Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Pårørende til avdød skimamma hardt ut mot Skiforbundet:

«Noen må sitte med en forferdelig dårlig følelse»

Familien til avdøde Toril Stokkebø går nå til kraftig angrep på Norges Skiforbund. De mener Skiforbundet har unnlatt å informere hundretusenvis av skifolk i Norge om farene ved fluorsmøring i årene før hun døde.

OPPRØRT: Arne Vannebo, enkemannen etter avdøde Toril Stokkebø, mener Skiforbundet har unnlatt å informere hundretusenvis av skifolk i Norge om farene ved fluorsmøring i årene før hun døde. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
OPPRØRT: Arne Vannebo, enkemannen etter avdøde Toril Stokkebø, mener Skiforbundet har unnlatt å informere hundretusenvis av skifolk i Norge om farene ved fluorsmøring i årene før hun døde. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Toppene i Skiforbundet har visst om farene ved fluorholdig skismøring siden 2009, sier Arne Vannebo, Toril Stokkebøs enkemann

- Det er graverende og skremmende at de ikke har tatt tilstrekkelig tak for resten av Ski-Norge før. Noen må jo sitte med en forferdelig dårlig følelse, hvis de vet hvor farlig fluorsmøring er og velger å ikke informere.

Skipresident Erik Røste kommenterer saken slik:

YDMYK: Skipresident Erik Røste mener forbundet har gjort mye siden 2016, men er ellers ydmyk i sitt svar. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
YDMYK: Skipresident Erik Røste mener forbundet har gjort mye siden 2016, men er ellers ydmyk i sitt svar. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Basert på dagens kunnskap burde Skiforbundet ha jobbet mer aktivt og målrettet overfor klubber og medlemmer i perioden fram til 2016. I ettertid ser vi at det arbeidet ikke har vært godt nok, men det var basert på den kunnskapen vi hadde da, sier Røste til Dagbladet.

- Etter at STAMI-rapporten ble kjent i 2009, ble det iverksatt mange tiltak mot våre profesjonelle smørere, slik som rapporten anbefalte. Dette fikk bred medieomtale, men kunne absolutt vært kommunisert tydeligere også til resten av Ski-Norge, sier han og legger til:

- I dag er bevisstheten en helt annen hos alle som er involvert i langrennssporten, og vi har alle et ansvar. Skiforbundet bruker nå betydelige ressurser på informasjon og ulike tiltak.

SKIMAMMAEN: Toril Stokkebø døde som 49-åring av nyrekreft. Hun var selv overbevist om at det var smøringen som gjorde henne syk. Foto: Privat
SKIMAMMAEN: Toril Stokkebø døde som 49-åring av nyrekreft. Hun var selv overbevist om at det var smøringen som gjorde henne syk. Foto: Privat Vis mer

Trist historie

Lørdag publiserte Dagbladet en dokumentar om Toril Stokkebø liv, som langrennstrener, skimamma og nøkkelperson i Asker og Bærums skimiljø. Hun døde i 2016 av aggressiv form for nyrekreft. Både Toril Stokkebø selv og familien hennes har hevdet at kreftsykdommen kan ha skyldtes fluorsmøringen hun ble utsatt for gjennom 12 år i smørebua. For første gang har Toril Stokkebøs leger uttalt seg om saken. I en artikkel publisert i Dagbladet i går åpner de for at hun kan ha rett om årsaken til kreften, men understreker at dette ikke er dokumentert.

- Det som er så tragisk, er at den sunneste, friskeste og mest ivrige, som elsket skisporten, kan ha dødd på grunn av den. Det verste er at det er så mange andre enn Toril der ute. En halv million nordmenn går på ski. Svært mange får i seg fluoren, i garasjer og skur, sier Vannebo.

Enkemannen sier at han selv står fram for å advare andre.

Det er kunnskapen om helsefare knyttet til luftveiene, for profesjonelle skismørere, som ble dokumentert i en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2009, Vannebo viser til.

