Nils Johan må slite for å bli hørt

LANAKEN (Dagbladet): Ola-Jo Semb (10) er oppdratt til å høre på faren sin. Men det spørs om Fotball-Europa lytter like interessert når en norsk landslagssjef raser mot fotballens sabotører og snakker varmt om fotballen som underholdningsprodukt.

Norge sliter fortsatt med en internasjonal status som kjedelige og destruktive. Og når i tillegg Sembs angrep på ufinhetene generelt og dommerstanden spesielt, kommer dagen etter et surt nederlag, så kan han fort mistenkes for å legge vikarierende motiver til grunn.

Men Semb ønsker ikke å be for sine mørbankede spillere etter et surt tap - og to dager før vi møter en nasjon med samme fotballkultur som Jugoslavia. Han skiller mellom sak og nasjon.

Og påpeker følgende:

  • Jugoslavia var det beste laget søndag - og vant fortjent.
  • Det var urettferdig at Jugoslavias innbytter fikk rødt kort - en slags lagstraff - bare ett minutt etter at han kom på banen.
  • Og Romania har større grunn enn Norge til å fortvile. I kampen mot Portugal ble det lagt til fire minutter. Portugal scoret kampens eneste mål etter fire og et halvt.

Sembs utspill handler om en generell utvikling:

Det økende antallet tjuvtriks og ufinheter ødelegger flyten i fotballkampene, avgjør viktige situasjoner - og gir fotballspillet en useriøs og tilfeldig dimensjon.

Ikke reagerer

Landslagssjefen synes også det er irrelevant å trekke Norges internasjonale status som underholdningsdrepere inn i diskusjonen. Og det har han rett i.

  • Fordi Norge er en fairspillende nasjon. Tøffe, men reale. Diskusjonen handler ikke om de virkemidlene Norge benytter for å vinne fotballkamper - og som er innenfor regelverket.

Det handler om ulovlighetene. Sabotasjen. Og framfor alt at ikke dommeren registrerer det. Eller enda verre: Ikke reagerer på det.

Uhyre vage

Men Semb har en stor utfordring - som fort kan bikke over til å bli et troverdighetsproblem:

  • Som landslagssjef oppelsker han selv utnyttelsen av de uskrevne reglene innenfor fotballen, samtidig som han tar avstand fra sabotasjen.

Her er skillelinjene uhyre vage, og Semb vil nok selv ha problemer med å definere forskjellen.

Den varierer fra nasjon til nasjon. Og den varierer også til en viss grad innenfor samme nasjon - ofte bare på bakgrunn av resultatet. Faren for at Semb kan komme til å møte seg selv i døra er overhengende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • Eksempel:

Norge har i forkant av EM drillet både spillere og støtteapparat i hvordan man skal skaffe seg flest mulig pustehull i forbindelse med avbrudd i spillet. Ved innbytter og dødballer, men fortrinnsvis skader. Det handler om å hale ut tida og manipulere dommeren.

Kall det skuespill, eller verre: Juks. Det er uansett de samme forholdene vi skjelte ut jugoslavene for.

  • Hvis Nils Johan Semb brenner like sterkt for denne saken som han ga uttrykk for i går, så bør han også rekruttere internasjonale støttespillere og virkelig gi tyngde til argumentene. Og det må gjøres inn mot fotballens politiske organer.