Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Neppe løsningen på spissproblemet

For et par måneder siden måtte du telle opp minst et halvt Vålerenga-lag av spisskandidater før du nærmet deg navnet Freddy Dos Santos.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men i øyeblikket likner han løsningen på det effektivitetsproblemet som gjør at Vålerenga ikke har vært i nærheten av å innfri Dagbladets forventninger om medaljestrid denne sesongen.

Men dessverre: Det blir nok mest med øyeblikksopplevelsen.

OMSKOLERINGEN

av Dos Santos forteller oss en hel del om at Vålerenga har større kvantitet enn kvalitet på spissplass. Og mye om en skjult kapasitet hos Dos Santos - som både han selv og Vålerenga skal være stolte over å kunne vise fram.

Men det forteller mest om at Vålerenga kommer til å bli værende i et midtsjikt av tabellen - med en rekke spolerte sjanser ventende de nærmeste månedenen.

For heller ikke Dos Santos er spissen Vålerenga trenger for å bli så stabilt effektive at de kan presse seg opp i medaljesjiktet.

Han er for lik de sju-andre spisskandidatene trener Rekdal disponerer. Fysisk lett og slett ingen dreven målscorer - selv om det virket slik i går.

MEN HJEMME

på digre, fine Ullevaal - og når Vålerenga har bestemt seg for å angripe i hele banens bredde - kan Dos Santos være en god mann å ha. Da får han utnyttet evnen til å komme rettvendt og i fart inn i 16-meteren. Og da er han farlig. Fordi han er god i lufta og kvikk i både bein og oppfattelse.

Og mot Tippeligaens kanskje tregeste mannskap fikk han maksimal uttelling.

MEN DET ER

ikke hjemme på Ullevaal Vålerenga har spilt seg ut av medaljestriden. Bare ett av 12 poeng har kommet på bortebane denne sesongen. Borte har Vålerenga den samme holdningen som de fleste andre norske lag: Et mer defensivt utgangspunkt og sterkere fokus på det ene poenget.

Men kanskje bør Rekdal vurdere å slippe løs gutta i samme grad også på bortebane. Avstanden opp til teten er akkurat så liten - og lagene bak Rosenborg såpass ustabile - at Vålerenga kan henge seg på medaljestriden med en litt bedre uttelling på bortebane.

DET HANDLER mer

om psykisk styrke enn taktisk forståelse og fysisk kapasitet. Og når vi ser hvordan Rekdal har klart å skape en dyktig spiss ut av en tidligere - og da primært under tida i Molde - trippende back med litt for dårlig tid og litt for høy feilprosent, så skal det være mulig å omstille spillerne til å bli like gode også på bortebane.

KIM RUNE HELLESUND

var ukjent for fotballfolk flest for et par måneder siden. Mot Vålerenga var det vanskelig å se hvorfor han i det hele tatt skulle bli kjent. Vålerengas sjuendevalg på spissplassen var langt bedre. Men Hellesund fikk ikke mye hjelp. Heller ikke Ronaldo ville vært veldig god på reise med Bryne.

ØYEBLIKKSOPPLEVELSE: Heller ikke Dos Santos er spissen Vålerenga trenger for å bli så stabilt effektive at de kan presse seg opp i medaljesjiktet.