ØNSKER FORSKNING: NISO-leder Joachim Walltin, ønsker nyere studier på kunstgress og helseskader etter alvorlige påstander i utlandet.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
ØNSKER FORSKNING: NISO-leder Joachim Walltin, ønsker nyere studier på kunstgress og helseskader etter alvorlige påstander i utlandet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

NISO-leder vil ha ny studie etter kunstgress-påstander: - Vi må ta dette på alvor

Om kunstgress og helseskader.

(Dagbladet): Stadig flere fotballklubber i Norge velger å legge kunstgressbaner og i årets Tippeliga har 9 av 16 lag plastdekke på hjemmebanen.

I England og i USA er det kommet påstander om at kunstgress er helsefarlig og flere hevder det er en kobling mellom kreft og gummikulene som dekker kunstgressbanene. En norsk studie fra 2006 avfeier derimot dette.

NISO, idrettsutøvernes fagforbund, mener påstandene i utlandet er alvorlige.

- Det er skremmende. Forskingen er gammel og dette er alvorlig nok til å studere grundigere. Jeg skulle ønske at det ble gjort en ny, oppdatert og uavhengig studie på kunstgress og helseskader, sier NISO-leder Joachim Walltin til Dagbladet.

- Norge er et av de landene i verden med flest kunstgressbaner per innbygger, og det har vært en markant økning i antall baner de siste 10 til 20 åra. Derfor bør vi være oppdatert på de eventuelle farene også, og ikke basere oss på tall og forskning fra 2006, sier Walltin.

- Ufarlig Siden 2006 har gummigranulatene, de svarte små plastkulene som kleber seg til sko, sokker og klær, vært frikjent som risikofaktor i forbindelse med for eksempel kreft her i Norge.

I 2006 utarbeidet Nasjonalt folkehelseinstitutt en rapport om kunstgressbaner og fotballspilleres helserisiko. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er umulig å påvise en kobling mellom kunstgressbaner og kreft. Vi skrev en rapport og vurdering av det som lå framme av data den gangen, og kom fram til vår konklusjon. Meg bekjent er det ikke kommet ny informasjon som forandrer saken, sa avdelingsdirektør for divisjonen for kjemikalier og stråling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Gunnar Brunborg, til Dagbladet nylig.

- På lengre sikt er det umulig å påvise noen kobling ettersom eksponeringen er så lav.

På tross av funnene Brunborg gjorde i 2006 anbefalte likevel Miljødirektoratet at det i framtidige baner ikke ble brukt resirkulerte bildekk i gummigranulatene som er basisen i kunstgressbanene. I tillegg skulle Norges Fotballforbund og Statens forurensningstilsyn utarbeide en tiltaksplan for framtidige kunstgressbaner.

- Alvor Walltin i NISO mener det er på tide at det gjøres en ny vurdering:

- Dette bør følges opp av politikere, helsemyndigheter og fotballforbundet. Forhåpentligvis kan en ny rapport vise at kunstgressbaner ikke er helsefarlig, men det er viktig å ta dette på alvor, sier Walltin til Dagbladet.

NFF uttalte nylig til Dagbladet at de «ikke fant grunn til å ikke bruke granulat fra bildekk».

Amerikanske Austen Everett tapte kampen mot kreften i 2012. Hun ble 22 år. Hun var også fotballkeeper og tilbrakte tusenvis av timer på kunstgress før hun ble syk.

Etter at 22-åringen døde ble Austen Everett-stiftelsen opprettet, for å inspirere barn som har fått en kreftdiagnose.

- Det er ingen tvil om at kunstgress er farlig. I USA er det ingen regulering for selskapene som driver med dette. Gummikulene er kreftframkallende og gresset er malt med blybasert maling. Jeg er overbevist om at dette ikke er bra for barn, sier June Leahy, leder i Austen Everett-stiftelsen, til Dagbladet.

June Leahy var også en nær venn av den nå avdøde Austen.

Flere rammet Dagbladet har tidligere omtalt fotballtreneren Amy Griffin som fant ut at 34 av 38 kreftrammede fotballspillere i USA var målvakter.

Én av disse var Austen Everett.

I 2008 fikk hun diagnosen Non-Hodgkins lymfom. Snart fikk hun nyss i at også tre andre målvakter var rammet. Everett var en av de første som fotballtrener Griffin ble klar over.

Fire år seinere, i 2012, tapte hun kampen mot kreften. Så begynte familien å sette sammen løse tråder.

- Jeg innså: «Herregud, det hun elsket mest av alt drepte henne», sa mor Leahy til NBC.

Fotballtrener Griffins egen studie av målvakter har i seinere tid økt fra 34 til 63 kreftrammede, påstår hun selv.