PRODUSERT I NORGEMarkus Henriksen er en svært god grunn for å følge med på Tippeligaen videre selv om et par utenlandske stjerner skulle forsvinne. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
PRODUSERT I NORGEMarkus Henriksen er en svært god grunn for å følge med på Tippeligaen videre selv om et par utenlandske stjerner skulle forsvinne. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

Norge er et lite land i verden

Men fotballen vår er likevel ganske ok når den får fram spillere som Markus Henriksen.

||| DET er mye å diskutere rundt nivået i norsk elitefotball, men nivået i Tippeligaen påvirkes uansett av en konstant faktor:

•• 5 millioner nordmenn utgjør et ganske begrenset kommersielt marked.

Dette er utgangspunktet for at de beste klubbene våre befinner seg forholdsvis langt nede på sportens næringskjede, og at Tippeligaens mest lysende stjerner som regel skinner som en middels god lyspære; altså et par års tid.

DA er bare alt som det gjerne er når FC København vil bruke litt av forrige ukes 100-millioners pott til å utkonkurrere Rosenborg på innkjøpsmarked og sikre seg Starts begavete costaricaner Christian Bolanos. FCK er for tida både Nordens beste og rikeste klubb, og kan handle deretter.

På samme vis må Rosenborg akseptere at Anthony Annan nedjusterer sine egne drømmer om å spille i Premier League, og heller velger pengene i Galatasaray og tyrkisk fotball. Tyrkia er blant denne sportens mest framgangsrike nasjoner med et internasjonalt gjennombrudd som startet med seieren over Drillos i den siste VM-kvaliken i 1993 og ellers henger nøye sammen med den materielle utviklingen i et land med 70 millioner innbyggere og verdens tjuende største økonomi.

DET er disse økonomiske rammene på toppfotballen vår som eliteklubbene stadig utfordrer med sterkt vekslende hell. Også her er Bolanos og Annan ok eksempler.

Begge kom til Tippeligaen på slutten av pengeboomen i norsk klubbfotball. Da hadde de beste lagene våre i en periode tilbudt spillerlønninger som plasserte Norge svært gunstig i konkurranse med ellers harde konkurrenter som seriene i Danmark, Sverige, Sveits og Østerrike.

Dette viste seg å være et kunstig høyt nivå som klubbene egentlig ikke hadde økonomi til å bære. I både 2008 og 2009 gikk Tippeligaen totalt sett med store underskudd.

FOR ikke å snakke om IK Start der det økonomiske spillet rundt nybygde Sør Arena har vekslet såpass de siste årene at du skal ha mer enn lokal interesse for å henge med. Men uansett hvordan de lokale flytter brikkene mellom Sørlandets hjerteklubb, en vennlig Kristiansand kommune eller mer enn fotballinteresserte banksjefer, kommer de ikke utenom at regionen har en finansiell begrensing også for videreføringen av elitefotballen.

Det er denne begrensningen som gjør det ganske meningsløst av hjemmefansen å pipe ut Christian Bolanos i hans siste kamp i Kristiansand. Det går an å avslutte oppholdet i byen smartere, men en leiesoldat er nettopp bare det. Altså en som slåss for deg akkurat så lenge ingen andre betaler ham mer for tjenestene.

DET er derfor det gjelder å flytte blikket fra de innleide til de opplærte. Nettopp Start pleier å være flinke til det. Tradisjonelt har klubben en offensiv tilnærming til sporten som gir de unge og vågale en ekstra sjanse, og som på det viset kjapt løfter nivået. Sånn har det nesten alltid vært underholdende å se på Start.

Sånn var det også i går mot RBK. Sjelden er trøndernes defensive utfordringer blitt klarere vist av et hjemlig lag enn i store deler av kampen da sørlendingene både med og uten Bolanos presset opp tempoet i lengderetningen. Starts kontringer er fotballspill av stor klasse, og enda en påminnelse om at mye kan gjøres på treningsfeltet selv om klubbkassa er slunken.

AKKURAT DET vil felleskassa i Tippeligaen være uansett. Nye leiesoldater vil komme og gå, og det er greit nok. Nivået over tid bestemmes uansett av talent -og ferdighetsutviklingen i alle de norske klubbene.

Det var derfor dette var en god serierunde for norsk toppfotball selv om den skulle bli den siste for så flotte fotballspillere som Christian Bolanos og Anthony Annan. En serierunde kan ikke være annerledes når en trøndersk 18-åring lager mål som den direkte innsiden i nærmeste kryss som snudde kampen for Rosenborg på Sør Arena.

Markus Henriksens eventyrsesong har ikke så mye å gjøre med et begrenset norsk fotballmarked.

Derimot med alt det som utvikler egne norske fotballspillere og en artig Tippeliga.