- Noen ville ta meg

FJELLHAMAR (Dagbladet): Frode Grodås (37) gjør et oppsiktsvekkende comeback i den norske landslagstroppen. Mannen med 48 landskamper har mye å revansjere.

- Jeg hadde en lang prat med meg selv før jeg bestemte meg for å bli med, sier Grodås til Dagbladet.

Minnene fra en lang landslagskarriere er mange. Men det er ikke til å komme bort fra at de negative skriveriene rundt Grodås' siste landskamper i 1998/99, har preget det inntrykket folk flest sitter igjen med.

- Ikke at jeg følte det var en heksejakt, men det var noen som var ute etter å ta meg blant kollegene dine i pressen. Folk vil sikkert nekte for det, men jeg vet at det var sånn.

Grodås' siste landskamp, mot Estland vinteren 1999, ble et mareritt.

Langt nede

- Huff, jeg vil egentlig ikke rippe opp i det. Det ble min dårligste landskamp. Jeg gjorde to tabber, og burde aldri reist ned for å spille kampen.

Grodås slet på den tida benken i Schalke 04, og var bitter på motgangen og skadene. Treningskampen mot Estland gikk i Israel, midt i oppkjøringsperioden til vårsesongen i Bundesliga.

- Jeg var langt nede på den tida. Det var nok den perioden i tida mi i Schalke der jeg var mest skuffa over situasjonen, sier Grodås ettertenksomt.

Presset ble nesten uholdbart. I en periode etter kampen mot Estland, ville ikke Grodås snakke med norske aviser.

- Jeg har lagt alt dette bak meg nå, og er ingen elefant som går og husker på ting lenge, humrer han.

- Men de siste åra på landslaget var ikke morsomme. Jeg følte ikke at jeg ble vurdert for det jeg gjorde. Etter at jeg mista plassen på laget til Chelsea, spilte jeg fortsatt bra på landslaget. Men istedenfor å glede meg til å komme på samlinger, så ble det bare tøft å takle presset som ble satt på meg.

Skeis med Ruud

Mannen som satte Grodås ut av laget i Chelsea var Ruud Gullit.

- Får jeg spille mot Nederland, håper jeg han ser kampen, he, he. Kulturforskjellen var så stor mellom meg som nordmann og han. Jeg husker en gang da Gullit kom inn i styrkerommet der jeg og Erland Johnsen pumpet jern. Han bare så på oss, ristet på hodet og ropte «crazy Norwegians». Han skjønte ikke vitsen med å trene styrke.

Da Grodås ble solgt til Schalke etter VM i 1998, var han førstekeeper i sesongens første kamper. Så brakk han fingeren på landslagstrening i ball-lek med trener Erik Thorstvedt. Det ble innledningen på tre års benkesliting. Nå er han tilbake i Norge, som solid sisteskanse i Hønefoss.

Bare 34 år

- Jeg tar dette året, og en sesong til. Så får vi se hvor lenge jeg er motivert. Alt ligger i hodet.

- Med Myhre ute, og i en usikker klubbsituasjon, så ligger jo veien åpen for deg som norsk førstekeeper. Det er bare to år til EM?

- Ja, he, he. Man kan ikke utelukke noen ting.

Om sin relativt høye alder sier Grodås følgende:

- Målt i effektiv spilletid er jeg vel neppe mer enn 34 år. Kroppen har mye å gå på. Som sagt: Det meste ligger i hodet.

Foran comebacket på Norge er Grodås spent.

- Jeg skal gå inn der og være meg sjøl. Jeg skal i alle fall bidra som pokker på treningene. Jeg vet hva jeg står for.

FØLTE SEG FORFULGT: I perioder har Frode Grodås vært langt nede - og langt utenfor førsteelleveren. I en treningskamp mot Estland gikk alt galt, og siden har han ikke vært på Nils Johan Sembs lister.