VIDUNDERBARN: Jakob Ingebrigtsen (18) sprenger alle rekorder. Foto: Ulrik Pedersen/CSM/REX/Shutterstock
VIDUNDERBARN: Jakob Ingebrigtsen (18) sprenger alle rekorder. Foto: Ulrik Pedersen/CSM/REX/ShutterstockVis mer

Kineserne forundret over den norske idrettsmodellen

Norge blir kalt «vidunderbarnas land». Forbauser Sveits, Kina og Gjert Ingebrigtsen

Selv om mange kritiserer norsk barneidrett for å vente for lenge med å telle resultater og spisse satsingen, har Norge fått stempelet som «vidunderbarnas land». Paradokset vekker stor oppsikt.

Jakob Ingebrigtsen var 17 år da han i forrige måned ble europamester to ganger, henholdsvis på 1500 og 5000 meter.

Ingen i den alderen har klart det tidligere.

Magnus Carlsen var 13 år da han ble stormester i sjakk.

Også Carlsen var tidenes yngste på den tiden.

Martin Ødegaard var 15 år da han debuterte for det norske A-landslaget i EM-kvalifiseringen - som den yngste noensinne.

Ødegaard ble også tidenes yngste til å debuterte for selveste Real Madrid, 16 år og 158 dager gammel.

Alle har fått stempelet «vidunderbarn» i store idretter.

VIDUNDERBARN: Martin Ødegaard (19) sprengte alle rekorder, som her da han ble byttet inn for Cristiano Ronaldo og ble tidenes yngste Real Madrid-spiller. Foto: AP Photo/Daniel Ochoa de Olza
VIDUNDERBARN: Martin Ødegaard (19) sprengte alle rekorder, som her da han ble byttet inn for Cristiano Ronaldo og ble tidenes yngste Real Madrid-spiller. Foto: AP Photo/Daniel Ochoa de Olza Vis mer

Et unikt talent i en verdensidrett var også Edvald Boasson Hagen, som i sykkelmiljøet ble kalt den nye Eddy Merckx, trolig tidenes beste syklist. Casper Ruud har også vært i nærheten av denne kategorien i en verdensidrett som tennis.

I de ikke globalt sett så store vinteridrettene er også eksemplene mange på 2000-tallet, som Henrik Kristoffersen, Therese Johaug, Johannes Høsflot Klæbo, Johannes Thingnes Bø og Petter Northug, som alle hevdet seg mot senioreliten fra ung alder.

Sveitsisk fascinasjon av norske barn

Den sveitsiske storavisa Neue Zürcher Zeitung - en av verdens eldste tyskspråklige aviser, ansett som en utpreget kvalitetsavis - omtaler Norge med store ord i så måte:

«Landet av begavede barn» eller «vidunderbarnas land», skriver de.

VIDUNDERBARN: 13 år gammel sjokkerte Magnus Carlsen, her i duell med Gary Kasparov, en hel sjakkverden. Foto: Omar Oskarsson / Morgunbladid / SCANPIX
VIDUNDERBARN: 13 år gammel sjokkerte Magnus Carlsen, her i duell med Gary Kasparov, en hel sjakkverden. Foto: Omar Oskarsson / Morgunbladid / SCANPIX Vis mer

Det kan synes som et paradoks at Norge får denne tittelen, spesielt for alle de som har kritisert tilnærmingen til barneidrett i Norge.

Barneidrettsbestemmelsene til Norges idrettsforbund sier nemlig at resultatlister ikke skal benyttes for barn under 11 år.

Kontrastene til en rekke andre land er store, hvor idrettsbarn plukkes ut i tidlig alder og blir forsøkt formet til verdensstjerner.

At Norge ender opp med mange av de beste idrettsutøverne likevel målt i resultater opp mot innbygger tall - noe en rekke land lot seg fascinere over under vinter-OL i Pyeongchang - er én ting.

En annen er at Norge også får fram en uvanlig stor andel av de såkalte vidunderbarna i flere av verdens største idretter og sporter.

Hvordan er det mulig når vi venter så lenge med å telle resultater for barn og sette barneidrett i et system?

I fotball ser vi dessuten at Norge gjør det bedre på aldersbestemte nivå enn A-landslagsfotball, til tross for den massive kritikken om at vi spisser satsingen og topper lagene for seint.

Hva er svaret på dette paradokset?

