Nøklene til paradis er i gode hender

Hva om de som tilsynelatende ikke har noe som helst, plutselig står med nøklene innenfor porten til paradis?

HAI PHONG (Dagbladet.no): Snart skal de bygge et lite lokalt bakvendtlandt rundt det inneklemte huset til Mor og Kone-klubben her i Doson. Forstaden helt ute ved stranda til millionbyen Hai Phong blir laboratoriet for et annerledes sosialt prosjekt:

Hva skjer med omgivelsene når de utstøtte får det aller beste?

Kan et sosialt gode snu opp ned på den sosiale rangstigen? Eller enda bedre; få folk til å legge vekk stigen og se hvert enkelt menneske med de samme behovene og den like verdien?

Doktor Cam tror det. Det er hun som har sendt oss hit til Hai Phong, og plassert oss på stuegulvet midt i en gjeng med mødre og koner til HIV-smittete for å høre.

Stort lenger er ikke forsøket kommet.

FØRST OM noen måneder er fotballbanen i området på plass. Det er da ungene til kvinnene rundt oss skal få det beste; ballene, draktene og treningene gitt med omtanke til et lag med HIV-smittete barn, men med romslig plass til så mange andre unger fra strøket som mulig slik at alle, alle får se at fotball bryter grenser.

I et land der barnefotball aldri er blitt prioritert, er sånt kulturrevolusjon på grasrotnivå. Forhåpentligvis starter forsøket en lokal gressbrann. I bakvendtlandet Hai Phong skal de syke som ble skjult i skam for et par år siden, stå ved porten til det nye ballparadiset og ønske de friske ungene velkommen inn.

DOKTOR CAM har vært med på å utvikle dette pionerprosjektet. Som Aids-eksperten i Kirkens Nødhjelps Vietnam-arbeid har hun brukt flere ulike sosiale verktøy for å gjøre sykdommen så åpen at det er mulig å bekjempe den. I den vidunderlige kommuniststaten Vietnam var HIV inntil ganske nylig bare et sosialt onde som stigmatiserte ofrene sine. Nå går det an å stå fram som syk uten å bli fordømt:

KLUBBNØKLER: Her inne i Mor– og Kone-klubben i Doson forteller prosjektlederne fra Kirkens Nødhjelp at medlemmene snart skal få nøkler til et nytt fotballanlegg. Til høyre ser vi bakgatene i Hai Phong. De tiltrekker seg turister og der blir HIV spredd i stadig raskere takt. Foto: BJØRN OMAR EVJU
KLUBBNØKLER: Her inne i Mor– og Kone-klubben i Doson forteller prosjektlederne fra Kirkens Nødhjelp at medlemmene snart skal få nøkler til et nytt fotballanlegg. Til høyre ser vi bakgatene i Hai Phong. De tiltrekker seg turister og der blir HIV spredd i stadig raskere takt. Foto: BJØRN OMAR EVJU Vis mer

- Myndighetenes statistikk teller drøyt 120 000 HIV-smittete. Det er sannsynligvis bare toppen av et isfjell. Testingen er dårlig og velstandsøkningen drar med seg stadig større smittefare, sier Cam.

- Familieverdiene våre blir svakere i takt med den materielle veksten. Vi skifter bosted oftere og prøver nye fellesskap. Denne sosiale endringen har gjort at HIV-veksten har flyttet seg fra de lukkete dopmiljøene til vanlige familier. Først nå ser myndighetene forandringen, men å finne gode mottiltak tar tid.

DEN VEVRE legen vil helst ikke vente. Hun vil forandre nå. Kirkens Nødhjelp har jobbet med HIV i landet i over et tiår og systematisk gått rett til de svakeste med arbeid ute blant de etniske minoritetene på landsbygda, i fengslene, mot mishandlete i hjemmene og tett ved sykesenga. Hele tida har målet vært å gi verdighet til liv som andre ikke tillegger særlig verdi:

- Forandringene går for sakte. Vi må dytte på, sier Cam, og så begynner hun å snakke om noe hun tror ikke vet noe særlig om:

- Jeg liker egentlig ikke sport, men vietnameserne flest er helt gærne når det gjelder fotball. På det viset kan fotballen åpne dører i samfunnet. Det gjelder bare å bruke den. Tror du at sport bare er sport, skjønner du ikke kraften i det vi driver med, sier hun og forteller på noen setninger at hun har skjønt mer av idrett enn mange av de som driver med den.

NÅ ER også kvinnene rundt oss tent på ideen.

I en snau time har de forklart hvordan det er å være pårørende til HIV-syke, hvor bra det er å samles på Mor og Kone-klubben for å støtte hverandre og hvor tøft det er for ungene deres å bli knyttet opp mot sykdommen.

Den lokale formannen i kvinnepartiet har for det meste ordet. Tett samarbeid med den politiske ledelsen er en nødvendighet for å lykkes i hjelpearbeidet. Rett utenfor ringen sitter den utsendte fra det hemmelige politiet for å overvåke samtalen med utlendingene. Sånn blir ikke statsmaktens kontroll så hemmelig likevel.

