Nordlie bra nok for seriegull

Ett poeng på Viking Stadion kan være gull verdt.

BRANN STAKK fra Lillestrøm med to poeng i løpet av runden, men ennå er det såpass mange kamper igjen i Tippeligaen at ikke alt bare er enkel matte. Sånn ser ett poeng borte mot Viking vel så viktig ut som tre hjemme mot Sandefjord.

Eller i det minste måten det kom på:

** For anledningen var Tom Nordlies LSK på sitt absolutt enkleste.

Det er grunnen til at laget bare har sluppet inn 14 mål i løpet av sesongen, og spiller som en klubb som vinner til slutt.

I HVERT FALL periodevis.

For heller ikke LSK basert på en stram forsvarslinje, tungt arbeid på midten og angrep via rettest mulig vei framover, holder tvers igjennom.

Sannsynligvis er sesongens lavmål allerede unnagjort, men også i løpet av denne konsentrerte arbeidsøkta i Stavanger glapp det underveis. Etter pause forsvant presset på midten, og hjemmelaget fikk et trykk som burde ha gitt alle tre poengene.

ELLER kanskje var det mest Viking som løftet seg et hakk i andreomgangen gjennom trener Uwe Rösler vellykkete trekk ved å la Alexander Ødegaard skaffe noen meter mer bredde på venstrekanten?

SLÅR HJUL MOT GULL: - Tom Nordlie og LSK er kalde nok for seriegull, skriver Esten O. Sæther. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX
SLÅR HJUL MOT GULL: - Tom Nordlie og LSK er kalde nok for seriegull, skriver Esten O. Sæther. Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Vis mer

Det var sånn Tom Nordlie selv så skiftet i denne kampen:

- Etter pause var Viking ganske enkelt best, sa han, uten helt å tenke på at det utsagnet også fortalte hvorfor Lillestrøm Sportsklubb fortsatt ser ut som en lei utfordrer for Brann i kampen om seriegullet:

** For det er bare de godt organiserte lagene som står imot bedre motstandere.

Og der framstår LSK flinkest i Tippeligaen.

FØR SESONGSTART var det innkjøpene som løftet Kanarifuglene opp i svak favorittposisjon. De er fortsatt gode, men det er helheten som holder lengst.

I sesongstarten var det Nordlies offensive 4-3-3 spill som fungerte; nå er det den tette defensive organiseringen hans.

Begge deler minner om Tom Nordlies største trenerdager med Start, men der skygget den voldsomme intensiteten i spillet ofte for trenerens egen kynisme. Med et litt tyngre, fysisk mannskap er det blitt lettere å se hvor resultatorientert sportens selvvalgte klovnetolker egentlig er.

I innspurten ledes LSK av en trener som mester å spille på resultat.

FORELØPIG HAR Kanarifuglene ledet an i de siste ukenes debatt om nivået i Tippeligaen. Det kunne knapt vært annerledes idet klubben som skiftet trener for å ta steget ut i Europa, snublet før den nådde dørstokken mot et amatørlag på tilnærmet 2.divisjonsnivå.

Det er nettopp amatørskap som er kjernen i nivådebatten. For hvordan skal vi unngå at en norsk toppserie med mer forretningspreg enn noen gang, søler bort pengene på en sportslig ledelse som ikke forvalter det beste i vår hjemlige klubbtradisjon?

FOR 10 år siden var de norske toppklubbene fattige, men spillemessig velstrukturerte. Nå er de forholdsvis velstående, men for tilfeldige i selve fotballen sin.

Da er det ironisk, at det nettopp var LSK som plumpet sportslig i høst. For det er ikke noe tilfeldig hverken med fjorårets trenerskifte eller Tom Nordlies fotballfilosifi.

LSK-INVESTOR Per Berg valgte nettopp Nordlie i stedet for Uwe Rösler for å få den lille ekstra strukturen som skulle løfte klubben i hans hjerte. Berg er en av de investorene som ikke bare har hjerte for hjemklubben sin. Han har også fotballhjerne til å få noe ut av sparepengene.

Derfor hentet han ikke Tom Nordlie for å få mer klovneri på sidelinja på Åråsen, men for å skape orden og resultat på banen i hver eneste LSK-kamp.

TIL NÅ har resultatet bare blitt sånn passe på grunn av fiaskoen i Europa-cupen, mens den vrakete Rösler egentlig har levert mer enn forventet som trener for Viking i Stavanger.

Men ingen serie måles sju runder før slutt. Foreløpig dreier det seg om mest om følelser, og der virker den mest kyniske treneren nærmest.

Tom Nordlie og LSK er kalde nok for seriegull.