- Kineserne lurer på hva vi holder på med

Tom Tvedt er president i Norges idrettsforbund. Til Dagbladet forteller han at spesielt kineserne har vært svært nysgjerrig rundt den norske idrettsmodellen den siste tiden.

- Det er ikke bare i Sveits de lurer på dette. Ikke minst i Kina er interessen stor rundt norsk idrett. Kineserne lurer på hva vi holder på med. De er veldig nysgjerrige på hvordan Norge kan vinne medaljestatistikken i OL foran land som Tyskland og USA. De forstår ikke hvordan det er mulig, forteller Tom Tvedt til Dagbladet.

- Det handler om forståelsen for hele mennesket, som ligger i bunn i den norske idrettsmodellen. Vi vil ikke koble barneidrett til toppidrett. De unge skal bli hele mennesker, gjennom gradvis mestring og trivsel, og gjennom å være en del av et fellesskap. I idretten skaper man vennskap for livet. Så blir noen toppidrettsutøvere som en konsekvens av dette fellesskapet.

Gjert Ingebrigtsen uenig

Suksesstrener Gjert Ingebrigtsen mener det blir feil å gi den norske idrettsmodellen æren for at Norge har fått fram så mange i kategorien vidunderbarn.

- Jeg tror ikke Norge har mer begavede barn enn andre land. Jeg kjenner ikke til at Norge har en modell som fremmer unge barn til å drive med toppidrett. De fleste er prisgitt ildsjeler og foreldre, sier Gjert Ingebrigtsen til Dagbladet.

- Det er heller en modell som favner alle. Alle skal med. Vi har en veldig god finansieringsmodell i bredden. Det er relativt unikt med dugnad og breddeklubber.

- Paradokset er for mange at Norge har flere purunge utøvere som oppnår toppresultater til tross for den norske idrettsmodellen. Er det på grunn av eller på tross av den?

- Den norske modellen har ingenting med resultatene å gjøre. Det er verken på grunn av eller på tross av. Verken Ødegaard, Carlsen eller Jakob - som blir trukket fram av sveitserne - er et resultat av den norske modellen. Det har med det spesifikke miljøet som de vokser opp i å gjøre. Til sjuende og sist koker ned det til små miljøer og hvordan de jobber, mener Gjert.

Dagbladet har tidligere skrevet om at den norske utøverstyrte treningsmodellen kontrasterer den mer trenstyrte modellen i land som eksempelvis Russland, Tyskland og Sør-Korea. Det har Johannes Høsflot Klæbo, Magnus Kim og Marcus Kramer vært tydelige på.

- Foreldrene styrer

Gjert Ingebrigtsen sitter ikke med det samme inntrykket fra friidrettsmiljøet.

- Jeg tror de fleste vestlige land har en struktur som er utøverstyrt og lystbetont. Jeg tror ikke Norge skiller seg ut der. Det er mye foreldre som står bak i friidretten, også i andre land, sier pappa Ingebrigtsen og nevner blant annet OL-vinneren på 1500-meteren fra 2016, verdens to beste stavhoppere, samt en rekke norske eksempler fra andre idretter, som familiene Aamodt, Kristoffersen, Ødegaard, Carlsen, Klæbo, Northug, Iversen, Håland og Sørloth.

- Hva skyldes det?

- Foreldrene har muligheten til å være enda tettere på sine barn. I de fleste tilfellene har de inngående kunnskap om sporten, og så kjenner de sine barn så godt at man tolker signaler rett og forstår hva som skal til, forklarer Gjert Ingebrigtsen og presiserer:

- Men det er bra vi har den norske modellen, som gir barn sunn aktivitet i trygge rammer.

Tvedts hyllest av norske foreldre

Tom Tvedt løfter fram den samme dugnadsånden og foreldrestyrte norske idrettsmodellen som et essensielt norsk suksesskriterie.

- Vi jobber for at så mange som mulig skal holde på så lenge som mulig. Våre beste utøvere kommer fra grupper som klarer å gjenskape seg selv og kulturer som vinner, som håndball, alpint, langrenn og roing. Det er inkluderende miljøer med forbilder som inspirerer, sier idrettspresidenten til Dagbladet.

- Idrettslagene og klubbene drives av fedre og mødre som trener barn på dugnad. Det er vanskelig for kineserne å forstå, altså at de gjør dette uten å få lønn. Ordet dugnad finnes ikke på engelsk. Kineserne stusser over den norske modellen, forteller Tom Tvedt.

