Neste fest er vår

PRAHA (Dagbladet): Sammenlagt var ikke Norge veldig nær å slå ut Tsjekkia, men det ble et landslag igjen i går kveld.

Det var også viktig.

I forrige playoff-tap mot Spania for to år siden sto norsk fotball igjen med tilsynelatende ingen ting etter sin største periode gjennom tidene. Folk var lei av hele laget.

Nå er neppe trofastheten så mye større, men det er mulig å se at vi kan vente mange gode landskamper med en ny generasjon spillere.

Innsatsen i Praha var så sterk.

FOR DET ble ingen kveld for lotto. Kampen liknet ikke det vi ventet i det hele tatt. Tsjekkerne var preget av den store VM-potten som ventet, og trener Karel Bruckner slapp aldri laget sitt framover mer enn høyst nødvendig.

Hvem snakket om at Norge er de eneste som vinner på taktikk?

Da hele stadion stemte i nasjonalsangen et kvarter etter kampslutt, var det lett å skjønne at på sportens aller største kvelder, er det bare sluttresultatet som teller.

Det sendte Tsjekkia til VM.

I NESTE sluttspill kan det være Norge.

Så god er utviklingen i norsk fotball om den forvaltes riktig.

Resultatmessig har denne kvaliken vært bra nok til at Åge Hareide og Stig Inge Bjørnebye kan jobbe videre uten særlig press.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Internt i gruppa er det nesten idyll. Det er smart jobbet, særlig med tanke på at trenerne tok over for to år siden med mål om å endre landslagets profil fra en glatt overflate av harry nyrikdom til en sosial gjeng som skjønner at tilværelsen har andre dimensjoner enn fotball.

Denne forståelsen er et viktig utgangspunkt for framgang. Suksess for et lite land i fotball vil alltid gå gjennom den beste taktiske utnyttelsen av ressursene. Nå har Norge en spillergruppe for det.

OG SÅ er det opp til trenerne hva de selv vil.

Denne høsten har landslagsledelsen viklet seg inn i offentlige diskusjoner de er nødt til å tape. Ikke fordi makten over folkeopinionen sitter hos mediene, men fordi ledernes krangler er så impulsive og unødvendige.

Selv etter denne flotte innsatsen er ikke dette norske landslaget spesielt populært, og det er en posisjon som ikke rimer med klubbfotballens massive framgang.

DESSUTEN var nettopp folkeligheten det store prosjektet for Åge Hareide da han begynte som landslagstrener. Han har mange gode personlighetstrekk til å fullføre jobben, men underveis må han sannsynligvis gi avkall på andre sider av seg selv.

Da blir spørsmålet:

Er det verdt strevet med å ta Norge til EM-sluttspillet i 2008?

FOR DET blir fortsatt et strev.

Selv om sjansene kom på Toyota Stadion, er det tydelige hva som skiller Norge fra det aller øverste nivået bortsett fra det å dytte ballen over streken:

Forsvarsrekka mangler ekstremfart, og får ingen særlig fornyelse fram til EM-kvaliken. Kanskje kan Brede Hangeland utvikle seg til en internasjonal ledertype og gi laget en ny dimensjon når han finner tilbake til vanlig pasningsnivå. Likevel er helheten atskillig svakere enn i storhetstida på 90-tallet.

Angrepsspillet må struktureres. Denne mangelen skyldes både utydelighet og for liten tro på egne offensive formasjoner. Underveis i den siste kvaliken skiftet Hareide grovt sagt fra spilloppleggere til spillnedbrytere på de to sentrale midtbaneplassene. Endringen har gjort at vi henger med på tempoet sentralt på banen, men ennå savnes jevnheten i eget offensivt spill.

SÅNN behøver det ikke å bli. Hareides nye diamantoppstilling etter pausen var spennende fordi den viste hvilke muligheter som ligger i en klarere definert oppspillsrolle. Jan Gunnar Solli spilte strålende sentralt. Litt fordi tsjekkerne lå så lavt, men mest fordi han holdt tempo på pasningene i angrepsretning.

På dette nivået krever slikt kvalitet.

FOR MENS det er lett å henge seg opp i svakhetene etter en tapt kvalik med stor variasjon i prestasjonene, bør det være like enkelt å se den grunnleggende trenden i norsk fotball:

Det kommer unge spillere med et klart høyere teknisk nivå enn forgjengerne.

Flere er allerede på plass på landslaget, og når EM-troppen skal testes rett over nyttår følger forsterkninger som for eksempel Per Ciljan Skjelbred.

Da kan det bli moro å være landslagstrener for Norge.