NIF må gjenvinne tillit og slagkraft

Den siste uka har de som vil bli idrettspresident skrevet sine programerklæringer i Dagbladet. Sistemann ut i dag: Børre Rognlien , generalsekretær i Oslo Idrettskrets.

Norsk idrett står sterkt. I knapt noe annet land er så mange mennesker frivillig med i idrettsbevegelsen. Idrettens betydning for samfunnet bare øker, om det er som innsatsfaktor for folkehelsen, som grensesetter for barn og ungdom, eller som arena for integrering av nye landsmenn.

NORSKE

toppidrettsutøvere hevder seg strålende i mange idretter både sommer og vinter. Kari og Ola nordmann nedlegger gratisarbeid for 7-8 milliarder kroner hvert år frivillig, fordi det gir noe igjen til den enkelte, og fordi man opplever at det er nyttig for egne barn eller eget nærmiljø.

Ulykkeligvis har organisasjonens øverste organ, Norges Idrettsforbund, rotet det til slik at den økonomiske handlefrihet på dette nivå nå er avhengig av banken og Kulturdepartementets nåde. Hva som er norsk idretts viktigste oppgave for de nærmeste årene, er selvsagt å opprettholde den store aktiviteten og tilbudet til barn og unge over hele landet. For NIF sentralt er den viktigste oppgaven å rydde opp i eget hus og få tilbake en økonomi som gir handlefrihet.

NOEN HEVDER

at norsk idretts organisasjon er vanskelig. Det må skyldes mangel på kunnskap.

Særforbundene har ansvaret for sin idrett, og for å skape mest mulig aktivitet gjennom lagene. Særforbundenes behov for en særkrets i et fylke eller et ledd som dekker en større region, vil avhenge av flere ting, ikke minst idrettens størrelse. At norsk idrett derfor organiseres ulikt på særkretsnivå i aktivitetslinjen, er naturlig, og helt opp til særforbundene å bestemme.

Idrettskretsene og idrettsrådene har sin hovedoppgave på den idrettspolitiske arena for å bedre lagenes rammebetingelser. Prioritering av anlegg og å skaffe midler til anlegg fra fylker og kommuner, er en hovedoppgave. Mange lykkes også med å skaffe driftsmidler. En del grunnutdanning er også felles, som utvikling og drift av lagene. Idrettskretser og idrettsråd skal være til støtte for aktivitetslinjen, men primæroppgaven er lagenes rammebetingelser i eget geografiske område.

ENDA EN

diskusjonsrunde om idrettskretsenes plass i NIFs organisasjon er feil tidspunkt, fordi dette uansett vil bli tema når Stortinget har behandlet fylkeskommunenes fremtid. Blir fylkeskommunene lagt ned, må norsk idrett tilpasse seg en ny forvaltningsstruktur. Kunnskap om hvilken kommunestruktur Stortinget vil ha blir også en viktig del av forutsetningene. Idrettsrådenes plass kan bli enda viktigere hvis antall kommuner blir betydelig lavere. I denne saken er det klokt å vente på Stortingets vedtak, for så å gjøre de nødvendige grep.

SKAL NORSK IDRETT

få en mer slagkraftig organisasjon, må samholdet bedres på tvers av linjene. For å få dette til må informasjonen om, og respekten for det arbeidet som gjøres i alle ledd, styrkes. Det må etableres flere møteplasser og samarbeidsfora for ledere av særforbund og idrettskretser, både tillitsvalgte og administrative ledere.

Norsk idrett fanger opp den internasjonale idrettsutvikling. Det fører til at vi ved nesten hvert idrettsting tar opp nye idretter. Det koster penger. At vi har 56 særforbund behøver ikke bety at vi er forpliktet til å ha 56 administrasjoner. Hvis økonomien hadde vært god nok, burde det gis incitamenter til betydelig tettere samarbeid mellom mange av de små særforbundene for å få til administrative fellesløsninger.

NIF må bygge opp igjen tilliten mot Kulturdepartementet. Kulturdepartementet er en hovedaktør i norsk idrett, ikke minst som forvalter av spillemidlene. Et samspill med departementet bygget på gjensidig tillit og respekt er derfor helt avgjørende. Departementet forvalter i dag statens idrettspolitikk som er føringer lagt av Stortinget. Disse setter til dels for trange rammer for NIFs handlefrihet.

DETTE MÅ DRØFTES

igjennom med departementet, og hvis det er nødvendig regner jeg med at det er mulig å gå sammen med departementet til Stortinget å få en ny drøftelse av disse rammer.

NIF har også en rekke andre oppgaver som ligger og venter i forhold til politisk nivå. Jeg tenker bl.a. på rammene for skatt, moms, arbeidsgiveravgift mv. Det ligger også store oppgaver og venter i forhold til både helseministeren, og undervisningsministeren for å nevne noen.

Skal NIF få gjennomslag for sine synspunkter i departement og Storting, må man først selv fortjene respekt og tillit. Da må man bl.a. ha orden i eget hus, og orden på økonomien. Pengene må tjenes før de brukes. Ansvar for oppgaver, folk og penger skal ligge på samme organisasjonsledd. Fornuftig arbeidsdeling i en organisasjon som norsk idrett er en prosess som aldri vil ta slutt, fordi oppgavene hele tiden vil endre seg. Alle må omstille seg litt hver dag. Norsk idretts slagkraft og effektivitet hviler i stor grad på god ledelse, som har tillit både i egen organisasjon og i samfunnet.

Tidligere innlegg kan leses på dagbladet.no