STRAMME KARER: Nilton Santos, nummer tre fra høyre, sammen med resten av det brasilianske landslaget som møtte Sovjet-unionen under VM i Sverige i 1958. Foto: AFP / Scanpix
STRAMME KARER: Nilton Santos, nummer tre fra høyre, sammen med resten av det brasilianske landslaget som møtte Sovjet-unionen under VM i Sverige i 1958. Foto: AFP / ScanpixVis mer

Nílton Santos. Den siste gjenlevende brasilianer etter historiens største fotballskrell, har gått bort

Minnet om «Maracanazo».

(Dagbladet): I går ettermiddag kom beskjeden om at Nílton Santos hadde gått bort 88 år gammel.

Det er ikke et navn som sier så mye for de fleste under 50, men på midten av det forrige århundret var Santos elementær på det som av mange har blitt beskrevet som verdens beste fotballag.

Legende Santos var venstreback for Botafogo, og med svimlende 729 kamper for klubblaget går han andre legender som Paolo Maldini og Ryan Giggs en høy gang.

Men det var på landslaget han ble kjent. Santos var fast på backplass under mesterskapene i 1954, 1958 og i 1962 og kan med det skilte med to VM-gull.

I 1958, da mesterskapet ble arrangert i Sverige, scoret han også ett av sine tre landslagsmål på spektakulært vis da «Selecao» slo Østerrike 3-0.

Etter å ha driblet seg over hele banen, avsluttet med han et vakkert skudd og var ikke langt unna å gjøre sin trener Vicente Feola sprø. Feola hadde nemlig insistert på at Santos skulle holde seg dypt i banen, men hadde blitt fullstendig ignorert inntil han hadde scoret målet sitt.

1962: Santos var også med på laget som tok VM-gull i 1962 i Chile. Her er laget før kampen mot Tsjekkoslovakia. Foto: AFP Photo
1962: Santos var også med på laget som tok VM-gull i 1962 i Chile. Her er laget før kampen mot Tsjekkoslovakia. Foto: AFP Photo Vis mer

Han var også på benken under den avgjørende kampen mot Uruguay hjemme i Brasil i 1950, men selv om han aldri kom på banen i den matchen, var han den siste gjenlevende brasilianer som på et eller annet vis var involvert på Maracana i Rio de Janeiro den 16. juli 1950.

«Maracanazo» Det var fotball-VM i Brasil, og nasjonens helter var kun en liten formalitet unna sin første VM-tittel. Lillebror og nabo Uruguay skulle slås i mesterskapets siste kamp.

Rammen var satt med et sted mellom 170 000 og 210 000 (tallene varierer) tilskuere på Maracana i Rio. Dette er til dags dato tilskuerrekord på et lagidrettsarrangement, og alt gikk etter planen.

Albino Friaca Cardoso sendte hjemmelaget i ledelsen rett etter pause, og Brasil var i ferd med å skrive historie. Men så gikk alt galt.

Etter 66 minutter utlignet Juan Alberto Schiaffino, og 13 minutter senere scoret Alcides Ghiggia det som skulle bli kampens siste mål. 2-1 til Uruguay og en av historiens største fotball-overraskelser var et faktum.

Det gikk så langt at matchen ble et begrep i seg selv, og siden har «Maracanazo» vært synonymt med en sør-amerikansk fotballskrell.

Minnet lever Og at funksjonærer, spillere og massene på tribunene ikke helt hadde sett for seg dette, ble fort klart.

KJEMPESKRELL: Uruguay rystet hjemmefavoritten Brasil på Maracana, og slo dem 2-1 i den siste og avgjørende VM-kampen i 1950. Her utligner Juan Alberto Schiaffino for Uruguay. Foto: AFP PHOTO
KJEMPESKRELL: Uruguay rystet hjemmefavoritten Brasil på Maracana, og slo dem 2-1 i den siste og avgjørende VM-kampen i 1950. Her utligner Juan Alberto Schiaffino for Uruguay. Foto: AFP PHOTO Vis mer

Idet dommeren blåste ble, stilnet brølene fra tribunen helt. Franske Jules Rimet, som var FIFA-president den gang, sa at «Stillheten nærmest var morbid, og tidvis for mye å forholde seg til».

Den samme Rimet hadde allerede forberedt talen han skulle holde til det vinnende laget på portugisisk, ikke spansk. Det var heller ikke organisert noen seiersseremoni for Uruguay, mens det brasilianske fotballforbundet allerede hadde støpt og inngravert 22 gullmedaljer til de brasilianske spillerne. Disse ble senere kastet.

I dagene etter finalen gikk det så langt at flere profilerte sportsjournalister sa opp, og det ble også snakket om at enkelte tilhengere tok livet sitt.

Av de brasilianske spillerne som var på banen den julikvelden i Rio de Janeiro, var det mange som ble støtt ut eller la opp av egen fri vilje.

Men Nílton Santos som satt på benken spilte altså videre, og kunne heve to VM-trofeer før han la opp i 1964.

MINNES: Før kampen mellom Flamengo og Atletico Paranense ble Nílton Santos minnet med ett minutts stillhet. Foto: REUTERS/Ricardo Moraes
MINNES: Før kampen mellom Flamengo og Atletico Paranense ble Nílton Santos minnet med ett minutts stillhet. Foto: REUTERS/Ricardo Moraes Vis mer

Med ham borte er det ikke lenger noen gjenlevende brasilianere som kan si de var involvert på Maracana, men selv om Santos har gått bort vil minnet om en av historiens største fotballskreller leve videre.

200 000: Det ryktes at så mange som 200 000 tilskuere var på plass på Maracana stadion da Uruguay snøt hjemmelaget Brasil for VM-gullet i 1950. Foto: AFP Photo
200 000: Det ryktes at så mange som 200 000 tilskuere var på plass på Maracana stadion da Uruguay snøt hjemmelaget Brasil for VM-gullet i 1950. Foto: AFP Photo Vis mer