VERRE ER det med fotballens mysterier.

Kvinnene blir utfordret til å gå inn som ledere på det nye fotballprosjektet, men stusser litt både på passende klesdrakt og manglende kunnskap.

- Vi har jo aldri spilt fotball. Hvordan kan vi være trenere, spør en.

Svaret kommer som vanlig direkte fra Phuong, sjefen for Football for All som leder møtet.

- Dere farter jo rundt og snakker om HIV til alle. Men hva kunne dere egentlig om HIV før dere begynte her i klubben, spør han, og spørsmålet får kvinnene til å le.

- Når gjestene fra Norge kommer tilbake om to år, er dere topptrenere alle sammen, melder Phuong.

- Nei, gi oss to måneder. Det holder, fleiper jentene.

MEN I hjørnet sitter en liten kvinne og gråter. Jeg spør ikke hvorfor. Noen ganger er det ikke engang plass til det aller minste spørsmål fordi virkeligheten er så åpenbar. Du finter ikke vekk HIV på en ny grusbane.

Noen timer før hadde vi møtt denne virkeligheten i en stue inne i byen. Sjefen for Kirkens Nødhjelp sitt arbeid i Hai Phong hadde tatt oss med til en av de mange selvhjelpsgruppene som de har startet for å dytte fram forandring.

Det er disse gruppene som i løpet av noen år har løftet HIV ut av skyggen. Midt i en trivelig dagligstue en varm lørdags ettermiddag er lyset grelt; seks voksne HIV-smittete og en av ungene deres samlet for å fortelle om hverdagen siden siste samling.

Da hadde de vært sju voksne. Nå var en til død av sykdommen.

DET ER Quynh som er vert; en beskjeden mann tidlig i trettiåra. Da han fikk sykdomsbeskjeden i fjor, ville ikke foreldrene hans ha noe mer med ham å gjøre.

- Vi tok ham inn i gruppa, pratet ut og gikk tilbake til foreldrene. Sammen overbeviste vi dem om at det går an å leve tett videre på tross av denne sykdommen, forteller Sau.

Hun snakker mest. Sau er lokal kjendis; jenta som gjennom store avisoppslag og bred TV-omtale ga HIV et ansikt i byen, og som brøt tausheten. Hai Phong har de siste årene levd godt på turistindustrien rundt de praktfulle strendene og ville helst ikke minne utlendingene om at barbesøk med noe i tillegg fort kunne få en annen pris. Etter at Sau stod fram, er hele regningen presentert. Turistbyen er stedet der smitten spres raskest.

MEN DETTE er også stedet der godheten smitter.

For det er ikke selvhjelpen som er det store temaet på stuegulvet til Quynh. De seks kjenner hverandre; sjokket er over; skammen blitt igjen i mørket.

I stedet sitter de som vanlig og snakker om hvordan de siden sist har klart å hjelpe andre syke. Det er hele tenkningen bak denne selvhjelpen: Gjør de HIV-smittede i stand til å stå fram og ta vare på hverandre.

Flere kvelder i uka sitter de ved sykesengen til Aids-pasientene i byen for å trøste og stelle:

- I starten ble vi sett rart på av pleierne. De trodde vi var ute etter penger. Frivillig pleiearbeid er ikke vanlig i Vietnam, men de trengte hjelpen. Da de skjønte at vi ikke krevde noe for å være der, ble vi tatt godt imot. Det er ikke hender nok til å gjøre jobben for de døende på sykehusene, sier Sau.

SÅ VAR altså bakvendtland på plass allerede før den første grusbanen er blitt bygd i Hai Phong - storbyen der de livstruende HIV-syke hjelper de Aids-syke som snart skal dø.

Det er ikke sånn helsestell fungerer hos oss, men etter å ha hørt en stund på hva de fortalte om pleiejobbene sine, føltes det uvante riktig.

I Hai Phong er nøklene til paradis i gode hender.

• Her kan du hjelpe HIV- og Aids-rammede barn. Registrer deg som bøssebærer og gå årets viktigste søndagstur 21. oktober.

SMITTEKART: Oversikten over Kirkens Nødhjelps sine husgrupper i Hai Phong forteller om en by rammet av HIV-epedemi.
HIV-ANSIKTET: Sau stod fram som HIV-smittet og gjorde det mulig for andre i Hai Phong å snakke om den unevnelige sykdommen.
ET VARMT HUSMØTE: I Hai Phong er det de HIV-smittede som steller de aids-syke. Her planlegger husgruppa jobbingen videre.
TIL UNGENE: Det er ungene til disse HIV-smittede mødrene som skal få sjansen til eie en sjelden leke: Sin helt egne fotballbane.
BRUKER FOTBALL: Doktor Cam kan lite om sport, men har skjønt alt likevel.