NIF i smeltedigelen

Denne uka skriver de som vil bli ny idrettspresident sine programerklæringer i Dagbladet. I dag: Bjørn Hamre , tidligere sykkelpresident.

MODERNISERINGPROSESSER kan være ubehagelige. Også idretten må vurdere egen kost/nytte-verdi med jevne mellomrom. Sentralt i NIF er en såkalt «sparepakke» under etablering. Greit nok, men det er synd det skjer av nød, og ikke utvungent som et effektiviserings ønske . Alle org.leddene skal få eierskap til prosessen, også i praksis. Folk liker å bli forstått før de blir forklart.

I «MAKTFORHOLDET» KRETS/FORBUND tar jeg utgangspunkt i at styret i idrettskretsene velges av alle lag/klubber i sin krets. Idrettskretsene representerer slik sett «mangfoldet» i Idretts-Norge, mens særforbundene representerer hver sin idrett. På landsbasis er idrettskrets- og særidrettskretsleddet langt mer uensartet både i aktivitetsomfang og viktighet enn særforbundene og idrettslagene. Man må likevel huske at mange kretser skaffer vesentlige deler av midlene selv. I en moderniseringsprosess må alle få dokumentere sin berettigelse.

VEDR. TOPPIDRETTSMÅLSETTINGEN om å være 3. beste europeiske nasjon i OL bestemte jo Idrettstinget i mai 2003 at Norge skal ha denne ambisjonen. Vi er i dag på 5. plass. I forhold til folketall og øremerkede økonomiske ressurser er det oppsiktsvekkende nok. Like mye som breddeaktiviteten må også Olympiatoppmiljøet ha press på seg til effektiv bruk av tildelte midler.

TIPPENØKKELENS ENDRING er idrettspolitisk betinget. Langtidsbudsjettet vedtatt på Idrettstinget i fjor avspeiler en klar dreining mot breddeidrett, der etter min mening barn og ungdom skal prioriteres. Voksne har langt bedre forutsetninger for å organisere sine sosiale helse- og mosjonsaktiviteter selv. På den annen side: All erfaring viser at satsing på toppidrett over tid gir økt bredde og konkurranserekruttering. Rune Høydahl og Gunn-Rita Dahle er bærere av terrengsykkelsporten og inspirasjon for titusenvis av Birkebeinerritt-deltakere hvert år. Eller se på dagens «Liv Grete»-effekt i skiskyting.

NIFs ØKONOMISTYRING berører også revisor og kontrollkomité. All tilgjengelig informasjon tyder på grunnleggende svikt i beslutningsgang og oppfølging. Ansvarsdelingen mellom styre og administrasjon virker temmelig uklar. I mitt daglige finansorienterte yrke er vi underlagt strenge operative rutiner, bl.a. en internkontrollforskrift. Å få innarbeidet og håndhevet en slik i NIF er essensielt. Et «best egnet»-prinsipp, avhengig av sakenes kompetansebehov gir økt engasjement, fullmakter blir fulgt og samme krona blir ikke lenger brukt to ganger.

RESSURSKNAPPHET framtvinger prioritering. Sentralleddet NIF bør nå konsentrere seg om toppidrett og ungdomsaktivitet. Visjonen «idrett for alle» kan ligge fast, men mange andre - som for eksempel bedriftsidrettslagene - sitter høyst sannsynlig mye tettere på dette slagordet enn sentral-leddet. Denne diskusjonen skal tas framover. Jeg ser av media at allerede planlagte innsparinger kan legge føringer, ref. Studieforbundet.

IDRETTSPOLITISK DEBATT synes jeg ikke har vært så fraværende som mange mener; ref. helse og ernæring, kommersialisering, doping, etikk, teknologi mv. Det kommer an på hva vi definerer inn under begrepet idrettspolitikk. Når Norge blir beste OL-nasjon på Lillehammer er det mindre grunnlag for bred debatt om nye veivalg. Annerledes blir det når vi mister fotball-VM, eller håndballjentene ikke kvalifiserer seg til OL. Eller NIF går dundrende underskudd. NIF må forenkle og synliggjøre sine målsettinger. I sykkelforbundet kan alle lese målsettingsdokumentet på ti punkter, som går inn på en A-5 side i terminlisten hvert år. Kanskje har det også vært et problem at «idrett» sorterer under Kulturdepartementet, og at politiske toppledelse i en årrekke har hatt bakgrunn fjernt fra idretten?

KJØNN ELLER ALDER burde ikke tillegges vekt hvis man er ute etter en bestemt kompetanse, isolert sett. Men helheten må telle når man skal sette sammen et team: «Der mange tenker likt, er det få som tenker mye.» Spørsmålet om fravær av kvinnelige presidentkandidater rettes vel bedre til forslagstillerne? Et tankekors: Hvor mange mannlige kulturministere har Norge hatt siden 1990? Null av syv.

NIFs SAMFUNNSPOSISJON må fram i lyset og forstås, også økonomisk. NIF er Norges største frivillige organisasjon og kan illustreres som et isfjell. Håndfaste overføringer fra Staten er i år ca. 340 mill. kroner og utgjør under ti prosent av det synlige isfjellet. Mer enn nitti prosent under overflaten er dugnadsinnsatsen i idrettslag og klubber, kalkulert til fem-seks milliarder kroner. Vi må ikke innrette oss slik i norsk idrett at «grunn-isfjellet» blir mindre interessant å jobbe for. NIFs viktigste samfunnsposisjon er å ivareta det sosiale og helsefremmende aspektet ved det å drive idrett - uansett nivå og alder. NIF sentralt skal være en overordnet, effektiv tilrettelegger for dette.

I morgen: Rolf Thorsen