Ni år, 44 seirer og noen titalls milloner

DAVOS (Dagbladet): Det er ganske nøyaktig ni år siden jeg så Bjørn Dæhlie vinne sitt første verdenscuprenn. I går så jeg ham vinne sitt 44. Prestasjonen er unik og knapt til å forstå. Men det mest bemerkelsesverdige er at gutten knapt har forandret seg. Det er da også derfor han stadig vinner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det kan kanskje virke søkt å påstå at den småsjenerte 22-åringen som vant i Salt Lake City i 1989 er den samme som den 31-årige verdensvante superhelten som vant tremila i Davos i går.

Men sånn er det.

Bare du ser godt nok etter.

Sjøl om Bjørn Dæhlie etter hvert har fått seg egen pressekontakt, noen titalls millioner på bok og en popularitet som har gjort ham nødt til å skjerme seg for omverdenen, er basisverdiene fortsatt de samme:

  • Viljen til å vinne.
  • Motivasjon til å gjennomføre treninga.
  • Evnen til å pine kroppen sin til langt over normal smertegrense.
  • Og Bjørn vil sjøl bestemme når han skal slutte.

Tenk hvor lett det hadde vært å bli bare litt mettet av egen suksess. Både sportslig og økonomisk.

Vi snakker tross alt om tidenes vinter-olympier, tidenes norske skiløper. Noen sier til og med verdens største idrettsmann. En mangemillionær.

Tenk hvor fristende det kunne være å droppe bare ei treningsøkt etter den drepende femmila i Nagano sist vinter.

Visst kjente Bjørn fristelsen. Han gikk aldri i fella.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer