet aksepterte Kåfjord dette.

Om han fulgte anmodningen, er tvilsomt.

- Vi ble i alle fall aldri orientert, sier daværende kretsleder i Østfold Cato Haug.

FIRE STYREMØTER behandlet de påståtte samarbeidsproblemene mellom Espelund og administrasjonen.

De strakte seg fra 2.april til 6. juli. Espelund var med på minst to av møtene i april. Referatene fra alle fire ble skrevet etter at siste møte var holdt, i juli. Altså etter at Espelund hadde gitt opp og forlatt Ullevaal for godt.

Historien om styrets behandling av Espelund-saken ble skrevet etter at utfallet var gitt. Og uten at Espelund kunne kontrollere
referatene.

CATO HAUG og flere andre kretsledere brukte mye av sommeren på å få forbundsstyret i tale for å få informasjon om hva som foregikk.

Det var en fånyttes øvelse.

Først 27. august stilte Kåfjord opp og redegjorde for kretsene. Men han redegjorde kun for tidslinja i prosessen, ikke om
bakgrunnen og innholdet i den. Kretsene, som på forhånd hadde stilt styret 77 skriftlige spørsmål, følte de fikk få eller ingen svar.

DETTE SKUFFET Cato Haug så mye at han trakk seg med øyeblikkelig virkning. Haug sier han er lei seg på fotballens vegne. Lei seg fordi fotballforbundet, som forfekter verdier som Fair Play og inkludering, ser bort fra de samme verdiene i en intern konflikt.

Haug er også bekymret for breddefotballens framtid, en framtid han anså Karen Espelund som en garantist for. Nå som Espelund er
borte, har toppfotballen styrket sin makt på Ullevaal, frykter Haug. Kanskje så mye at vi er skritt nærmere et eget toppfotballforbund, noe grasrota frykter mer enn noe annet.

CATO HAUG MENER løsningen er et helt nytt fotballstyre. Et styre som evner å se alle fraksjoner i fotball-Norge: Topp på både
herre- og kvinnesiden, bredden og midtsjiktet, og som ikke minst evner å følge sitt eget vedtatte verdigrunnlag.

- Vi må ha et styre som kan skape tillit, sier Haug.

Det er mulig han har rett i det, men skal han få det som han vil, må flere enn ham tone flagg og tørre å målbære kritikken sin mot Kåfjord og hans styre.

200 støtteerklæringer har Haug fått etter at han trakk seg og talte Kåfjord midt i mot.

Flere av avsenderne har sentrale posisjoner i fotball-Norge. Men deler de Haugs syn, holder det ikke å sende en sympati-SMS. Da må de gjøre som Cato Haug - si i fra!

Om ikke, er jeg redd han har all mulig grunn til å være urolig på grasrotfotballens vegne.