Norge hjelper Kina

Presidenten i Norges idrettsforbund synes det er spennende at de samme kineserne forsøker å lære av Norge.

- Det er spennende å dele kunnskap med Kina. De er åpne for å lære om hvordan vi tenker. Det handler om at leken bevares i et fellesskap hvor man styrker gleden ved å drive med idrett. Og de som bestemmer seg for å prøve å bli best, etter å ha fått denne bakgrunnen, de gjør det fra hjertet. Ungdommene bestemmer selv og tar valgene fra sitt ståsted, ikke andres ønsker, sier Tvedt.

- Hvis man holder på med en idrett innenfor trygge rammer og øver ofte nok, så blir man god. Så enkelt er det. Barna får utvikle seg i sitt tempo. Det kommer fra hjertet, og det fungerer mot de beste i verden. Det ser vi på medaljestatistikkene. Ekstra gledelig er det at Norge også markerer seg i verdensidretter, som for eksempel friidrett og svømming. Husk på at det bare bor 5,4 millioner her.

Kjærligheten til idretten

Den lystbetonte norske modellen - hvor den indre drivkraften, kjærligheten til idretten, løftes framfor ytre press og strukturer - tror Tom Tvedt er svært viktig, slik Johannes Høsflot Klæbo, Magnus Kim og Markus Cramer tidligere har vært inne på overfor Dagbladet.

- I andre land topper de lag tidlig og teller resultater fra ung alder. Det gjør ikke vi. Barn vet uansett hvem som er best og vinner, men forskjellen er at foreldre ikke blir like opptatt av tabeller og slikt. Fokuset blir på trivsel, lek, mestring, utvikling og fellesskap, sier Tvedt.

- Det gjør at man gjerne holder på lenger. Før var en 32-åring som holdt på med toppidrett gammel. Nå holder mange på til de er 40 år. Motivasjonen kommer fra hjertet med den norske idrettsmodellen. Det er bare er et fåtall toppidrettsutøvere som tjener spesielt godt. Vi ser eksempelvis i NM i langrenn hvor mange som stiller opp og går for klubben sin, hjertet sitt og sin tilhørighet. Det er flott å se.

- Alle får holde på i sitt idrettslag, uansett utgangspunkt. Vi har samarbeid mellom den olympiske og paralympiske komité, mellom olympiske og paralympiske utøvere. Der trener Birgit Skarstein og Olaf Tufte sammen. Begge sier at de får like mye tilbake som de gir. Det er gullet vårt og gjør meg så stolt.

Presidentens fanesak

Tom Tvedt er svært opptatt av bredden og de svakeste i ei tid da norsk toppidrett får mye positiv oppmerksomhet,

- En fanesak for meg er at vi sørger for at også de som sliter økonomisk får drive med idrett. Det er ikke alle som har råd til å være med. Hele norsk idrett, fra idrettslag, via særforbund til idrettsforbund, må samlet jobbe med å redusere kostnadene ved deltakelse i idrett. Vi kan selv gjøre det billigere å være med. Samtidig må vi jobbe for å forbedre rammevilkårene for organisasjonen, varsler idrettspresidenten overfor Dagbladet.

- Da må vi sørge for å legge til rette og bygge nok anlegg. Og vi må sørge for at det er gratis for barn og ungdom å bruke disse anleggene til trening i idrettslaget. Om det ikke er plass til alle, havner vi en lei situasjon hvor noen skyves ut.

Han vil nå ut til enda flere av de med lavinntekt.

- Samtidig er det over 100 000 barn i Norge som lever i familier med vedvarende lavinntekt, og som trenger særskilte, målrettete tiltak. Det handler ikke om mer penger til idretten. Vi vil at det skal finnes et kontaktpunkt i kommunen som speiderlederen eller treneren kan kontakte direkte der idrettslaget eller speideren ikke selv makter å omfordele kostnadene. For å dekke «Olas» deltakelse på speiderleir eller «Karis» treningsdrakt, må det finnes en liten sum penger i hver kommune eller bydel som direkte kan sikre deltakelsen til Ola eller Kari, sier Tvedt.

- Vi er eneste organisasjon som har samlet den olympiske og paralympiske organisasjonen. Sverige har til sammenlikning fire ulike organisasjoner. Det er bare Norge som har alt samlet i ett. Når det er sagt, snakker vi på de andre fokusområdene gjerne om en nordisk idrettsmodell.