MISLIKT:  Newcastle-eier Mike Ashley. Foto: Reuters / Toby Melville / NTB Scanpix.
MISLIKT: Newcastle-eier Mike Ashley. Foto: Reuters / Toby Melville / NTB Scanpix.Vis mer

Newcastle-skuta seiler mot nedrykk og fansen raser mot eieren

Klubben som ikke får det til.

(FourFourTwo): Newcastle er på vei mot sitt andre nedrykk til Championship på sju år. Det er blitt en rutine akkurat som fredagstacoen at Match of the Day-kameraene går rett fra høydepunktene i Newcastles kamp til Alan Shearer. Han vesker leppene, smaler inn øynene målbevisst og stirrer på Gary Lineker i det han leverer en ærlig, lidenskapelig monolog om stakkarslige Newcastles opptreden.

Han har blitt god på det. Ikke så rart, han har fått mye trening.

- Det var en flau opptreden fra start til slutt, var forrige ukes dom da Chelsea knuste The Magpies 5-1.

- Det finnes muligheter i det laget. Men det er ikke nok. Det trengs karakter og holdning. Jeg er ikke sikker på om de har nok av det. Det var håpløst.

Sesongen har vært deprimerende så langt, og det blir en kamp om å overleve. Fansen er misfornøyd. Ikke bare med spillerne, men med manager Steve McClaren.

Hatet eier - Klubbens største problem er Mike Ashley (eieren), sier Mark Jensen, redaktør i The MAG.

- Siden han tok over for ni år siden, har vi rykket ned en gang, berget plassen så vidt to ganger, og nå er vi på vei ned i sumpen igjen. Målet er som det har vært hele tiden under denne eieren. Ikke kjempe om noen titler, bare å overleve i Premier League ved å bruke så lite som mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med unntak av 2011/12-sesongen (5. plass) - som nå virker som en fjern drøm, har det vært noen veldig tunge år for den trofaste fanskaren.

Kjøp billig, selg dyrt. Klubbens overgangspolitikk har fjernet all ambisjon i klubben. Resultatet er en stall med mye ungt talent, få toppspillere med erfaring, og alle er klar over at de ikke er tiltenkt å være der lenge. Med andre ord, ikke en oppskrift som fungerer veldig bra i en nedrykksstrid.

Politikken har også oversett verdien av ledere, som tydelig vises på banen. På 13 bortekamper har de sluppet inn 31 mål og bare scoret sju selv.

Mangler rutine Mangelen på erfarenhet i laget gjør det vanskelig for de unge spillerne å vise hva de står for. De ser faktisk verre ut enn hva de er. Og som et resultat stiger ikke akkurat markedsverdien deres til værs. Dermed er Ashleys forretningsmodell selvødeleggende og egoistisk.

Det fansen kan forvente av en ny signering er noen gode kamper før han blir solgt for overskudd. Litt som Demba Ba og Yohan Cabaye. Og det er faktisk de spillerne som faktisk har en positiv innvirking på laget før de blir solgt, som utgjør det positive ved Ashleys stil.

Mehdi Abeid, Romain Amalfitano, Mapou Yanga-Mbiwa, Olivier Kemen og Rémy Cabella. Ringer det noen bjeller?

Alle er de spillere som har blitt hentet de siste fem åra uten å legge igjen så mye som et inntrykk. Ingen var spesielt dyre - men det maler et bilde av en klubb uten kredibilitet. Det er ingen skam for et middels godt Premier League-lag å bruke seg selv som et springbrett for spillere.

Stoke kan Ta Stoke for eksempel. De har vist at de kan lokke til seg fremadstormende talenter som ikke ser på dem som et siste stopp i karrieren. Newcastle, på sin side, virker mer som en gangvei inne på en flyplass. En saktegående vei som ikke fører til noe sted i nærheten av den europeiske elite. Stallen er også overfylt med spillere som knapt bidrar.

Fem år etter at han kom har Sylvain Marveaux bare startet 13 seriekamper. Emmanuel Rivière, Yoan Gouffran og Gabriel Obertan er fortsatt i klubben. Til sammen har de vært et tiår i klubben. Men totalt har de bare fem kamper fra start denne sesongen.

At klubbens berømte stadion er prydet med reklamen til et etisk konkurs låneselskap, står i sterk kontrast til Newcastle-samfunnet.

Rekordbruk Denne sesongen har klubben brukt nesten 900 millioner kroner.

Det er første gang under Ashley at de over går 250 millioner-grensa. Men bare slapp helt av. Framgangsmåten er den samme - bare at summene er høyere.

- At mange av de største signeringene i januarvinduet ble gjort av lag i bunnen av tabellen, viser bare hva som motiverer dem, og det er ikke unikt, sier Mark Jensen.

Ashley tillater bare å bruke store summer når hans største inntekt (Premier Leagues tv-rettigheter) er i fare. Problemet er ikke at Ashley driver klubben som en vanlig forretning, men at han sakte, men sikkert driver klubben bort fra deres identitet. Tottenham på sin side er den eneste klubben som har et solid overskudd på kjøp/salg av spillere de siste fem åra. Der og er det eiere som vil tjene penger på klubben - likevel kjemper de om ligagullet.

Håp i enden av tunellen Av de 18 som var i troppen forrige helg, har 12 vært i klubben i mindre enn to år. Sju av dem under ett år. Januarsigneringene Jonjo Shelvey og Andros Townsend - begge engelske med kraft i sitt spill - er lyset i tunnelen.

- Å få to spillere som har bevist at de kan prestere på dette nivået gir et lite håp, sier Jensen.

- Problemet er det fortsatt hentes spillere som skal øke i verdi. Newcastle endte opp med en midtbanespiller og en ving når det man trengte var en stopper og venstreback. Et nedrykk vil ikke gi klubben sjokkstarten de trenger. Det vil heller ikke en ny sjanse i Premier League.

Problemet sitter for dypt i klubben. Begge deler har skjedd de siste åra. Med mindre drastiske endringer finner sted vil Newcastles likegyldighet drive klubben alene mot bunnen av fjorden mens kapteinen sjekker bankkontoen.

 PROTEST:  Fansen protesterer under hjemmekampen mot Manchester United. Foto: Reuters / Andrew Yates
PROTEST: Fansen protesterer under hjemmekampen mot Manchester United. Foto: Reuters / Andrew Yates Vis mer