- Derfor bygde Skiforbundet smøretrailerne til millioner av kroner, med avanserte ventilasjonssystemer. Men Skiforbundet informerte aldri offentligheten ordentlig om at landslagenes smørere hadde rapportert at de ble syke, hevder Vannebo.

HELSEFARLIG: Torbjørn Skogstad, leder av Langrennskomiteen i Norges Skiforbund i Oslo, snakker om helsefarene rundt fluor. Reporter: John Rasmussen. Foto: Bjørn Langsem. Vis mer

-Visste ikke om kreft

Torbjørn Skogstad, leder av Langrennskomiteen i Norges Skiforbund, forteller sin versjon av historien:

- Det eskalerte utvilsomt med det dødsfallet i Asker, og det ble en vekker for oss alle. Vi må være ærlige og si det, da ble det en direkte kobling mellom fluor og det dødsfallet. Så ser vi at i de diskusjonene og prosessene som vi har hatt internt, er det ikke noen tvil om at fluor ikke er bra og at det er helseskadelig. Det kan godt være at det er forskning som kobler fluor direkte mot kreft, men på det tidspunktet, i 2016, var det ingen, så langt jeg kjenner til, som mente at det kunne være det.

«Medfølelse»

Norges Skiforbund svarer ellers slik på kritikken:

«Vi har stor medfølelse med familien og det de har opplevd. Det er fortsatt mange fakta vi ikke kjenner, men hendelsen har bidratt til at alle dette berører, tar utfordringene med bruk av fluor på største alvor. Vi er derfor glade for at dette temaet får stor oppmerksomhet.

Farene ved bruk av fluor fikk stor oppmerksomhet da Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) offentliggjorde sin mye omtalte rapport om testing på profesjonelle skismørere i 2009. Undersøkelsen konkluderte med at; 'Ut fra en samlet vurdering er det etter vårt skjønn behov for at eksponeringen profesjonelle skismørere utsettes for reduseres.'

Basert på denne anbefalingen satte Skiforbundet umiddelbart inn tiltak for å bedre skismørernes arbeidsforhold. Fokuset på HMS og de nye smøretrailerne fikk mye oppmerksomhet, også i media. Bruk av beskyttelsesmaske ved bruk av fluorsmurning har vært tema i ulike sammenhenger gjennom mange år, blant annet på smørekurs og trenerkurs. Fluorsmurning er et lovlig produkt i Norge, og det har kommet klart og tydelig fram på pakningsvedlegget fra produsenter at maske anbefales ved bruk.

Våre tiltak har basert seg på den informasjonen som til enhver tid har vært tilgjengelig for oss.

Med dagens kunnskap ser vi at skiforbundet likevel burde jobbet enda mer aktivt og målrettet med informasjon direkte til klubbene og medlemmene, i tillegg til den omfattende tilretteleggingen for våre profesjonelle ski-smørere. I dag er bevisstheten en helt annen hos alle som er involvert i langrennssporten. Vi har alle et ansvar, og Skiforbundet bruker nå betydelige ressurser på informasjon og ulike tiltak.»

Offentlig debatt

Det var en omfattende offentlig debatt etter STAMI-undersøkelsen i 2009. På spørsmål om familien Stokkebø-Vannebo ikke fikk med seg denne, svarer Vannebo at det er et tegn på at informasjonen ut fra Skiforbundet var for dårlig – når Toril, som fulgte så godt med, ikke skjønte hvor farlig fluorsmøringen faktisk var.

Også Toril Stokkebøs bror, Stein Håvard Stokkebø, som har vært aktiv i skimiljøet i mange år fram til 2000-tallet, reagerer også på det ha mener er unnfallenhet fra Skiforbundets side:

- Det er synd at Skiforbundet har vist en så liten vilje til å informere folket ordentlig om farene som finnes ved denne form for skismøring. Det triste er at man ikke grep inn så snart man fikk vite om de potensielle skadevirkningene fluorsmøring hadde.

«Skimammaens død skaper frykt i smøreboden» het det på forsiden av Aftenposten 1.februar 2017. Asker og Bærum budstikke hadde også bred dekning av saken. Toril Stokkebø hadde i 2016 selv gått ut, anonymt, med krefthistorien sin og koblingen mot fluorsmøring i fagtidsskriftet Langrenn.com.

«Tøffest uten fluor»

En sammenslutning av klubber i Asker og Bærum startet etter Stokkebøs død aksjonen «Tøffest Uten Fluor». De ba Skiforbundet sette i gang strakstiltak. Et av poengene fra kampanjen var nettopp spriket mellom de store tiltakene på proffnivå og fravær av tiltak blant de mange aktive amatørene.

Skiforbundet vedtok året etter, i 2017, et forbud mot å bruke fluormøring i klassene opp mot 16 år.

- Initiativene fikk direkte konsekvenser, så all ære til de som startet kampanjen. Det satte i gang mye. Men for Skiforbundet måtte det et dødsfall til for å ta det alvorlig, sier Toril Stokkebøs datter Celine Vannebo.

Også Toril Stokkebøs andre datter, Camilla Vannebo, er krass i sin kritikk av Skiforbundet:

- De lar en hel nasjon skade seg selv ved å unnlate å informere foreldre som skal hjelpe barna sine å bli bedre i idrett, hevder hun.

Tar selvkritikk

Tidligere smøresjef i Norges Skiforbund, Knut Nystad, påpeker at menneskekroppen reagerer svært forskjellig på ytre påvirkninger:

- Det er jo noen som røyker en sigarett, og så får de kreft. Mens andre røyker en tjuepakning om dagen og kan klatre fjelltopper.

- Men hvorfor har ikke informasjon om helseskade som har vært kjent på toppen, flytt nedover i systemet?

- Det er en kritikk som vi bare må ta inn over oss, alle vi som har jobbet i dette systemet. Å dele informasjon burde vi alle vært bedre på. I vår landslagsstruktur hadde vi et system hvor vi inviterte med fyrtårn fra norsk klubb- og kretssmøring på viktige renn. Målet var å både få og gi kompetanse. Dette programmet har vi lykkes godt med. Men så kan det godt hende at vi ikke har vært gode nok på dette med informasjon om HMS.

Nystad minner om at Skiforbundets folk ikke er fagfolk på dette området:

- Vi er ikke kjemikere, vi er ikke toksikologer - vi har ikke den faglige tyngden. De undersøkelsene som er gjort av STAMI og Folkehelseinstituttet ligger offentlig tilgjengelige, men kanskje burde NSF og jeg ha gjort en bedre jobb i å få det bedre ut til folket. Det går det ikke an å argumentere mot.

PÅPEKER: Knut Nystad, tidligere smøresjef for langrennslandslaget, påpeker at verken han eller noen andre i forbundet er kjemikere. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
PÅPEKER: Knut Nystad, tidligere smøresjef for langrennslandslaget, påpeker at verken han eller noen andre i forbundet er kjemikere. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Nystad mener også det kan diskuteres hvem som er ansvarlig for å få ut informasjon:

- Er det NSF, er det produsenten, er det butikkene, er det vi som reiser rundt hele vinteren, er det ledelsen? Svaret er sikkert: ja, alle. Så der har vi sikkert gjort en for dårlig jobb. Jeg har forståelse for at folk føler de har fått for dårlig informasjon.

Smøresjefen mener det må komme fram at internt i NSF er all informasjon fra undersøkelsene av smørerne tatt på alvor.

- Bakgrunnen for utvikling av smøretrailere og ventilering i arbeidsmiljøet er de nevnte rapportene. HMS for landslagets smørere har vært et prioritert satsingsområde, understreker Knut Nystad.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media